Vårt første bakkeskilt i Sør-Amerika, det skulle bli flere av dem... |
Oppturer og nedturer har vi hatt i godt monn i løpet av våre 15 måneder på sykkel i Sør-Amerika. Jeg snakker da først og fremst om de bakkene vi har sykla, ikke deres psykologiske motpart. Det finnes sannsynligvis en kobling mellom eksistensen av begge, men det har vi foreløpig ingen tall på. Det skal dog sies at vi har konkludert at vi trives desidert best i kupert terreng, dette er foreløpig endelig konkludert kun for den ikke overførte betydningen av uttrykket...
Vi har funnet ut at vi trives best i kupert terreng |
Jeg liker tall. De er håndterbare og kan brukes til å beskrive egenskapene til f.eks. en motbakke på en ren og ryddig måte. Det skal sies at for å beskrive en bakke fullstendig så kreves det en mengde tall, faktisk veldig mange flere tall enn de vi har samlet inn – men de vil gi en viss ide om hvordan det så ut. Bakkens inntrykk på kroppen behøver ikke ha noe med tallene sett i forhold til hverandre å gjøre; der spiller plutselig en haug med ikke kvantifiserbare saker og ting som utsikt, innsikt, matinntak, søvn, humør, dagsform og hvem vet hva inn.
Det er mange ting som spiller inn på oppfatningen av veiens beskaffenhet, utsikt er en av dem. Her fra Torres del Paine |
Noen tall for sykkelturen i Sør-Amerika;
Antall land; 6
Tid brukt; 15 mnd
Total distanse; 16 000 km
Totalt antall sykla høydemeter; 146 000 m
Distanse på grus og steinvei; 2 962 km
Antall land; 6
Tid brukt; 15 mnd
Total distanse; 16 000 km
Totalt antall sykla høydemeter; 146 000 m
Distanse på grus og steinvei; 2 962 km
Vi har sykla en del "grusvei" |
Vi har sykla bakker på omkring 20-22 % stigning. Det har vært brattere bakker enn som så, men med rundt 40 kg last på syklene har vi valgt å skyve syklene opp (eller gå ved siden av og bremse oss nedover). Det har også vært tilfeller der vi har måttet ta bagasjen av syklene og frakte dem hver for seg - ikke så mye pga bratteheten, men mest pga «veiens» beskaffenhet.
Bakken i bakgrunnen var ikke så bratt, men nesten 30 u-svinger i dette terrenget gav oss fantastisk utsikt |
Av og til er det veiens beskaffenhet som er begrensingen |
Flatt og fint, men dyp og løs sand |
Dyp og løs sand er ikke alltid like enkelt å sykle i |
Vi har hatt et par «monsterlangbakker», det vil si bakker som har gått kontinuerlig opp eller ned over en lang distanse;
Største kontinuerlige oppoverbakke; 4 100 høydemeter fordelt på 120 km
Største kontinuerlige nedoverbakke; 3 600 høydemeter fordelt på 100 km
Lengste tid brukt i en kontinuerlig oppoverbakke; 2,5 dager
Største kontinuerlige nedoverbakke; 3 600 høydemeter fordelt på 100 km
Lengste tid brukt i en kontinuerlig oppoverbakke; 2,5 dager
De virkelig lange motbakkene gav oss ikke alltid like fin utsikt som de kortere |
En jevn og fin bakke med u-svinger; akkurat som vi liker dem |
Før vi kom til Sør-Amerika hadde ingen av oss noen erfaring med høyder og tynn luft. Etter å ha sykla mer eller mindre kontinuerlig i høyder over 4 000 moh i to perioder på 3 mnd og 2 mnd, har vi erfart at kroppen ikke nødvendigvis alltid føles sprint ekstase når oksygeninnholdet er kun 50-60 % av det vi er vant med i lavlandet. Det høyeste stedet vi har sykla var 5 275 moh; da var vi ikke spesielt høye i hatten (selv om det kan argumenteres for at hatten vår var nettopp det) da det begynte å snø vannrett og lyne og tordne rundt oss. Det var ikke en høyde vi befant oss særlig lenge på...
5 275 moh, rett før det begynte å snø vannrett |
De hadde bygd verdens høyest beliggende veitunnel her 2 mnd før vi kom |
Jeg har også satt sammen en tabell med data for sykla høydemeter og distanse, i tillegg til forholdstallet mellom dem. Det skal sies at høydemetrene er hentet fra elevasjonsprofiler i Google Maps, med de usikkerheter det måtte innebære;
*Argentina og Chile er satt sammen siden vi stadig kryssset over grensen her
Land
|
Høydemeter –
[m]
|
Distanse –
[km]
|
Høydemeter/
Distanse –
[m/km]
|
Argentina og Chile*
|
50 800
|
7 600
|
6.7
|
Bolivia
|
4 500
|
1 200
|
3.8
|
Peru
|
47 000
|
3 500
|
13.4
|
Ecuador
|
32 000
|
1 700
|
18.8
|
Colombia
|
12 000
|
2 000
|
6.0
|
| | | |
Sør-Amerika totalt
|
146 300
|
16 000
|
9.1
|
På tur over Furkapasset i Sveits. En fantastisk flott plass, men ganske mye lavere enn passene i Sør-Amerika |
Som sammenlikning tar jeg også med det landet vi opplevde som brattest i Europa; Sveits. Som tabellene viser så er det bare Ecuador som har en høyere høydemeter/ distanse – faktor enn Sveits. Slike ting som at veistandarden i Sveits er betydelig bedre enn i store deler av Sør-Amerika, samt at vi i store deler av tiden har sykla i områder som ligger betydelig høyere enn det aller meste av Sveits, er ikke tatt hensyn til. Det skal sies at vi opplevde Sveits som et lettere land å sykle i med tanke på følelse av motbakker og bratthet enn både Ecuador og Peru, men slike ting er jo alltid litt subjektive.
Land
|
Høydemeter –
[m]
|
Distanse –
[km]
|
Høydemeter/
Distanse –
[m/km]
|
Sveits
|
12 300
|
660
|
18.6
|
Flott utsikt fra toppen av Furkapasset og over mot Grimselpasset i Sveits |
Vulkanaske er fantastisk finkornet og trenger inn overalt |
Hvem trenger vei når man har 12 000 kvadratkilometer paddeflat saltsjø å sykle på? |
Sånn blir syklene etter å ha kryssa en saltsjø med våte partier |
Bro trengs ikke |
Smooth riding i Atacamaørkenen |
For flere bilder; sjekk Lynvingen på Facebook.
Tweet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar eller hilsen til oss!