Skrevet av Birgit på en pub i Fort Augustus, 24.6.2010
Nå har vi virkelig begynt å sykle i Skottland. Tidligere har liksom motbakkene vært så flate at vi ikke har merket at de har vært der før nedoverbakkene kommer. Så har vi blitt like forundra i hver bidige nedoverbakke over at vi har syklet så mye oppover uten å legge merke til det. Motvind har vi riktignok hatt – bare for at vi skal vite hvilken vei vi skal sykle – men selv motvinden har jeg ikke brydd meg om å nevne i dagboka som vi så flittig oppdaterer hver kveld.
- Flere motvindsskriblerier her.
Men i dag! I dag ble det både bakker og motvind og snakke om. Det ble nesten en slags Fosen revisited (les Fosen rundt på to dager), bare at vi hadde hver vår tunge bob (sykkeltilhenger) på slep. Bob'en er helt fantastisk tung i motbakkene, inntil 14% stigning hadde vi i dag. Sakte gikk det og svett og rød i trynet blei jeg, pusten hvinte og syklen vingla. Midt i en slik bakke, mens jeg vingla og hvinte som verst, såvidt i styrefart, syklet vi forbi noen tykke tyskere med motorsykler som stod og kikket på en pen utsikt. De så ut som om de hadde falt ned fra månen, eller kanskje heller sånn i etterpåklokskapens lys; som om jeg hadde falt ned fra månen der jeg kom vinglende og hvesende, knall rød i trynet og etterfulgt av en hel bataljon med fluer. Jeg prøvde å smile litt til dem siden de stirret så forferdet i min retning og begynte sågar å le litt av det hele. Det var kanskje ikke en veldig hjertelig latter, kanskje heller litt hikstende, kan jeg tenke meg nå i ettertid. Den løste uansett ikke opp stemningen, da de tykke tyskerene i skinnklær overhodet ikke lot seg affisere og fortsatte å stirre som om jeg var et månevesen.
Anders sykla forøvrig foran og lurte på om grusen i veikanten var strøsand og om geitene på jordet kanskje var sauer. Jeg blei etterhvert ganske uinterressert i samtalen som derfor blei ganske monologisk etterhvert.
På toppen av alle bakkene var det fantastisk fint og en flott utsikt som nesten var verdt alle bakkene.
Forøvrig var de påfølgende nedoverbakene så bratte at det var reint skummelt å sette utfor der med den tunge, vinglete bob'en og mine vinglete gelelår, men ned kom vi i den fulleste farta uten nevneverdige nestenuhell.
Vi har forresten syklet Loch Ness på langs i dag.
Medvind og ned ad bakke er bedst på cykel. Men man sætter mere pris på det efter en gang modvind og opad bakke!
SvarSlettHeisann!
SvarSlettHar hørt om motvind og oppoverbakker i Skottland før , ja! Ei venninne sykla der for en del år sida, og
det frister ikke å sykle der etter å ha fått bekrefta opplevelsene her på bloggen din!
Ellers så er landet veldig spennende å besøke, så god tur videre ;:OD)
Spennende, men aldeles ikke fristende. ;P
SvarSlettMotvind og motbakker er ikke noe det strebes etter her, men jeg tar av meg hatten for dere som trosser den på to hjul. Tøft! :)
Motvind og motbakker, kan jo ta motivasjonen fra alle og enhver.
SvarSlettMen det er jo i motbakke det går oppover.. Hva man skal si om motvind, bortsett fra at man får den rett i fleisen, er jo usikkert.
I alle fall er det veldig fine bilder:)
ha ha.. modbakker - et godt ord for bakker der vender forkert, de skal gå nedaf og der skal være medvind..
SvarSlettHa' en dejlig aften :-)
14% stigning med den bob bak, er rent ut impponerende. Ikke en gang deltakerne i Frankrike rundt begir seg på slike stigninger. Ei heller har de tid til å nyde den vakre utsikt som du her deler med oss.
SvarSlettbtw. Har hatt sterk forkjølelse siden sist lørdag, derfor ingen kommentar så langt
Tusen takk for de forstaaelsesfulle kommentarerene :) Naa foeler jeg meg med ett litt sprek!
SvarSlett