 |
| Morgenstund har ikke alltid gull i munn, men det er litt mindre vind |
Jada, vi er fortsatt i vinden - sånn helt bokstavlig talt. Og viss du synes det blir litt mye skriblerier om vind og blir litt lei av hele vinden, så er det ingenting mot å faktisk sykle i all denne vinden....
El Calafate ligger på en avstikker, 3 mil rett vest for veien vår videre. Det innebærer at vi hadde 3 mil rett øst da vi dro fra Calafate. Og da hadde vi medvind!! Og for en medvind!! Nok en gang, så har vi aldri opplevd maken...
Vi tråkket ikke ett tråkk - oppoverbakke som nedoverbakke - i 3 mil. Vi la merke til at sykkelcomputeren rundet 60 km/t og at vi fortsatt kjente vindtrykk i ryggen. Ja, hva sier man til slikt, da?? Det hadde jo vært den reneste form for lykke, hadde det ikke vært for at vi snart skulle svinge og fortsette vår sykling i nordvestlig retning...
Ja, vi tok svingen med godt mot - og aldri så lite latter bobblende i blodet - og mistet motet umiddelbart.... Vi klarte ikke å holde oss på veien. Vi kjørte i grøfta, sleit med syklene, kræsjet i autovernet, sleit syklene opp av grøfta og kjørte i grøfta igjen - i 1 mil. Da fant vi ly og campet umiddelbart.
 |
| Litt hopp og sprett må man drive med når man ligger værfast på sykkeltur |
Ja, så lå vi værfast på sykkeltur...
Siden vinden stort sett løyer om natta og etter sigende er svakest kl 5 om morgenen, satte vi vekkerklokka på 4.30 og krøp inn i vår bråkete heim.
Lenge før det er behagelig å stå opp. Ja, lenge før jeg er tilnærmet menneske var vi oppe og ute og syklet. Selvfølgelig var det lurt, å lure vinden litt. Den fant riktignok fort ut hva vi drev med og satte igang med bråkingen og blåsingen sin igjen. Vi klarte allikevel 11 mil - i krabbefart. Det var en lang dag på sykkel.
 |
| "Another night - another ditch" |
Etter en natt i en stikkrenne ringte vekkerklokka atter klokka 4.30, og vi hadde de siste 7 milene frem til El Chalten i økende motvind og minkende fart. Lenge etter at man tenker at nå er det nok. Nå er det ikke noe gøy lengre. Nå kan det godt slutte å blåse litt. Så fortsetter vinden å ture frem og bare øke i styrke. Helt uten skam. Ja, og så begynner det å regne også....
 |
| Med en fantastisk utsikt mot Fitz Roy-fjellet |
Men her i El Chalten har vi sovet innendørs og vi har truffet Tomas fra Norge som jobber som fjellguide her nede. Sjekk ut bildene på Facebooksiden hans, de er helt fantastiske!!! Argentina Mountaintrek
Og om ikke det var hyggelig nok, så traff vi Astrid og Ingrid som har vært på utveksling i Argentina ett semester. Og vi gikk en tur med dem i fjellene her i dag.
 |
| Vi er på tur med Ingrid og Astrid i Los Glaciares nasjonalpark |
I morgen legger vi atter i vei nordover. Neste etappe blir Carretera Austral! Vi gleder oss!!
For flere bilder; sjekk ut FB-siden vår: Lynvingen på Facebook
Tweet
Med så mye fantastiske fjell overalt rundt dere, er dere ikke fristet til å løpe opp og bestige dem alle? :-)
SvarSlettJoda, veldig fristet! Men i nasjonalparkene er det stort sett ikke lov til aa gaa utenfor stiene, og disse gaar stort sett bare rundt fjellene. Ellers er det jo mulig aa klatre f.eks. Mt. Fitz Roy, men i og med at det regnes som et av verdens vanskeligste fjell aa klatre saa er det mulig det ligger litt over vaart nivaa - ihverfall med sykkelsko :)
SvarSlett