Takk Danmark, for lego og kongen!

Skrevet av Birgit i Årgab den 08.07.2012

Anders i de danske sanddyner

Det viktigste vi har fått fra Danmark er lego og kongen vår. Noen vil kanskje argumentere sterkt for at danskepølsa også er viktig, men jeg er ikke noen tilhenger av rød pølse og synes ikke danskepølsa er viktig. Lego, derimot, det har vært byggeklossen i vår generasjons oppvekst. – og kongen, han har vi fått fra Danmark og det er en veldig søt historie som jeg skal komme tilbake til. Forøvrig har jeg ikke bilder av verken legoklosser eller konger, så det blir helt andre bilder som kommer til å pryde denne teksten.

Sykling på dansk

Alle nordmenn har et forhold til Danmark. Vi har vært kolonialisert av Danmark i over 400 år, vi har mistet både Færøyene og Grønland til Danmark og de slår oss i håndball VM. Men bortsett fra kolonialisering, øyknabbing og Anja Andersen er Danmark en grei nabo å ha. Barndommen vår er fylt opp med Danmark. Lego er nevnt. Andre barndomsminner er H.C. Andersens fryktelige eventyr om Piken med svovelstikkene. Og mange av oss har sommerminner fra Legoland, Løveparken og hvite sandstrender fra familietur i Danmark.

My dash board

På skolen ble vi møtt av Danmark og dansker – i historietimene, selvfølgelig, men også i andre fag. Til og med i norsk timene måtte vi lese skuespill på dansk, da flere av våre fremste forfattere heller har villet bo i Danmark enn å være hjemme. Ludvig Holbergs skuespill ble f.eks. lest og tolket i hjel på dansk – i norkstimene.

Jeg tror bonden har glemt å klippe denne...

I naturfagstimene møtte vi Tycho Brahe som satt og tittet på stjernene hele natta og Niels Bohr som gav oss elektronskallmodellen for atomene.  

Camping kan være fint i Danmark

Ja, og på fritida var det Danskebåten, Kim Larsen som sang «It’s my life», vi var redde for Anja Andersen og det Dansk-Norske samarbeidsprosjektet Aqua plaget oss med «I’m a a barbie girl» i lang tid. 

På toppen av denne bakken med den farlige svingen
kommer man til et tettsted som heter Bjerget
- ja, det skulle jo bare mangle...

Men så var det den søte og ganske rørende historien om kongen. Jeg liker den historien. Da Norge skulle løsrive seg fra Sverige (ja, vi ble jo praktisk talt bare gitt bort til Søta bror i 1814) gikk det opp for oss nordmenn at vi hadde hverken adel eller noe blått blod noe sted i dette landet. Vi hadde rett og slett ingen som kunne bli konge… Da dro vi til Danmark og spurte pent om å få en konge av dem. Jeg ser for meg Christian Michelsen og Jørgen Løvland stå der med lua i hånden og spørre pent om å få en konge. –og danskene, ja de var ikke gjerrige. Vi fikk prinsen Christian Carl Georg Valdemar Axel. Det er jo for øvrig bare adelige og hunder som har så pen stamtavle at de får slike navn… Prins Carl, som han ble kalt, byttet navn til Kong Haakon den 7. og tok valgspråket «Alt for Norge». Snakk om fin fyr!

mat skal dem ha

I dagens Danmark er det en søt dame som rår. Den forholdsvis nyvalgte statsministeren Helle med det tungvinte etternavnet Thorning-Schmidt. Hun passer så godt på bilder sammen med vår Jens og Jonas.

kaffe!!

Ja, alt dette tenker jeg litt på mens jeg sykler gjennom flate Danmark. Vi har fått opp farten til normale 10 mil om dagen og har ristet av oss forkjølelsen. Vi sykler langs vest-kysten, på lange landtunger som strekker seg ut i havet slik at vi har hav og sand på begge sider av veien.  Her er det pent, billig vin, flatt og en dose motvind.

- vi kan ikke si annet enn at vi koser oss i Danmark.
Selv om vi ikke har lært trikset med solkrem enda...

Vi kan ikke si annet enn at vi koser oss – og sender vår takk til Danmark; takk for barndomsminner, lego og kongen!


Jump around i de danske sanddyner:

---

Tweet