mandag 14. september 2009

Om jakt- og fiskehistorier

Sjangeren jakt- og fiskehistorier er utrolig fascinerende. En sjanger som gir seg ut for å være sann, men hvor det allikevel er helt greit å overdrive på en slik måte at historiene helt mister sin rot i virkeligheten. Slik, regelrett løgnaktig tale er ikke bare godtatt, det er endog til forventet. Det forventes til og med av sognepresten at han skal skryte uhemmet av seg selv og sine ferdigheter og legge på no’n kilo på fiskefangsten eller noen tagger på storviltet.

Jeg samler på slike fantastiske jakt- og fiskehistorier som jeg har hørt, lest og opplevd selv. Jeg synes derfor det er naturlig å starte denne bloggen med å gi dere en av historiene. I motsetning til alle andre, holder jeg meg selvfølgelig til sannheten og gjengir derfor kun fakta. - Enjoy!


Jun-goo og den store kenguruen
- fritt oversatt fra ”The man from the sunrise side” av Ambrose Mungala Chalarimeri (Magabala books, ISBN: 1-875641-02-5)

På den tiden da aborginerene fortsatt jaktet med spyd, var Jun-goo, Augustin og Dangall ute på kengurujakt i nordvest-Australias enorme ødemark. De smurte seg inn med jord for at kenguruene ikke skulle få teften av dem og snek seg inn på en stor kenguru. Jun-goo kjørte spydet sitt langt inn i kengurukroppen, men den digre kenguruen hoppet bare av sted med spydet stikkende ut av siden. Hunden til Jun-goo fulgte etter kenguruen da den hoppet av gårde og Jun-goo og kameratene løp også etter.

Kenguruen hoppet ut i en elv for å bli kvitt bikkja, men hunden fulgte etter kenguruen ut i elva. Kenguruen stoppet da og tok tak i bikkja og holdt den under vann for å drukne den. Jun-goo kom stormende etter og hev seg over kenguruen for å redde hunden sin fra drukningsdøden. Kenguruen slapp taket i hunden og tok tak i Jun-goo isteden. Kenguruen holdt Jun-goo under vann for å drukne ham. Jun-goo prøvde å komme seg løs fra kenguruens grep, men til ingen nytte. Kenguruen var altfor sterk og stor. Jun-goo var dessuten en litt liten mann. Da han innså at det ikke gikk an å slåss mot den store kenguruen, strakte han seg heller ned mellom beina til kenguruen og kløp den i nøttene. Da slapp kenguruen taket i mannen. Mannen kom seg opp på bredden på andre siden sammen med hunden sin – kenguruen på sin side hoppet ut av elva på andre siden og hoppet av gårde med Jun-goo sitt spyd fortsatt stikkende ut av siden.

Jun-goo, Augustin og Dangall bestemte seg for å ikke forfølge den store kenguruen noe mer. Så er det altså slik i Australia også; at den største kenguruen er dem man nesten fikk….



2 kommentarer:

  1. Hahaha. Ja, den var god!.

    Helge Ingstad hadde en fin fortellermåte. Har ikke rett sitat fra boken: Pelsjegerliv, men det gikk vel omtrendt slik.

    Dale og jeg oppdaget en stor bjørn på bredden.
    Neste avsnitt:
    Så var bjørnen flådd....

    En motsatt fortellerstil en det du beretter.

    Ha en fin kveld.

    Jan-Eilert

    SvarSlett
  2. Ja, Helge Ingstad har en fantastisk fotellerstil! Det er ikke alle som trenger å overdrive for at det skal bli en god historie...

    Ha en flott dag!
    Birgit

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar eller hilsen til oss!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...