Du skal holde hviledagen hellig

Skrevet av Birgit 1.10.2010, Cushendall

På den syvende dagen hvilte Gud. Det gjorde ikke vi. Nå innrømmer jeg gjerne at det nok er mer slitsomt å skape universet enn å være på sykkeltur i Irland, men så er da også Gud av et litt annet kaliber enn oss. Av et helt annen kaliber, vil jeg anta.

Uansett, vi hvilte ikke. Etter at Vibeke forlot oss en regnfull dag (den 18.7.2010) i Waterford har vi syklet, gått på fjellet eller syklet og gått på fjellet hver dag. Enkelte sykkeldager har riktignok vært under anstendig distanse (som jo er 10 mil), f.eks den store pumpedagen da min sykkel punkterte fem ganger og vi kjøpte to nye slanger, byttet dekk, ødela ventiler, lappet, fikset og styrte og syklet kun fem mil og hvor Anders pådro seg vårt eneste sykkelrelaterte gnagsår hittil på turen (bank i bordet) etter å ha pumpet opp mitt dekk uttallige ganger i et forsøk på å holde meg unna racingventilene – som forøvrig bare er dritt. Vi har trofast hatt på vekkeklokka i otta hver morgen og deretter hatt fra moderat aktive til bortimot ekstremt aktive dager; kom regn og motvind og et par solgløtt. Innimellom har vi dessuten klart oss omtrent uten mat. På tross av alt hva vi vet om kosthold, så går jo dagene unna når man har det morro, og plutselig har man syklet 10 mil eller gått på fjellet i 8 timer uten påfyll av næring – dumt, selvfølgelig, men fakta okke som...

Det hele har ført til at vi – og da særlig jeg – akkumulerte et betydelig underskudd på restitusjon. Noe vi forøvrig valgte å ignorere, helt til noen ble en betydelig sinke i motbakkene. Vi ble endog til forbisyklet av en annen syklist i en motbakke, han var riktignok på treningstur og hadde ikke bagasje og bare seg selv og den fancy racersykkelen sin å dra på, men uakseptabelt var det jo uansett...

- så i går hadde vi hviledag! Vi syklet drøye to mil og så gikk vi for å se på «The Giants Causeway», en pussig plass hvor basalt har sprukket opp i sekskanter. Vi gikk ganske mange kilometer og så på sekskantet basalt, men vi gikk veldig sakte og koste oss i sola som i anledning hviledagen hadde bestemt seg for å vise seg frem. En flott dag!

Vel tilbake i teltet gjorde vi sjakktrikset å ikke sette på vekkeklokka før vi sovnet. Det medførte at vi sov i omtrent 11 timer og våknet ikke før 10.30. Deretter brukte vi usedvanlig lang tid på frokost og kaffe før vi var klare på syklene i 13-tida. Siden dagens sykkeletappe var både pen og noe kupert, gikk det ganske sakte med oss, men vi fikk allikevel logget 5 mil før vi tok en tidlig kveld (dvs det er det vi tar i skrivende stund – en tidlig kveld, altså...). Så regner vi med at all restitusjonsgjeld er tilbakebetalt og at vi kan starte med blanke ark og friske lår i morratidlig.

- Så skal vi holde hvieledagen hellig (ved å ikke sette på vekkeklokka hver 7. dag) heretter!

Påført dagen etter i Belfast:Restitusjonen virket! Friske og fine i dag og futt i låra. Kom forøvrig over et skilt som beskrev gårsdagens 5-mils etappe som: «spectacular, but extremly steep and only recommended for fit and experienced cyclists». Jammen meg godt at vi ikke leste det i går, for da er det jo ikke sikkert at restitusjonen hadde virket.