 |
| Patagonsk landskap |
Vi har hatt våre siste km på Carretera Austral. I krysset i Villa Santa Lucia, var vår ferd langs Carretera Austral over. Vi tok til høyre i krysset i Villa Santa Lucia, i retning Futaleufu og den Argentinske grensa. Vi har nemlig hørt rykter om at den neste strekningen er finest i Argentina. Dvs, i Chile er det mange fine byer, god vei og alt som hører sivilisasjonen til (fristende etter 1100 km i mer øde omgivelser) - på Argentinsk side skal det være innsjøer, fine landskap, forferdelig grusvei (omtrent som på Carretera Austral, sies det) og ikke så mange folk. Ja, valget er jo enkelt; ja, takk til fine landskap og la sivilisasjonens goder vente. Det er forøvrig masse sivilisasjon her også med goder og det hele - det er bare litt langt mellom dem. Og jo lengre det er mellom hver mulighet for dusj, kjøttmiddag, en stol og bord og oppdatere bloggen ved, et grønt eple og hyggelige møter med hyggelige mennesker, jo mer setter vi jo pris på det!
Men det første først: Vi har syklet ca 1100 km langs Carretera Austral med en liten avstikker ned til Caleta Tortel. 850 km var på tidvis meget dårlig grusvei. Vi har hatt regn, vind, snø og den siste uka har vi hatt steikende, strålende sol, varme, hestefluer og støv. Carretera'en har vært et eventyr! Landskapet har skiftet så fort og vært så variert - men har holdt seg innen temaene; skog, fjell, elv og daler. Og viss du lurer på hvor mye skog, fjell, elv og daler egentlig kan variere, så får du ta deg en sykkeltur langs Carratera Austral. Du vil bli overrasket!
 |
| Plutselig så veltet både jeg og sykkelen... |
Selve veien har vært en prøvelse noen ganger. Grusvei er det beste man kan si om den. Her til lands graver de steinene rett opp fra elva og dumper dem på veien... Resultatet er et tykt lag, ikke sammenpresset, med store, ganske store og litt mindre runde steiner som det er tidkrevende å sykle på. Chilenske veiingenører ser dessuten ut til å like rette linjer og ignorere høydekurver slik at veien går rett opp og rett ned, rett opp og rett ned, rett opp og rett ned, rett opp og rett ned (og viss du blei lei av å lese "rett opp og rett ned", tenk på oss som har syklet det....)
 |
| Neida, dette er ikke tåke, det er bare reint støv fra veien |
Den siste uka har jeg hatt den noe ukonstruktive såkalte turistmagen. Det har artet seg slik at (slapp av, det kommer ingen ekle detaljer) jeg har følt meg slik man føler seg når man har forspist seg. Og når jeg prøvde å spise så blei jeg kvalm. Ergo spiste jeg minst mulig, eller det vil si mest mulig i forhold til hva jeg klarte, men resultatet ble iallefall at jeg ikke spiste så mye. Jeg spiste egentlig ganske lite. Ja, det er jo ikke så praktisk og energinivået sank til et minimum. Vi klarte allikevel 40-50 km om dagen (bortsett fra en dag som jeg lå i senga på et hostel i Puyuhuaipe), og egentlig hadde jeg det helt fint her i alt det fine, bortsett fra akkurat det at jeg gikk litt i "slow motion". Uansett i går gikk det over og Anders sier at han er veldig fornøyd med at jeg er tilbake i vanlig spisemodus og spør etter "otra mas, por favor" (en til, takk) etter en hamburgesa completa (hamburger med ost, tomat og avocado) eller tre... Jada, energinivået er på plass igjen!
 |
| Dagen, dvs kvelden, innedørs |
For flere bilder; sjekk Lynvingen på Facebook. Vi har også et kart over turen vår.
Tweet
 |
| Golde bridge - "lookalike" - litt mindre, litte finere omgivelser og full av "grus" (dvs store steiner) |
Det var nesten litt vemodig å forlate Carretera'en. Vi gjorde det i steikende sol med tusenvis av hestefluer svirrende rundt oss. Hestefluene har sesong i januar har vi blitt fortalt og de kalles Argentinske hestefluer her i Chile. Hva de heter på andre siden av grensa har ingen på denne siden av grensa fortalt oss. De biter og flyr fortere enn vi sykler på disse veiene, bryr seg ikke om vind og dør ikke av slag fra oss. Anders har prøvd å drepe noen som har satt seg ned på meg, og har nesten endt opp med flat kone (ja, sånn helt ærlig talt, så har det vel nesten hendt at jeg har fått flat mann også...), men hestefluene flyr bare videre.
 |
| Anders kjøler føttene (med sykkelsko på) i en bekk Skoene lukter ikke bedre av den grunn... |
 |
| Ryggen til Anders med hesteflue (de er stoooore og biiiiter!!!) - og BoutiCycle t-skjorte vi har fått fra nettopp BoutiCycle |
 |
| Jeg, aka, rød tomat, i front Anders bak (måtte bare poengteres...) |
Men dette skulle jo ikke handle om hestefluer... Vi har altså forlatt Carretera Austral og har fortsatt langs en annen grusvei som skal føre oss til Argentina. Vi har fullt en dal med en elv og et vann og, nok en gang, et fantastisk landskap. Hva skal vi si? Vi har så fin natur rundt oss hele tiden. Vi føler oss så heldige. Vi er heldige. Tenk å få sykle i alt dette hver dag!! Vel, nå har vi ankommet Futaleufu, og har tenkt å bli her noen dager. Vi har litt skriblerier å gjøre, inntrykk å fordøye og bilder å redigere. Dessuten har vi stol og bord, dusj, kjøttmiddag (ingen grønne epler å oppdrive) - og rafting i verdensklasse (men det er en annen historie som er planlagt å komme i et senere blogginnlegg)...
 |
| Vi tar til høyre (i retning Argentina) i Villa santa Lucia |
 |
| - og blir nok en gang bortskjemt hva landskapet langs veien angår |
 |
| - de tre nonnene til høyre i bildet |
Om vi skal si noe negativt om Carretera Austral, sånn helt på tampen, så er det piggtråd. Her, i denne flotte naturen, så er alt inngjerdet i piggtråd. Selv om alle kuene, oksene (ja, store, digre, skumle beist av noen okser vimer fritt rundt i veien og skuler olmt på en stakkars syklist som prøver å passere helt upåaktet...) , sauene, hundene, hønene, hestene, kattene, geitene og grisene går løs midt på lyse veien og ikke innenfor gjerdene. Og her som de er så opptatt av å være motstandere av vannkraftutbygging og monstermaster så har dem altså piggtrådgjerder som vi aldri har sett maken til i uendelig lange baner. Vi antar at det er for å vise at "dette eier vi" og vi priser oss lykkelig for vår egen norske allemannsrett! For selv om vi har forelsket oss helt i Patagonia så er fortsatt Norge vårt hjerte nest som det heter så fint i en av sangene vi sang på barneskolen. "Blant alle lande i øst og vest, er fedrelandet mitt hjerte nest" osv. Men Patagonia kan jammen meg slåss om en god plass nummer to!!
 |
| På tross av lavt energinivå - en liten dukkert i en grønn isbreelv en varm dag langs en ellers støvete vei er ikke å forakte |
 |
| Anders har for anledningen - og av hensynet til inneklimaet i ytterteltet - tatt av seg sykkelskoene |
 |
| Kveld utenfor teltet |
Nå gleder vi oss til fortsettelsen - vi trenger bare et par dager på å fordøye, skrive om og snakke om Carretera'en. Det har vært flott!
For flere bilder; sjekk Lynvingen på Facebook. Vi har også et kart over turen vår.
Tweet
Der var badebildet jeg etterlyste, jo! :)
SvarSlettNå tenkte jeg akkurat at det var en stund siden sist jeg var inne og sjekket bloggen deres. Og jøje meg, hvor lenge det var, og så mye dere har lagt ut i mellomtida! Så nå skal jeg kose meg med masse hyggelig lesning, og så håper jeg dere tilgir meg at kommentarene kommer et par måneder etter at dere skrev innleggene. ;) Har litt dårlig samvittighet for det, da...
Jeg har forøvrig vært borti klegg av den størrelsen der en gang, i Frankrike. De fløy like fort som bilen vår kjørte, så det er ikke så rart at dere ikke klarte å sykle fra dem.
Det er bare stas med kommentarer. Spiller ingen rolle når de kommer! Og bloggen ligger jo bare der den :)
SlettGod påske!