I Irland har katolikker og protestanter i lange tider stort sett levd i fred og fordragelighet med hverandre, kun avbrutt av perioder med splid og ufred. Ofte har denne spliden og ufreden en årsak som kommer utenfra og som gjør at skillet mellom de to gruppene øker.
På midten av 1600-tallet gjorde Oliver Cromwell sitt inntog i Irland. Han hadde allerede jobbet hardt for å avsette og dømme den engelske kongen til døden, og var nå interessert i å sikre at Irland forble en øy under engelsk herredømme. Cromwell var som seg hør og bør protestant og hadde fått for seg at katolikkene var en barbarisk og brutal gjeng som kvestet og lemlestet protestantene – katolikkene måtte derfor rett og slett fratas den innflytelse de hadde i Irland, eller aller helst rett og slett bare fjernes. Han sørget blant annet for å ta knekken på hele katolske bosettinger og utlovde i enkelte tilfeller rett og slett skuddpremie på katolske prester. Det ble ikke direkte forbud mot å være katolikk, men man kunne ikke vise sin religion i det offentlige rom. I tillegg ble omkring 12 000 katolske irer solgt som slaver.
Land eid av katolikker, (katolikkene eide omtrent 60% av landområdene i Irland på den tiden), ble konfiskert og gitt til engelske og skotske bosettere, Cromwells leiesoldater samt rikmenn som det engelske parlamentet stod i gjeld til. Et lite antall katolske landeiere fikk muligheten til å ta land i vest, nærmere bestemt i provinsen Connacht, i bytte for de landområdene de ga fra seg i øst. Landområdene i Connacht var goldere og mindre egnet til landbruk enn områdene i vest, og landeierne var følgelig mindre villige til å gjøre et slikt bytte. Cromwell skal etter sigende da ha stilt de katolske landeierne overfor alternativene; «To hell or Connacht».
Litt fascinert av Cromwells alternativ så jeg fram til å komme til Connacht og se hvilket landområde det var Cromwell hadde sett seg ut til de katolske landeierne som et alternativ til helvete. Det jeg hadde sett av Irland til nå var et sammenhengende grønt og frodig område som fortonte seg som et slags nordeuropeisk Edens hage, jeg hadde egentlig vanskelig for å se for meg at Connacht skulle være så veldig øde og goldt.
Connacht er ikke spesielt øde og goldt, men kan til tider være litt steinete (som du kan se av bildene). Ikke det at jeg ikke forstår at de katolske landeierne ble noe grumpy over å bli fratatt Edens hage og bli gitt Irlands svar på Jæren eller Hedmarken i bytte – det var mer det at det ikke så ut til å være slutten på alt å bli sendt til Connacht (dette sier jeg selvfølgelig med det forbehold om at jeg ikke vet spesielt mye om hva som krevdes av et landbruk for 350 år siden). Jeg ser for meg at en gjennomsnittlig norsk kystbonde for 350 år siden ville ha emigrert på flekken om Cromwell hadde kommet og bedt han om å bytte inn «steinur, steinur, svelt ihjel» med et stykke land i Connacht – men uheldigvis for den norske kystbonden så var han ikke katolsk...
Connacht er altså, etter min mening, ikke så ille som jeg hadde trodd etter det jeg hadde lest på forhånd. Jeg er vel egentlig av den oppfatning at de stakkarene som fikk valgte mellom «hell or Connacht» til slutt ikke var så veldig misfornøyd med stedet de hadde valgt å tilbringe skjærsilden...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar eller hilsen til oss!