Mat og drikke på sykkeltur i Sør-Patagonia

Skrevet av Birgit i El Bolsón 27.1.2013

 

Anders liker ikke å vente med maten til bildet er tatt

 

Jada, vi har hørt det før; "uten mat og drikke, duger helten ikke". Nå er det jo ikke sånn at vi er ute på helteoppdrag, men på sykkel duger vi heller ikke stort uten mat og drikke - og vi har fått spørsmål om hva vi spiser og om det har vært et problem å få tak i vann. Og her kommer et forsøk på utfyllende svar:

When in France...
- den evinnelige baguetten (hvem har funnet på at det er mat???)
Den franske drikken var derimot upåklagelig

 

 

Generelt kan vi si at vi spiser mye på sykkeltur - og ofte... Gjennom Europa, var maten ikke noe problem. Sånn reint bortsett fra at man står i fare for å legge på noen ekstra kilo på tross av 100 km på sykkel om dagen... Ja, og den evinnelige pommes friten og baguettene, da, som de kan få billig av oss der nede i Europa...

Matlaging i Tierra del Fuego nasjonalpark

I Sør-Patagonia har maten, og drikken, krevd litt mer planlegging, og her er en liten oppsummering over hvordan vi gjorde det med hensyn på mat og vann i Sør-Patagonia (Fra Ushuaia til Futaleufu; Tierra del Fuego og Carretera Austral) - siden denne strekningen er sett på som avsidesliggende og grisgrent.

Vann i teltet

På den argentinske pampasen er vann tydeligvis en verdig offergave

 

- og når vi tenker etter,
ville vi også ha akseptert vann som offer dersom vi var Gud på en plass som dette

Vann
Generelt kan vi si at vann ikke er et problem på Carretera Austral (Chile), mens det er et problem på den argentinske Pampasen og i Tiera del Fuego (både argentinsk- og chilensk side). Her må man ha masse vann med seg på sykkelen og vi hadde opptil 10 liter vann på sykkelen hver. For hvert sted vi hadde tilgang på vann; enten fra en kran, en butikk eller hos carabineros'ene (disse har stasjoner langs de mest øde strekningene langs veien). Hver gang vi fylte vann, forhørte vi oss om neste mulighet for vannpåfylling og tok med oss nok til neste sikre vannpost.

Vann på "bagga"

Vann må helten ha

 

Kartene vi hadde tilgang til (både de som var kjøpt dyrt i Europa og de vi fikk gratis på turistinformasjonen i Ushuaia) var ganske ubrukelige hva vanntilgang angår (forøvrig stemte ikke veiene heller, men det er en annen historie...). I kartene var det avmerket en del steder, som enten var et sted med en butikk, eller det kunne være et veikryss med en bussholdeplass eller, rett og slett, ingenting. Vi spurte derfor alltid etter neste mulighet for vannpåfylling der vi fylte/kjøpte vann. Den sikreste informasjonskanalen var møtende syklister, men det var ikke så mange av dem. Et tips vi har fått siden er at den nest beste informasjonskanalen er lastebilsjåfører. Carabinerosen er også ganske sikre informasjonskanaler. Den mest usikre er bilister, kart, turistinformasjon og butikkansatte. De har stort sett ikke helt kontroll på vei, vind, avstander og oppoverbakker. Ca 100 km flat vei, er fort 150 km kupert grusvei med sterk motvind. Det er best å bare ta med seg litt ekstra vann dersom eneste informasjonskanalen om neste vannhull er sistnevnte.

Rensing av vann

Filtrering av vann

 

I sør renset vi også vannet. Vi har en MSR Miox vannrenser som er liten, lett å bruke og fungerer utmerket. Vann som vi kokte, renset vi ikke. Ved et par anledninger var vannet vi fikk tak i også så grumsete et vi filtrerte det gjennom kaffefilter før bruk.

Tidvis kunne det til og med bli for mye vann

Det er ikke noe problem å finne vann når men camper ved Chiles største elv;
Rio Baker

 

På Carretera Austral er vann ikke noe problem, da det er elver og bekker av drikkevann over alt.

Mett og trett

 

Mat
Det er langt mellom butikkene i hele Sør-Patagonia. Generelt kan vi si at de ligger tettere og tettere jo lengre mot nord man sykler. 2-4 dager på sykkel mellom hver butikk er vanlig i sør. Butikkene er dessuten ganske sparsomt utstyrt. De har for eksempel sjeldent frukt og grønt, og om de har det er det lite grønt og mye brunt... Men det de alltid har er; pasta, ris, linser, hermetiske erter, revet parmesanetterligning, salt, syltetøy, sukker og fylte kjeks. På Argentinsk side har de også alltid polenta (maismel) og yerba mate. Dessuten har de ofte havregryn, te, kaffe, ymse hermetikk, smør, youghurt, saftpulver, sjokolade og hvite rundstykker. Finner man et hostel og sover inne en natt, er frokost stort sett inkludert. Den består alltid av et par hvite rundstykker (som er marginalt bedre enn de franske baguettene), syltetøy og pulverkaffe. I enkelte tilfeller litt mer, men det er alltid for lite.

Her har vi fått med oss noen av de hvite rundstykkene - og en osteskive
- da er vi "happy campers"

 

Middagstid i teltet

Vi fylte opp med ris, linser, havregryn, polenta og kjeks eller sjokolade. Og en typisk sykkeldag i sør ble seende slik ut, hva kosthold angår:

Polenta "grøt"
- akkurat her hadde vi ikke havregryn

Kaffe må man alltid ha nok av...

 

Frokost: Havregryn og polenta med varmt vann på og kaffe. Vanligvis har vi nøtter og rosiner på "grøten", men det fikk vi ikke tak i. Vi kjøpte etterhvert sukker til "grøten" det hjalp litt. Anders prøvde seg en periode med smør på "grøten" også, men han droppet den da vi fikk tilgang på bedre mat lengre nord, men brukte det i sør. Vi prøvde til og med nesquick pulver på "grøten", men det var ikke så veldig godt. Anders spiste opp alt pulveret, men ville ikke kjøpe nytt da det ble tomt, så jeg tror han egentlig er enig i at det ikke var så veldig godt, selv om han påsto at sjokoladepulver, sukker og smør på havregryna var godt...

Jada, nusselig :)
Vi valgte sjokolade med nøtter der det var tilgjengelig.
Som en digresjon kan det nevnes at de i Tyskland har sjokolade med walnusser i....
- vi var litt skeptiske til den sorten

Vi fikk ikke alltid tak i kjeks eller sjokolade.
Her hadde vi noen peanøtter og så tok vi vare på
sukkerposene vi fikk til kaffe'n om morgenen
(vi hadde sovet inne en natt).
Kombinasjonen funket fint til "undervegs"-mat,
men det smakte nok bare godt fordi vi var på sykkel.
"Don't try this at home" mao...

 

Det er ikke alt de har hos den lokale landhandleren
som egner seg for sykkeltur

 

Mens vi sykler: Vi spiste det vi fikk tak i av kjeks og sjokolade undervegs. Det fungere forsåvidt helt fint, spesielt når det er kaldt, men man blir veldig lei av søtt. Vi kjøpte ikke-søte kjeks der vi fant og peanøtter som vi fant ved et par anledninger. Det ble allikevel mye søtt i løpet av dagen og det fører til et frukt/grønt-sug og vi leitet mellom brune epler etter noe spisende de plassene de hadde brune epler til salgs. Ved et par anledninger fant vi ett eple hver som kunne være spisende - og det var veldig godt!!

Ris, linser og en suppepose til middag i dag

Linser og ris til middag i dag også,
men vi klager ikke på maten!!

 

Middag: Siden vi ikke hadde ubegrensa tilgang på vann og siden kosten ellers bestod nesten utelukkende av karbohydrater, valgte vi bort pasta og satset på ris og linser. Noen steder fikk vi tak i hurtigkokte linser, men stort sett hadde vi typen som skulle ligge i vann en time til 20 minutter før koking (+ 15 min- 20 min koking). Vi satte linsene i vann før vi slo leir. Deretter satte vi opp telt og flyttet inn. Så kokte vi ris og linser i vannet som linsene hadde ligget i bløt i. Vi hadde med et par typer krydder og noen ganger revet parmesanetterligning til ris/linse balndingen. Det fungerte veldig godt og det er ganske godt etter en dag på sykkel.

Lykken er å finne modne bringebær langs veien
- og så gule, da, gitt!!

 

Jeg lagde gnocchi av potetstappen
(potetstappe, semulegryn og vann)

En annen dag ble potetstappe, semulegryn og revet parmesanostetterligning
bakt til potet-oste-lapper på bål

Det ble ganske godt, om jeg må få si det selv

 

Vi har funnet en boks med fruktcocktail!

 

Problemet med kostholdet over er jo at det er mye sukker, lite proteiner, salt og vitaminer. Frukt/grønt-suget har jeg skrevet om allerede. Kjøtthunger får man også. Vel er det proteiner i linser, men vi drømte om Argentisk biff.... Vi spiste også en vita-mineraltablett og en omega 3 kapsel hver om morgenen, ellers passet vi på å salte middagen godt og kjøpe peanøtter der vi fant. Dessuten prøvde vi jo å variere så godt som råd var. Vi fant potetstappepulver ett sted, en boks med hermetiske jordbær en plass, semulegryn en annen plass...

Anders med en ekte argentinsk biff i El Calafate

Hamburgesa completa og hjemmelagde ullsmykker til salgs
i den lokale restauranten i Villa O'Higgins

Fattigmannsbiff er alt annet enn fattigmanns...

Det som er beskrevet over er "veimaten" vår. Innimellom kommer man til byer av en viss størrelse; Turistmagneter, langs "the unbeaten track" ved jordas ende hvor de selge pingviner i stein og matèkopper og har wifi og hostler og hvor gatene vrimler av ryggsekkturister og busslaster av sorten velter ut av den ene bussen mer rusten enn den andre. Dette er pusterom for oss. Vi sover inne, oppdaterer blogg, redigerer bilder, sender melding hjem - og spiser kjøtt!! Ja, vi er ganske lykkelige på en fortausrestaurant midt i en vrimlende turistmagnet med en biff (og kanskje ett salatblad og en halv tomat) på tallerkenen. På mindre plasser, hvor turistene ikke har gjort sitt inntog enda, men som allikevel har et spisested, er det "hamburgesa completa" eller "fattigmannsbiff" som er alt annet enn fattigmannsbiff (den er ikke spesielt billig og består av biff, pommes frites (sukk...), egg og stekt løk)som gjelder. Hamburgesa completa er hamburger, tomat, avocado og majones. Uten majones er denne heller ikke å forakte.

Noen ganger smaker det godt med en kald øl
- selv etter et anseelig antall km på sykkel

Når det gjelder alkoholholdig drikke, så liker vi å tro at vi tar kultur på alvor og gjør en innstats hva prøvesmaking av lokalt brygg angår, men sannheten er at det blir ikke så mye av sorten. En øl her og en øl der når vi har en hviledag, men jo flere km vi har på syklen, jo færre alkoholer tåler kroppen, og jo mindre lyst får man på dem... Men, fortvil ikke; noen ganger smaker det fortreffelig og vi har vært på både ølsmaking og smakt på både vin og øl fra de lokale bryggerier.

På tide med mat...
Jeg har vel mest lyst på biff og grønne epler,
men linser og ris er jo ikke å forakte det heller

 

 

Lengre nord i Patagonia (Patagonia strekker seg nesten helt opp til Santiago og Buenos Aires) er historien en annen. Nord for Carretera Austral har vi vi stort sett rikelig tilgang på det meste og vi har fråtset i grønne epler, nektariner, tomater, bananer fra butikken og salat og kjøtt på restaurantene.

De leker ikke supermarked

 

Enda lengre nord kommer vi til å få enda mindre tilgang på vann og mat enn vi hadde her sør. Vi fyller derfor opp lagrene våre så godt vi kan (en gangske trivelig syssel) med vitaminer og energi.

 

Når det gjelder å få plass til alt vannet på syklene, har vi funnet ut at tre 2 liters flasker bak på bagasjebrettet og en 2 litersflaske på hver av veskene foran per sykkel vil fungere bra. Trenger vi enda mer, får vi finne på noe lurt.

Seks liter bak

- og fire liter foran

 

- Har du spørsmål til oss, så bruk kommentarfeltet, FB-siden vår (Lynvingen på Facebook) eller twitter @tur_og_tull. Vi svarer på alt så fort vi kan (som ikke alltid er veldig fort...).
 

---

For flere bilder; sjekk Lynvingen på Facebook. Vi har også et kart over turen vår.
Tweet