Blikkstille i Sylan

Etter en noe vindfull start på høstferien vår, tok vi bilene fatt og kjørte til Sylane. Nersjøen var et fint padlemål, tenkte vi, og dersom man blir liggende værfast i Sylan, har man jo et fantastisk turterreng rett utenfor teltdøra.

Teltet er satt opp og Anders og Vibeke viser optimisme med tanke på padleværet

Da vi ankom Nersjøen torsdags kveld, så det ut til at fotturalternativet hadde gode odds. Det blåste egentlig ikke hunder og katter, men det blåste akkurat så mye det blåser når folk sier at det blåser hunder og katter (et meget useriøst uttrykk etter min mening). Nersjøen var rokk og kav og sto hvit så langt øye kunne se, som for øvrig ikke var så langt i regnværet. Optimistiske som vi er satte vi opp teltet og satset på godvær til neste dag.

- og under over alle under: Fredagsmorgen rant og det var blikk stille på Nersjøen og sola strålte og formelig vinket ned til oss fra en knall blå og skyfri himmel. Lufta var så klar som bare høstluft på fjellet kan bli – og for en utsikt vi hadde: Sylmassivet på den ene siden og Nersjøen på den andre, høstfarger, hissige lemmen og reinsdyr.

Storsylen sett fra en kajakk på Nersjøen

Padler med reinsdyr

Det var bare å hoppe i padleklærne og nyte padlinga og Guds skjønne skaperverk. I tre dager til endes fikk vi boltre oss i naturskjønne omgivelser i det best høstværet fjellet har å by på. Lørdagen var sågar den blikkstilleste dagen i hele mitt liv: Ikke en krusning på vannet en hel dag – utenom krusningene etter oss selvfølgelig og etter et sinna svømmende lemmen som forsøkte iherdig å jage bort tre seks meter lange kajakker midt ute på Nersjøen.

Stille og fredelig morgenstund, om enn litt kald...

I solnedgangen stekte vi pannekaker på bål til lyden av rypesang. Ryper synger kanskje ikkeså fint, kanskej det ikke en gang kan kalle sang, men når jeg opplever slike fantastiske dager i fjellet, blir jeg kraftig angrepet av sterk nasjonalromantikk og enhver lyd fra naturens side blir som musikk i mine ører.

Pannekakesteking på bål

Man kan bli nasjonalromantisk av mindre

Blikkstille

Etter tre dager med gode venner og kajakker i storslått natur var alle mentale batterier atter ladet opp. Heldigvis skyet det over da vi måtte sette nesene mot byen og hverdagen igjen.