Skrevet av Birgit 12.2.2014 i Cartagena
Vi syklet sammen med våre polske sykkelvenner fram til Medellin, Colombias nest største by med sine 2,3 millioner innbyggere. På mange måter en moderne by med skyskrapere og alt som hører storbyer til av godt og vondt. For Medellin, var det mye av den siste sorten som traff øyet. Det er på mange måter den verste byen jeg har sett. Ikke med tanke på fattigdom og søppel som ofte er en del av storbybildet, men med tanke på mengden av unge rusmisbrukere som det rett og slett krydde av i byen. Unge, prostituerte (både gutter og jenter) med tydelige rusproblemer, skitne og tynne. Unge mennesker sniffet lim fra poser og røyket og sniffet helt åpenlyst på gata mens det lå sprøytespisser i grøftekantene. Politiet hadde en håpløs jobb og de brydde seg fint lite om dem som satt i rennesteinene og sniffet. De hadde mer enn nok jobb med dem som lagde åpenlyst bråk. De som klikket. De som slåss. De som var gale... Det var svært få eldre rusmisbrukere å se; man blir ikke gammel rusmisbruker her i byen.
 |
| Medellin |
Fra wikipedia: "Medellín var lenge kjent som kokainhandelens hovedstad, med påfølgende vold og terror. Etter at flere av de største narkotikakongene (hvor Pablo Escobar var den mest kjente) ble myrdet, har sikkerheten i byen øket. Disse dagene er langt forbi nå som byen opplever sterk økonomisk vekst og kriminaliteten er nå lavere enn tidligere"
 |
| Det ser pent ut fra avstand |
For meg så det ikke ut som om byen er helt restituert enda og jeg vet ikke om jeg skal synes at det er bra at det har vært verre før og at byen derfor er på bedringens vei eller om jeg bare skal synes at det hele er tragisk.
Vi var en dag på Museet i Medellin og det var en av de dagene med stor kontrast... Etter såkalt finkultur i overflod hvor det meste ikke gav meg noe som helst og noe var artig, trasket vi ut i Medellins gater og blei møtt av tiggende hender, ville øyne, små gutter i kvinneklær og de evinnelige posene med lim (vel, jeg tror i allefall det var lim, det er vel det man sniffer fra poser??).
 |
| Finkultur på sitt "fineste" |
 |
| "persisk teppe" laget av leire i forskjellige farger |
 |
| Sand |
 |
Noen ganger kan det bli litt vel mye finkultur,
og man kan bli litt forvirret over hva som er kunst
og hva som er sikringsbokser, for eksempel... |
 |
| - eller hva som er kunst og hva som er brannslokkningsutstyr, for eksempel.... |
Etter Medellin tok vi farvel med våre polske venner. De fortsatte mot Turbo mens vi fortsatte i retning Cartagena. Det var morsomt å sykle sammen med dem og vi håper vi møter dem igjen i Panama.
Ut av Medellin og så var det å begynne på vår siste lange oppoverbakke i Sør-Amerika. Med lang bakke, mener vi bakker på over 1000 høydemeter. Vi har syklet i, gjennom, langs og over Andesfjellene i omtrent ett år og vi tok fatt på den siste bakken med godt mot. Vi hadde til og med med oss en boks øl som vi skulle dele på toppen - for liksom å feire...
 |
| En liten bit av vår siste lange oppoverbakke i Andesfjellene |
Vi nådde toppen og delte ølboksen, men den store feiringen uteble. Vi liker Andesfjellene. De har gitt oss fantastiske naturopplevelser og megen møye og slit, men nå, på toppen av den siste bakken, var det mest vemod. Antiklimaks.
 |
| Vi delte en boks øl på toppen av den siste bakken |
Men, ikke tro at vi ble værende på toppen og sutre. Vår siste lange nedoverbakke sto for tur og for første gang i Andesfjellene syklet vi ned over 1000 høydemeter med visshet om at etter bakken ventet flate, ikke en oppoverbakke på 1000 høydemeter. Å sykle ned en bakke uten å skulle sykle opp igjen; det er gøy!!
 |
| En liten bit av vår siste lange nedoverbakke i Sør-Ameirka |
Midt i nedoverbakken møtte vi en colombiansk syklist som hadde syklet fra Miami. "You'll meet the heat, man!!" kunne han fortelle oss... Og det var akkurat det vi gjorde. We met the heat, man!!
 |
| "We met the heat, man!" |
 |
| Slik ser en varm syklist ut.... |
Det er varmt og klamt nede på slettene og vi syklet i det varme og klamme og ble dehydrerte hver dag på tross av at vi drakk omtrent 8 liter vann hver mens vi syklet... Men å sykle flatt er ganske lett og 100 km om dagen gikk unna.
 |
Søppel!!
Er det en ting som har skuffet oss stort i Sør-Amerika,
så er det all søppla som flyter ... over alt!! |
Så sto vi ved vannkanten i Cartagena; vår siste by i Sør-Amerika. Vi har syklet Sør-Amerika på langs. 16 000 km fra Ushuaia (Argentina) i sør til Cartagena (Colombia) i nord. Vi har på ingen måte valgt den enkleste veien og vi har syklet flere bakker enn vi, i våre villeste fantasier, hadde forestilt oss at vi kom til å gidde å sykle. Vi har heller ikke valgt den korteste veien - ei heller den lengste eller vanskeligste. Vi har ikke gjort det fortest eller tøffest eller høyest eller best, men vi har syklet hele veien (med unntak av ferge over to innsjøer, en fjord og noen elver) hvor det har vært vei og noen steder hvor det ikke har vært vei og vi har gjort det sammen og vi har gjort det bra. Her, ved strandkanten i Karibien, er vi fornøyde med oss selv, hverandre, syklene, sykkelbaggene, teltet og Andesfjellene!!!
 |
Jeg stikker fingrene i havet
- i Cartagena:
Vi har syklet Sør-Amerika på langs!!
Noen bybilder fra Cartagena:
|
For flere bilder; sjekk
Lynvingen på Facebook.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar eller hilsen til oss!