Viser innlegg med etiketten Panama. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Panama. Vis alle innlegg

mandag 7. april 2014

Anders tester CS-gass (tåregass) på meg!!!

Skrevet av Birgit 6.4.2014 i Managua

CS-gassboks; en liten, hendig sak om man trenger å forsvare seg mot kjeltringpakk. Men pass på å ikke bruke den i motvind...

Dette er et litt forsinket blogginnlegg. Vi glemte jo rent hele episoden... Bakgrunnen for det hele er at Anders, i Pasto i Colombia, kom over en butikk hvor de solgte små hendige pepperspray og CS-gass (bedre kjent som tåregass)-spraybokser for selforsvar mot både kjeltringepakk og farlige dyr. Nå er det ikke slik at vi har følt behov for slike selvforsvarsmidler, men etter å ha møtt på diverse langdistansesyklister på vår vei som har brukt spray av ymse slag mot både bjørner, løshunder, kjeltringer og ransmenn, var vi vel litt påvirket og tenkte at sånne sprayer ville vi også ha; pepperspray mot farlige dyr og CS-gass mot farende fanter. 

En av de ikke-veldig-farlige løshundene i Peru
Sykkelveska mi etter det eneste ondsinnede hundeangrepet vi har opplevd

Her føler jeg at det er på sin plass å opplyse om at de såkalte farlige løsbikkjene i Sør-Amerika vanligvis ikke er spesielt farlige. Vi har bare opplevd dem som agressive i et avgrenset område i Peru (hvor en av dem beit hull i den ene sykkelveska mi: Fra Cuzco til Chalhuanca: Bare en tur ned til havnivå....). Den gangen utviklet Anders en metode for å skremme vekk bikkjepakket, nemlig å vise dem at man har en stein. Siden har vi sett at selv den mest mannevonde hunden stort sett lar seg stoppe med en sprut vann fra drikkeflaska, men man vet jo aldri - og gadgets er uansett veldig fristende...

Et ivrig, men ikke spesielt ondsinnet, bikkjepakk i Ecuador

Nok om nok og tilbake til poenget: Anders har vært utsatt for CS-gass før, på befalsskolen, og har fortalt meg at det svir - noe så veldig innmari mye. Det var vel ikke akkurat Anders sine ord, men meningen i det han sa var den samme. Jeg har en tendens til å synes at slike historier er interessante (sist gang jeg mente at Anders var heldig som hadde vært på sånne tøffe øvelser i militæret gikk det slik: Over Trollhetta med sekken full av vann). Denne gangen var Anders like hjelpsom som sist gang og tilbød seg å teste CS-gassen på meg.

En vakker dag da vi satt og spiste lunsj i en grøft et sted i Panama, gjorde vi plan til alvor


En vakker dag, da vi satt i grøftekanten et sted i Panama og spiste lunsj, gjorde vi alvor av planene, og her kan du se hvordan det gikk:





"Fun-fact" om CS-gass fra Wikipedia:

2-klorbenzalmalonitril er et kjemisk stoff som brukes til opprørskontroll, til militære øvelser og til personlig forsvar. Det betegnes ofte med det uformelle navnet CS eller også CS-gass. Ved alminnelig bruk er stoffet lite giftig, men sterkt og akutt irriterende. Effekten går som regel over i løpet av 30 minutter, men store doser kan gi langvarig virkning og i blant permanente skader på hud, øyne, slimhinner og luftveier. Det er kjent at eksponering for CS under visse forhold har fått dødelig utgang.

CS reagerer med sulfhydryl-grupper på organisk materiale det kommer i kontakt med. Dette fører bl.a. til reversibel deaktivering av enzymer der slike grupper spiller en rolle. Dette gir en sterk irriterende effekt som intreffer raskt, men samtidig lav toksisitet. De vanligste reaksjonene er:
  • Rennende øyne og nese
  • Brennende følelse i øyne, på hud og slimhinner i nese og svelg
  • Desorientering og svimmelhet
  • Milde til moderate pustevansker
4 mg/m3 gir umiddelbar virkning i øynene og i åndedrettssystemet. Dersom eksponeringen blir avsluttet raskt, er symptomene vanligvis over i løpet av 30 minutter.
Mindre vanlige virkninger er allergisk eksem, i noen tilfeller svært alvorlig, forverring av astma og blodig oppkast er også kjent. Det er ikke påvist alvorlige langtidsvirkninger av eksponering for CS, men det finnes lite forskning på området. Effekten varierer med dosering, men det er også betydelige individuelle forskjeller. Studier har vist at CS kan være mer eller mindre uten effekt på personer som er enten psykisk syke eller beruset av alkohol

CS-spray omfattes av Våpenlovens §§1b og 3e-f og er ulovlig å kjøpe og eie for privatpersoner. Sprayen brukes av mange politistyrker, deriblant i Norge, i massetjeneste, det vil si ordenshåndhevelse under demonstrasjoner, opptøyer o.l. Politiets bruk er i Norge hjemlet i våpeninstruksen. I andre land er det tillat for private å bruke CS til personlig bruk. Det er også et betydelig ulovlig marked for CS-spray både som offensivt og defensivt våpen. 

Militær bruk av CS ved utdanning og øving er i Norge regulert i Forsvarets sikkerhetsmanual og også underlagt NATO-standarder. Før personell utsettes for CS i feltøvelser skal det være opplyst om at CS kan bli brukt, gassmasker skal være tilpasset og bruken av dem skal være innøvd. Sikkerhetsavstanden til områder med sivil ferdsel er 800 meter.

CS er i konvensjonen om kjemiske våpen forbudt i krig.


Etterpå testet vi peppersprayen på Anders, men det viste seg at han ikke er så veldig dyrisk (den er beregnet på å skremme vekk dyr), og effekten var stort sett gjentatt nysing.


PS: Vi har en plan om å ruste ned før vi setter oss på flyet tilbake til Europa...


For flere bilder; sjekk Lynvingen på Facebook.






torsdag 20. mars 2014

Resten av Panama i en jafs

Skrevet av Birgit på Totobe Resort i Costa Rica, 20.3.2014




Panama ble unnagjort ganske radig. Det er ikke så mange veier å velge mellom dersom målet er å sykle gjennom Panama, og vi fulgte derfor, stort sett, PanAmerican Highway - kun med ett unntak: En liten omvei klarte vi å finne. Generelt er det ganske lett å sykle gjennom Panama; det er et lite land med en stor vei. Ganske varmt og litt kupert, men ellers ingen store utfordringer. Dvs ingen store utfordringer langs PanAmerican.... Vi vet at det absolutt finnes utfordrende veier i Panama også, det har vi selv erfart (Panama på tvers), men langs hovedveien er det ingen store utfordringer. Jeg tør nesten å driste meg til å påstå et det noen ganger nesten var kjedelig... Men noen bilder fra turen skal dere uansett få presentert!


Vel, da vi forlot Colombia, trodde vi at vi også la Sør-Amerika bak oss. Men her i Panama sier de at Sør-Amerika strekker seg helt til Panamakanalen, og vi måtte derfor sykle over den, på "The American Bridge"... Vel, alle har sine egne definisjoner å klamre seg til, men etter at vi krysset Panamakanalen har vi vel iallefall forlatt Sør-Amerika (for denne gang)

Panamakanalen sett fra "The American Bridge"

The American Bridge

Suvenirer og brua

Jeg og sykkelen med "idyllisk" utsikt over kanalen

100 km fra Panamakanalen langs PanAm i Panama - og snart 21 000 km total sykkeldistanse


Fra vår lille omvei for å slippe unna motorveien en liten stund

Fra samme omvei

Om du, som meg, tidligere har trodd at cashewnøtter er nøtter på lik linje med for eksempel peanøtter, og at du, som meg, har lurt på hvorfor de er så mye dyrere enn de nevnte peanøttene i butikken hjemme, så kan jeg opplyse deg om at cashewnøtter ikke er nøtter i det hele tatt! Bildene under er av hhv et rødt og et gult Kasju-eple:



Og om du vil vite mer, så har jeg klippet og limt en snutt fra wikipedia som du kan opplyse deg selv med: 

Kasjutre (engelsk stavemåte også brukt i norsk: cashew, vitenskapelig navn: Anacardium occidentale; synonym: Anacardium curatellifolium) er et 10–12 meter høyt tropisk, treslag med spiselige, ovale eller pæreformede «falske» frukter (hjelpefrukter) som kalles kasju-epler. Kasju-epler har mykt og skjørt skall og egner seg derfor ikke som transportprodukt.
Kasju er mest kjent i Norge på grunn av de spiselige ca. 2,5 cm lange, nyreformede, frøene som kalles kasjunøtter eller cashew-nøtter. Hvert kasjueple har kun én kasjunøtt som ikke ligger inne i fruktkjøttet, men finnes i den mørke utveksten på undersiden av hjelpefrukten. «Nøttene» brukes både som snacks og som ingrediens i matretter, enten hele eller malte.


- og siden vi snakker om eksotiske frukter; her er en bananklase!

Fortsatt på omveien vår


Som en kuriositet kan vi nevne at bilene i Panama kun har nummerskilter bak. Og sykler har også nummerskilter

Svette og solkrem i skjønn forening. Panama er varmt!

Selv om vi stadig stoppet (vi prøvde å innføre "stoppe-for-å-kjøpe-noe-kaldt-å-drikke-stopp" hver 20. kilometer) og fylte på med drikke, ble vi ganske fort dehydrerte

Puh!

Det er ikke ofte at svetten bare renner rett ut av armen

Siste morgen i Panama. Min nakne sykkel poserer utenfor hostelet i David.




For flere bilder; sjekk Lynvingen på Facebook.





fredag 14. mars 2014

Panama på tvers

Skrevet av Birgit 13.3.2014 i David

Bratte bakker møtte oss i Panama


Etter vår idylliske "seiltur" over til Panamas østkyst, var vi glade for å kunne ta syklene fatt. Skipperen på seilbåten hadde riktignok bestilt bil til oss som vi skulle ta til Panama City (altså vestkysten). Men vi hadde jo sykler og takket nei til bil. Skipperen prøvde å overtale oss: Det er veldig bratt, sa han. Umulig å sykle, sa han... Så kom kokken og sa det samme.

Først trodde vi at dette var en bratt bakke
Jaja, vi har hørt det før: For bratt. For langt. For høyt.... Men vi har tross alt syklet Sør-Amerika på langs. Hvor bratt kan det egentlig være (Bratt skal det være... )??

Hvor bratt kan det egentlig være?? Vel, brattere enn dette ble det også


Hovmod står for fall, er det noe som heter. Det stemmer ikke alltid. Det stemte ikke denne gangen heller, men overmot står for slit. Det stemmer hver gang.... Så også denne gangen. Makan til bratte bakker!

Altså bakkene var forholdsvis korte. Veien var asfaltert og høyeste punkt var på under 450 moh. Og etter 40 km skulle vi ankomme Panamerican Highway, som jo skal være delvis ganske flat. Hvor hardt kan det være?

Virkeligheten møtte oss hardt og brutalt et par km fra kaia. Du snakker om bratt bakke. Vi tråkket med maksimal styrke på laveste gir og kom oss opp den første kneiken med melkesyre brennende i låra og svetten sviende i øynene. Vi kikket på hverandre og smilte. Vi tenkte at vi visste hva som ventet oss. Det kom til å bli tungt, tenkte vi, men ingenting vi ikke kan klare.

Det er tungt å sykle bratt, men enda tyngre å dytte bratt!!
Så ble bakkene lengre, brattere og tettere. Vi klarte ikke lengre å sykle opp. Full kraft på pedalene var på ingen måte nok og bakkene var så bratte at det var vanskelig å holde forhjulet på bakken (på tross av vesker på forhjulene). Det var bare en ting å gjøre: Dytte!

Det er tungt å sykle tunge sykler opp bratte bakker, men det er forferdelig tungt å dytte tunge sykler opp bratte bakker. Vi dyttet og pustet og svettet og dyttet.... Det er første gang vi har dyttet syklene opp asfalterte bakker.

Nedoverbakkene var like bratte og det er første gang jeg har vurdert å gå av sykkelen i en asfaltert nedoverbakke fordi jeg syntes bakken var for bratt... Nederst i bakken lot vi tyngdekreftene virke, slapp bremsene og suste plutselig nedover og rett mot neste oppoverbakke. Det var aldri nok flate eller lange nok moderate oppoverbakker til å ha tid til å gire, så syklene var i letteste gir. Vi suste altså ned siste del av en nedoverbakke og mot neste oppoverbakke - som var så bratt og kom så fort at det så ut som om man skulle kjøre rett i en fjellvegg. Jeg har aldri vært borte i så bratte bakker før. Men, vi kræsjet ikke, vi braste rett inn i neste oppoverbakke, mistet fart fortere enn fort og begynte å spinne i første gir. Beina gikk som trommehvirvler noen runder før vi plutselig hadde lav nok fart for at førstegiret skal virke. Så hadde vi et par tråkk på maks intensitet før vi mistet så mye fart og tråkkene ble så tunge at sykkelen ikke lengre syklet og det var atter tid for å dytte....

Puh! På toppen av en bakke, klar for nedturen.

Slik holdt vi på i 4 mil. Men vi greide det! Det var riktignok langt hardere enn vi hadde tenkt oss, men 4 mil er tross alt overkommelig. Så entret vi Panamerican Highway og hadde 2 mil med flatt og rolig nedoverbakke med litt medvind og en pen solnedgang å se på før vi fant et sted å sove for natten. Man snakker om kontraster! Det er noe av det som gjør sykkeltur så spennende. Vi hadde akkurat kommet oss av seilbåten og så sleit vi oss nesten dønn ihjel i bratte bakker i tett jungellandskap. Så hadde vi plutselig 27 km/t nesten uten å tråkke. Deretter var det bare å ta kvelden.


Neste morgen rant og vi hadde 6 mil med rolig og delvis tørt landskap før vi var inne i Panama City med sine skyskrapere og alt annet hva storbyer vanligvis har å by på. Vi hadde syklet Panama på tvers, noe som ikke er mer enn ca 12 mil, men for noen kontraster!

"Litt" regn skader da ingen. Men det skader ikke å gjemme seg under et tak heller...

I Panama City møtte vi igjen Adela og Kris samt mamma'n til Adela. Det var et hyggelig gjensyn og vi hadde to dager med dem i storbyen før vi trillet videre nordover. (Kris og Adela er ute på en 10 år lang sykkeltur som skal ta dem jorda rundt. De er nå i sitt 4. sykkelår og har syklet gjennom Midtøsten, Afrika og Sør-Amerika. Følg dem på Facebook: BikeTheWorld.pl).




Vi har krysset andre tynne land på tvers før. Siden vi er så glade i å ha prosjekter, finner vi stadig på nye prosjekter vi kan ha. Vi samler for eksempel på tusentopper og målet er å ha tusen av dem... Det prosjektet kaller vi for 1000 tusentopper (TTT). Vi hadde 77 før vi dro på sykkeltur, så vi har noe å holde på med når vi kommer hjem også... Vi samler også på Lange Land på Langs (LLL), og teller Norge og Chile i denne listen selv om vi egentlig ikke har syklet noen av dem helt og fullstendig på langs. Vi har også et TTT-prosjekt til, nemlig 10 Tynne land på Tvers, og det er her Panama på tvers passer inn. I dette prosjektet har vi Norge, Skottland (dvs viss vi bestemmer oss for at Skottland er et tynt land...) og Isle of Man samt Chile og Panama i forbindelse med sykkelturen vi er på nå.






For flere bilder; sjekk Lynvingen på Facebook.





søndag 9. mars 2014

"Seiltur" i Karibien: Cartagena i Colombia til Carti i Panama

Skrevet av Birgit 8.3.2014 i Penonome





Vi hadde 5 dager på en 56 fot katamaran ved navn Jaqueline. Vi satte seil i Cartagena og durte avgårde med full fres på motoren; derav "seiling". Det tok oss om lag 30 timer for fulle seil og full motor å komme til San Blas øyene, noen idylliske sand- og palmeøyer på Panamansk side. Der hadde vi noen dager med snorkling og det var fint! Den største opplevelsen var å snorkle i en diger fiskestim!

Videosnutter og undervannsbilder er tatt med GoPro Hero 3+ BE som jeg fikk av min kjære til jul. Videosnuttene ligger helt nederst i dette blogginnlegget og er, i all beskjedenhet, ganske kule!


Tre BMW'er fikk plass på dekk.

Jeg pleier å bli sjøsyk, men denne gangen tok jeg sjøsyketabletter, og det hjalp!

Kuna-flagget på plass.
Kunaene brukte dette flagget før tyskerne gjorde det beryktet.

Idylliske San Blas










- men det morsomste var jo å snorkle!

















Så var vi plutselig i Panama og det var bare å ta syklene fatt. Det var egentlig helt greit. Det var fint å slappe av på båt og snorkle og være på idylliske øyer, men akk så rastløs man blir etterhvert....

De kule videosnuttene:












For flere bilder; sjekk Lynvingen på Facebook.







Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...