Da vi syklet fra Nordkapp til Skjeberg sommeren 2006 (Litt kort fortalt fra en litt lang sykkeltur), lot vi oss inspirere av nordnorsk natur, og skrev et dikt:
Anders tror at Finmark er flatt
bortsett fra når det er bratt
Vi har ingen vidder sett,
her er det bakkete rett og slett
Finnmarksmyggen suger
den ligger ikke i lyngen og ruger
1 500 høydemeter hver sjette mil
vi burde heller kjørt bil
Utlendinger på sykkel møter vi stadig
med dem går det ikke radig
Vind og regn
gjør veien sein
Sliten og matt
hver bidige natt
Støl i bein og armer,
men kaffen langs veien varmer
Våte klær som er svett
putter vi inn i et telt som er tett
Stive nakker og knær som knirker,
men syklene virker
Vi har slitt og slitt
bare for å rekke et sykkelritt
– heldigvis var det bagagefritt
I år kom Anders i mål og var hel
til og med sykkelen var i en del
Tweet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar eller hilsen til oss!