Vindfullt i Snillfjorden

I år hadde vi høstferie! Vi visste egentlig ikke at det var det vi skulle ha, men vi hadde en uke fri – og den sammenfalt med høstferien. Uansett, vi dro på padletur. Vibeke kom kjørende fra Fredrikstad till Trondheim, så bar det videre ut til Snillfjorden.



En av de glade padler'ne i Snillfjorden



Værmeldingene lovte vind, vind og atter vind, men inne i innerste Snillfjorden antok vi at vi kom til å finne le og at det skulle være padlebart. – den gang ei...

Eller, dvs. den gang; joda, men bare i første omgang, Lørdags ettermiddag la tre glade padlere i vei utigjennom den snille fjorden. Første etappe ble unnagjort uten dramatikk, og første camp ble etablert på jordet til et forlengst nedlagt gårdsbruk. Det var et idyllisk sted selv om Vibeke var overbevist om at det bodde et Skrekkdyr på gården.

Skrekkdyret

Dag to startet også meget dramatikkløst og tre padlere var fortsatt like glade og fjorden var fortsatt like snill. Vi fikk riktignok en god dusj da himmelen bestemte seg for å åpne seg en liten periode og vinden hadde jo begynt å ruske jo litt både i luggen og i trærne langs land.

Da himmelen åpnet seg

Padlebart vær varer aldri evig, ei heller denne dagen. Vi rundet en odde og det blei plutselig meget vindfullt. Vi forsøkte å runde en til, bare for at det skulle plutselig bli enda mer vindfullt. Vi måtte gi tapt for elementene. Vinden kom i kast og heiv seg over oss i plutselige raserianfall fra ymse retninger og selv om det ikke var så mye bølger på fjorden hadde vi allikevel problemer med å holde oss stabile. Den splitter nye vingåra til Vibeke tar seg plutselig en flygetur gjennom lufta helt på egenhånd, og vi kan bare takke den som fant på konseptet ”åretau” med at ikke åra forsvant for godt. Vibeke klarte på mystisk vis å la være å gå rundt, selv uten åre... Vi kom oss etter hvert trygt i land i en vik og der ble vi resten av dagen. - Og neste dag...

På skogtur

Værfast... jada, vi har vært værfast før og nå var vi det altså igjen. Vi benyttet anledningen til å gå på tur i skogen og å koke blåbærsuppe.

Anders er ute og filmer i mye vind, men lite bølger

Tirsdagen rant og vinden løyet ikke nevneverdig, men den løyet litt. Dessuten kom den ikke lenger i uforutsigbare kast, men kom jevnt og trutt fra en retning; nærmere bestemt fra innerst i fjorden og utover. Vi satte bauer og neser mot vinden og padlet det remmer og årer kunne tåle. Det var vel strengt tatt ikke remmer og årer som var det svakeste punktet der vi fosset og sprutet oss tilbake til utgangspunktet, men vi holdt alle mann, damer og kajakker helt frem til mål. – og takker værgudene for en fin økt med gratis styrketrening midt i høstferien.

Birgit har hoppet i havet for å redde kajakken til Anders som hodt på å ta seg en tur på egenhånd.
Det er ikke første gang Birgit redder Anders sin kajakk - med sitt eget liv og helse som innsats