Ingen enkel Kjerring: Kajakk rundt Stad

Kajakkene ligger klare - vi venter på været på Måløy

Å padle kajakk rundt Stad i stiv kuling er på alle måter uaktuelt. Selv vikingene foretrakk å trekke båtene sine over land istedenfor å ta sjøveien, og Stadhavet er regnet for å være et av de mest værharde stedene langs norskekysten - vi lå derfor et par dager og ventet på været på Steinvik camping på Måløy. Dvs vi lå ikke og ventet på været, vi leide bil og kikket på noen severdigheter (Kråkenes fyr og Kannesteinen) og gikk på en 1000-topp (Sagetindan 1022 moh) mens vi ventet på været.

Utsikt fra Kråkenes fyr

Det er alltid vanskelig å vurdere når det er padlebart - særlig når vi ikke ser det området vi skal padle, men når værmeldingene sier stiv kuling, så er saken klar: Vi blir på land. Riktignok var det enkelte av våre med-camping-turister som ikke kunne forstå at vi lå og ventet på været; de hadde nemlig kjørt ut til Vestkapp (500 moh) og mente at det ikke så så ille ut... Tja, stiv kuling og 3 meter høye bølger med tilhørende refleksbølger fra bratte klipper ser nok ikke så skremmende ut fra en fjelltopp, men fra en kajakk....

Uansett - da meldingene om været forespeilet oss en roligere natt ved Stad, tok vi sats og la ut med våre røde kajakker kl 23.00 for en nattlig padlas rundt Kjerringa (- for det er bare turistene som kaller den for Vestkapp, vi sjøfolk vet at den egentlig heter Kjerringa og at det er ingen enkel Kjerring å ha med å gjøre).

En rolig kveld i Ulvesundet

Første etappe gjennom Ulvesundet bød på en stille og rolig padleøkt i blikkstille hav og en flott solnedgang. Vi gjøv løs på Sildegapet; en kryssing som skulle ta oss over til Stadlandet. Denne kryssingen bød egentlig heller ikke på store problemer, da vinden fortsatt holdt seg moderat og havet var rolig, men med lange og store dønninger fra nordvest. Dønninger er jo ikke teknisk vanskelig i kajakk og bør ikke by på problemer, men Birgit har en lei tendens til å bli sjøsyk av dønninger - og denne gangen var intet unntak. Alldeles grågrønn i fjeset kom hun seg allikevel over Sildegapet og inn til Hoddevika hvor lunsj kl 4.00 om natta stod på programmet.

Detaljer fra "vårt" lyseblå naust

At Birgit klarte å spise en halv Real turmat "Steinbitgryte med dillmarineret reker" på trammen til et lyseblått naust er intet annet enn en bragd.

Vårt neste mål var å padle forbi Kjerringa for deretter å søke ly i Honningsvåg. Vi vurderte det slik at det burde gå helt greit; litt vindfullt og litt bølgete, men ikke for mye. Vi legger alltid inn en sikkerhetsbuffer. Vi legger ikke ut viss det været vi ser er på grensen av hva vi klarer, men venter til vi mener at føret er såpass at vi hadde klart en dose med vind og bølger til. Det skulle vise seg at vi kom til å bruke opp bufferen vår denne gangen...

Grei skuring i starten

Det var greit i starten og vi padlet avgårde langs svarte og stupbratte klipper. Kjerringa så på ingen måte hverken innbydende eller tilnærmelig ut. Da vi padlet forbi Ervik fikk vi en dose med strømskavler som gjorde padlinga kaotisk - og våt. Vi padlet på; det er ikke uvanlig med vansklige padleforhold utenfor fjorder og bukter og vi tenkte at det ble nok bedre på andre siden. Den gang ei.

Langs Kjerringas klippevegger var det på ingen måte søndagspadling vi drev med. I ettertid kan vi nok anta at vi lå for nærme fjellveggene og antageligvis fikk verre bølgeforhold enn vi hadde trengt, men da vi var ute i havet grytidlig denne morgenen så det for oss ut som om vi hadde god avstand. En annen tabbe, som var helt klar for oss da vi padlet, var at solbrillene lå nedpakket. Sola stod opp mens vi strevde ute i bølgekaoset og sendte sine stråler rett i vår retning. Det er sjeldent vi ønsker oss skyer foran sola, men denne morgenen bad vi til værgudene om en sky. Vår bønn ble ikke hørt.

3 timer tok det oss å runde Kjerringa. På de tre timene var Anders ute på et par seriøse støttetak og vi var begge helt på grensen av vår padleevne - særlig etter at sola stod opp og blendet oss. Anders hadde caps'en sin på hodet, men med skjermen bak frem. Det sier kanskje litt om bølgeforholdene at han i løpet av tre timer ikke kunne ta hånda fra åra lenge nok til å snu capsen riktig vei. Det var rett og slett for mye kaos i for store bølger og litt for mye vind.

Honningsvåg - dagen derpå

Da vi kom i ly i Honningsvåg var vi begge overrasket over at vi hadde padlet 8 timer i løpet av natta. Vi hadde ingen begreper om tiden de tre siste timene og vi hadde konsentrert oss så mye om padlingen at tid, anstrengelser og frykt ikke hadde fått plass i hodene våre. Da vi var vel i land, derimot, sank adrenalinnivået og vi kjente hvor slitne, trøtte, tørste og sultne vi var og hvor anspente vi egentlig hadde vært.

Etter litt påfyll av vann og næring la vi oss til å sove i gresset rett ved vannkanten, trygt i le bak en molo. Flere timer seinere våknet vi i solsteiken og med tyske fisketurister som veivet fiskestengene sine i alle retninger rundt oss på alle kanter. De syntes at det var en strålende dag og at det var flatt hav...

Selvom det kanskje ikke ser helt slik ut, så er vi (dagen derpå) uthvilte og klare til nye padleøkter

Følg oss på Lynvingen FB-side for daglige oppdateringer og bilder
- se vår engelske foto-blogg for enda flere bilder fra turen: Lynvingen-photos

Tweet