Skrevet av Anders, Wicklow, 10.7.2010
Det er ofte ikke de store risikoer forbundet med å sykle i uvær på de mellomeuropeiske breddegrader, ikke hvis du sammenlikner med for eksempel å være på havet eller fjellet i uvær ihvertfall. Det hender selvsagt at man kan bli sittende værfast på sykkel også, men det vil nok høre til sjeldenhetene at man ikke da vil ha muligheten til å bare sykle en annen vei enn den man i utgangspunktet tenkte.
Som syklist er man inneforstått med at de generelle faremomentene ligger i nettopp det å være myk trafikant i et bildominert miljø. Dette er en så selvsagt del av veisyklingens natur at man av og til heller fokuserer på de andre, om man kan kalle det så, faremomentene.
Uvær gir en litt spesiell sykkelstemning. Fokus blir lagt til de nære ting; som for eksempel veien rett foran forhjulet, glippen i regnjakken som gjør at regnet pipler inn i nakken og renner nedover mot rumpa samt å forsøke å holde farta på et tosifret antall km/t i nedoverbakker om det er motvind. Det fleste hendelser som krever reparasjon har også en tendens til å skje når det er uvær; de fleste punkteringer skjer da, de fleste eiker ryker da og de fleste bremseklosser blir utslitt da (siden det er for kaldt til å trille i fri fart ned på den andre siden av den lange bratte bakken man nettopp syklet opp samt at veistøv og vann gir en utmerket slipepasta mellom bremskloss og felg). Nødvendigvis må også de fleste reparasjoner utføres i uvær, og siden det som regel er litt kaldt og hustrig når de utføres blir de kanskje utført med større fart enn presisjon, noe som igjen kanskje medfører at de må gjøres på nytt når uværet har tatt seg opp enda litt mer. Denne runddansen er selvoppholdende og kan holde på så lenge man har reservedeler eller til været blir bedre – hva som kommer først av disse er avhengig av hvor man befinner seg i verden.
Under er en liten bildeserie som beskriver et eksempel på det ovenfor nevnte.
Sikre tegn på at uværet kommer
Vi sykler likevel, helst så langt ut mot havet som mulig.
Resultatet, en punktering, er uunngåelig etter å ha syklet over skarpe skjell som bølgene har slått inn på veien og dype sprekker i betongen (skjult under tangen i veien).
Advarsler er til for å ignoreres
Resultatet kan bli at man blir litt sliten i lengden, en god syklist sover når han kan...
Da er min mann en god syklist til tross for at han ikke sykler så mye og nettopp har begynt å sykle til jobb... Han sover nemlig så fort han får en anledning!!
SvarSlettMen fra spøk til alvor, så kan jeg tenke meg at man er ganske trøtt når man slår seg til ro om kvelden, men det er en slik god tretthet!
Synes dere er kjempesporty!! Og været?? Det er det lite å gjøre noe med:)