fredag 18. oktober 2013

Gjesteblogg: Peru - de uendelige fjellers land der kilometer ikke er avstandsmål, tiden ikke kan måles med klokke og tall har mistet sin hensikt i å definere en mengde

Skrevet av Marit i Huacarhuco 16.10.2013 (Jippii - gjesteblogg!!!)

Turens høydepunkt på 4736 moh.
Herfra skulle det bare gå nedover...
Å sykle ned til jungelen høres ut som en lettrødd og lystig ferd. Vi hadde et utgangspunkt på drøye 4700 moh, og målet var jungelen med sine 150 høydemeter. Skal ikke rakke ned på ferdens lystighet, men gleden ved å være på tur kan i alle fall ikke nedoverbakkene ta æren for. Det er atskillige tusen høydemeter i motbakke siden vi trodde at alt som ventet mellom oss og jungelen var et eneste utforritt. For jeg kan avsløre en godt bevart hemmelighet: Andesfjellene er ikke én fjellrekke! Jeg skal ikke påstå at de som er av den oppfatning at Norge er et fjelland har sovet i timen, men jeg har gått fem på her nede, det kan jeg trygt si, og det mer enn én gang den korte tiden jeg har vært her. Og mens jeg allikevel driver og røper hemmeligheter, kan jeg avsløre at Anders og Birgit har gjort det samme, og det flere ganger enn meg! Og tar jeg ikke feil, vil de gjøre den samme feilen igjen så fort de innser at jungelen virkelig er både for varm og for klam. (Vent og se! De rømmer nok opp i fjellene igjen så fort sjansen byr seg. Og da planlegger de først én oppoverbakke og så én nedoverbakke.)





Men dette er ikke klaging. På ingen måte. Det er egentlig veldig befriende å sykle med mål og mening uten å vite helt hva hverken det ene eller det andre er. Målet flyttes stadig framover, og planlegging utover å peke ut retningen er i bunn og grunn meningsløst da kartet inneholder store feil, veien er av særdeles ymse kvalitet og folk man spør om råd stort sett ikke har et forhold til avstander, skilt med tall på ikke betyr annet enn at noen har tatt seg tid til å lage et skilt og der den generelle oppfatningen er at bil og sykkel er omtrentlig like raske transportmidler. Tallenes hensikt har gått tapt et sted på veien, men ikke spør meg hvor.






Nå skal jeg fortelle en historie fra virkeligheten. Som nordmenn flest er jeg glad i å måle, da for eksempel avstand og tid, kanskje litt over snittet glad i måleinstrumenter, men endog som den gjengse nordmann. En dag skulle vi sykle fra San Luis til Piscobamba, og i et veiskille like ved San Luis stod det et flott skilt med Piscobamba 50 km på. 50 km er vel ingen dagsetappe, tenker du kanskje, men det tar faktisk dagen på elendig grusvei i 3000 meters høyde med tungt lastede sykler. Etter halvkjørt løp, dvs. at min sykkelcomputer viste 25 km, lyste et stort skilt mot oss der det opprinnelig hadde stått 29 km, men der noen hadde erstattet 2-tallet med et 3-tall. Nok en gang, en mil fra eller til er ikke noe å snakke om til vanlig, men her utgjør det fort 2 timer med et svare strev. Når det lakker mot kveld og tråkket går trått, er det fristende å få klarhet i de +/- 10 kilometrene, så da begynte vi å spørre hvermannsen langs veien om hvor langt vi egentlig hadde igjen. Første svar vi fikk var 15 km, og etter å ha syklet 16 nye km fikk vi atter en gang servert 15 km, hvilket da gjorde dagens distanse til 63 km. Neste svar rett oppe i bakken var 2 km, og etter nok en kilometer tilbakelagt distanse var det plutselig 3 km igjen til byen. Ved et tidspunkt fikk vi også høre at det tok ca 5 minutter å gå. Og det var vel omtrent da vi bestemte oss for å tro på det verste og gi jernet. Ved mørkets frambrudd tok vi fram hodelyktene og kom i kontakt med noen barn. De kunne fortelle oss med god nøyaktighet hvor byen lå, og det var arrriiiiiiba! - som greit oversatt betyr langt der oppe! Og jaggu hadde de ikke rett. Det var for så vidt en lettelse at de hadde et så greit svar, for jeg personlig hadde begynt å tvile på byens faktiske eksistens. Da vi kom fram hadde vi klatret 1100 høydemeter der de 10 bonuskilometrene var utelukkende i motbakke på seig grusvei.



Mangt kan sies om Peru, men det området vi har valgt å sykle i er ikke kjedelig! Selv om jeg har kommet så langt at jeg har godtatt at dette er et land der måleinstrumenter ikke gir noen mening, noe mine reisekompanjonger påstår hardnakket at de faktisk har sluttet å irritere seg over, gleder jeg meg til veien videre ‘ned’ til jungelen.






For flere bilder; sjekk Lynvingen på Facebook.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg gjerne igjen en kommentar eller hilsen til oss!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...