Surf's up!! På surfekurs i Peniche i Portugal

Skrevet av Birgit 28.10.2012 i Perpignan

Surf's up!

Vi dro til Peniche med en plan om å lære oss å surfe. Eller, vi hadde egentlig tenkt å dykke, men så var all dykking avlyst pga vind og store bølger - og hva er da ikke mer naturlig enn å prøve seg på surfing??? Som tenkt, så gjort, vi troppet opp på nærmeste surfesjappe, leide brett, våtdrakter og noen timer med en surfeinstruktør.

 

Anders har illustrert hvordan det gikk med oss da vi forsøkte oss på surfing.
Øverst i høyre hjørnet ser vi surfeinstruktøren vår.
Hvem som er hvem av de øvrige er jeg ikke helt sikker på,
men både Anders, Marit og jeg skal etter sigende befinne oss på tegningen.

 

Det er ikke så lett å surfe som man skulle tro... Marit hadde allerede vært på surfecamp en uke i Ericeira og hadde et forsprang på oss, dvs hun fikk faktisk til å stå på brettet. Vi hadde også, strengt tatt forsøkt oss en gang i Ericeira, men det hadde ikke hatt den helt store effekten på surfeegenskapene våre.

 

I Peniche har de en laaang sandstrand og tidvis store bølger. Vi entret denne verdenen av saltvann og sand med hvert vårt nyinnleide nybegynner skum-surfebrett. Nybegynnerbrettene er store slik at det skal være lett å surfe og ganske myke slik at man ikke skal slå seg på dem... I begynnelsen holdt vi til i bølgeskummet i strandkanten. Vår surfeinstruktør forklarte oss nøye at først var bølgene grønne og bratte, så bryter de og så er det skum. Det er lett å surfe i skum etter store grønne bølger, for da har vi god tid til å reise oss på brettet, sa han. Det var ikke så lett. Man skal ligge på brettet, padle med hendene og så plutselig sprette, med tærne, opp i stående stilling, midt på brettet, tærne pekende til ene siden og armene og hodet til andre siden og bøy i knærne. Vi padlet, spratt og kravlet oss opp på brettene som deretter kastet oss av og vi rullet sammen med resten av skummet inn på stranden. Gang på gang...

 

"Your front foot" sider instruktøren, "du må ha den midt på brettet". "Look to the beach!", "no knees on the board..." osv, osv. Uendelig sakte gled beskjedene inn ørene og delvis inn i kroppen. Etter å ha svelget saltvann en hel dag, begynte kroppen å forstå alvoret. Jeg hadde faktisk ikke tenkt å gi meg med dette før jeg sto på brettet - og etterhvert ble jeg stående på bølge etter bølge mens skummet fosset under brettet og slang meg inn på stranden, stående og jublende. Nybegynnerbrettene er ganske tilgivende, så selv om beina ikke sto helt midt på brettet, tærne ikke pekte helt riktig retning, armene sto og veivet i lufta og sprettingen innimellom ble litt mer kravlende enn sprettende, så sluttet brettet å kaste meg av sånn helt umotivert hele tiden. Marit og Anders hadde skjønt greia for lenge siden og fløy bortover skummet.

 

Det var på tide å hilse på de grønne bølgene!

 

Ett lite uttdrag av dagboksnotatene mine.
Øverst er surfeinstruktøren som står på hodet øverst på en grønn bølge.
Vi surfer her i skummet....

 

Vi hadde en tur på utsiden av skummet, ut til de store, grønne bølgene. Vegger av grønt vann, bulder og brak av bølger som bryter - plutselig ser jeg instruktøren vår stå på hodet på sitt surfebrett på toppen av en grønn bølge!! Jeg for min del klarer ikke en gang å komme meg gjennom sonen hvor bølgene bryter, jeg blir kastet hit og dit og mest bakover, kaver meg fremover og blir dyttet vekk igjen. Når en bølge bryter, og vannet fra toppen av bølgen treffer havet under seg bråker det noe skrekkelig og man vil ikke være akkurat der, på "the base" sier instruktøren. Jeg ser en diger vegg av grønt vann tårne seg opp, langt opp og plutselig er jeg akkurat der jeg ikke vil være, akkurat på "the base", bølgen bryter og slår rett ned på meg der jeg ligger på magen på skumbrettet mit og forsøker å plaske meg vekk fra nedfallsfeltet, men for seint. Jeg og brettet blir trykket rett ned gjennom havet og jeg blir trykt helt ned til havbunnen, brettet forsvinner plutselig og jeg kjenner at det rykker veldig i tauet som er festet i foten. Jeg kaver og kravler med mål om å komme meg til overflaten, men hva er opp og hva er ned inne i en vaskemaskin??? Plutselig har jeg atter hodet over vann og en ny grønn vegg møter meg. Her er så mye vann og bølger, lyd og energi - jeg kaver, kravler og kommer på mystisk vis opp på brettet igjen, gjennom sonen hvor de store bølgene bryter og blir møtt av vår blide venn, surfeintruktøren, som sitter henslengt på brettet og smiler. "there's a good one!" sier han "It's big!" Han mener at jeg skal surfe på den!!! Ja, så er det bare å smile tilbake, plassere nesen på brettet mot stranden, padle med armene og sprette opp på brettet i det jeg kjenner den digre bølgen tar tak i brettet.

 

Hu og hei for en fart! Jeg står og surfer min første grønne bølge. Den er stor. Brettet fyker avgårde på en grønn vegg av vann. Men denne, min første grønne bølge, var både stor og bratt og gleden av å mestre tok brått slutt da nesen på brettet plutselig møtte havet nedenfor og jeg fikk nok en tur i vaskemaskinen...

 

Den kvelden rant det saltvann ut av nesa mi hver gang jeg hadde hodet i en ny vinkel. Jeg mistenker svampeffekten: At hodet faktisk ble trykt sammen under bølgen da jeg uheldigvis var akkurat på "the base" da den ene bølgen brøyt, og at hele hodet ble fylt av vann da bølgen slapp opp trykket mens jeg fortsatt var under vann.

 

Ja, det er ikke noe rart at vi fikk dilla på surfing! Vi fortsatte vår våte, salte vei med mål om å surfe de store grønne bølgene. De siste par dagene var bølgene mindre og det var grønne, passe store bølger som brøt nærmere land. Disse klarte vi å surfe på. Vi lærte å svinge både til høyre og venstre - på to måter. Vi forsøkte å hoppe 180 grader på brettet og vi kunne sette oss rett ned på rompa mens vi seilte avgårde i bølgene - men vi forsøkte aldri å stå på hodet.... 



Etter endt surfeøkt er vi alle blide og fornøyde

Konklusjonen er at vi har fått en liten smakebit på surfing - og at det har gitt mersmak. Det er nok ikke siste gang vi, med brett under arm, kommer til å begi oss ut i store brytende bølger!

Surf's up!
Heia Portugal, surfing, surfeinstruktøren vår og store nybegynner skum-surfebrett
- hang loose, lizm

Vi har dessverre ingen bilder fra selve surfingen vi bedrev. Illustrasjonstegningene gir kanskje ett inntrykk av hva vi drev med, ellers er det flere surfebilder her: Rip curl pro - vi var ikke helt på "tube"-stadiet, men jeg går utifra at det vi drev med så omtrent like kult ut :)

 

Som kjent, kan en skigaard inkje vara evig. Vi har kjørt gjennom Spania igjen, satt Marit av på et fly til Athen, og er nå tilbake i Perpignan i Frankrike. Vi håper på å få de nye syklene våre snart slik at vi kan fortsette syklinga. Det er vel ingen grunn til ikke å innrømme at vi er litt rastløse og litt utålmodige etter å få syklet litt igjen. 

 

 

---

Tweet