Etter ca 150 mil på våre sykkelseter i Irland, er vi nå kommet rundt denne øya. Det finnes mange veier rundt Irland, og jeg tror at man kan nesten få runden så lang man ønsker. Vår runde ble, som sagt, på ca 150 mil. Det var en fin runde med fjellturer i Kerry County (i sør) og kysten av Nord-Irland som høydepunkter.
Vi valgte å sykle fra Larne, med klokka siden den dominerende vindretningen er fra sør til nord. Tanken var at vi skulle gjøre unna motvindssyklinga langs østkysten og spare medvindssyklinga til den mer værharde vestkysten. - Nå er jo ikke Irland spesielt værhardt i ordest hardeste forstand, og da særlig ikke om sommeren, men det blåser og regner nesten hele tida. Vi syklet således i regn og motvind ned hele østkysten, og i det vi dreide mot vest dreide vinden til vestlig, og i det vi skulle starte på vår medvindsetappe mot nord var det tid for væromslag som de kalte det på nyhetene. Væromslaget medførte at vi gikk fra å ha regn med sørlig, sør-østlig retning til regn med nordlig vind. Så syklet v halve medvindsetappen vår også i motvind.
Men en skigard kan ikkje vare evig, og selv motvinden gav seg og været stabiliserte seg på regn med solgløtt og vind fra sør. Så fikk vi noen euforiske medvindsdager. Etter Skottland på tvers og ¾ av Irland rundt i motvind, er euforisk det eneste passende ordet jeg finner for følelsen det er å bare suse avgårde, oppover som nedover, med vinden i ryggen. Vi blei jo til slutt slitne av dette også, da vi droppet alt som heter hvile og restitusjon, men det er en annen historie.
Ellers kan det rapporteres at Irland er usedvanlig kupert til å være så flatt, og at asfalten er usedvanlig ruglete. Det er nesten så jeg må ta av meg sykkelhjelmen i ærbødig respekt for veivesenet i dette landet; de har virkelig utnyttet potensialet for kupering til sitt ytterste. Alle veier som er så små at de heter noe med R og tre tall etter seg eller L og fire tall etter seg, er uten unntak tildels meget kuperte.De større veiene som heter noe med N og to tall etter seg kan også stort sett være moderat kuperte. De største veiene, som i utgangspunktet er forbeholdt dem som ikke gidder å sykle og som heter noe med M og et tall etter seg er stort sett rette og flate. Et av livets store mysterier er jo at alt er lagt opp til at de med bil har kortest og flatest vei.
Deretter kan det meddeles at Irland er grønt og fint og fullt av jordbruk, jordbruk, jordbruk, sauer, kuer, hester og sauer. Selv Connacht viste seg jo å ikke være spesielt goldt og øde. Drikken her er jo fantastisk (med Guinness, Smithwicks, Kilkenny og Bass i spissen), men det meste av maten er desverre dyppet i frityrolje og smaker deretter...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar eller hilsen til oss!