Været og laden i Sharm-el-Sheikh

Vår faste lokale vær- og klimaobservatør Teodor Brattkneik har, i anledning vinterens kuldebølge fra de arktiske farvann, valgt å legge sin faste observasjonsrunde utenom Estenstadvegen for en ukes tid. Etter eget utsagn fordi han ”behøver en rekalibrering av sanseorganene etter vinterens til nå noe unormale temperaturutvikling, i tillegg til en nødvendig opptining av kvikksølvtermometeret”. Brattkeik melder at Sharm-el-Sheikh i Sinaiørkenen ble valgt som destinasjon, dels på grunn av nærheten til området der en av tidens store klimapåvirkere, Moses, opererte – han hadde, som kjent bør være, usedvanlig god kontroll på vannet i Rødehavet som han jo skilte med bare nevene. En egenskap som Brattkneik mener kan være nyttig også i gamlelandet når vårtininga setter inn.



Turister på vei ned fra Mosesfjellet

 Det meldes om et smule skuffelse i de første telegrammer fra vår korrespondent da det viser seg at kunnskapen omkring det å skille vann tydeligvis ikke er allment tilgjengelig, det kan synes som det noe enklere alternativet å benytte pusteutstyr har vunnet frem som den foretrukne metode for å betrakte havbunnen.

Brattkneik er ikke den som fortviler over slike tilbakesteg, en annen av tidligere nevnte Moses sine bedrifter bestod jo i å kaste vrak på en kalv som visstnok var laget av rent gull – vi er skjønt enige i at det er en noe merkelig handling, og Brattkneik er av den formeneing at dersom ingen andre vil ha kalven så påtar han seg gjerne ansvar for å fjerne den. Som sagt, så gjort; vår korrespondent bestilte tur til fjellet der Moses visstnok mottok sine viktige notater fra sjefen. Det meldes at fjellturen var fin, og at chartergruppa bestående av en bedehusgruppe fra Vestlandet samt vår korrespondent, sannsynligvis i et innfall av religiøs inspirasjon og god Rødehavsånd, ble delt i to deler når det gjaldt veivalg ned fra fjellet. Gruppa som valgte snarveien forsøkte fåfengt å skylde på ødelagte steintavler i stien da det viste seg at de kom ned en time etter den andre halvdelen av gruppa og dermed forsinket turen til resten av severdighetene. Unnskyldningene falt på steingrunn. Brattkneik måtte videre, noe skuffet, innse at de fleste steiner faktisk allerede var vendt i søken etter kalven av gull.



På leiting etter gullkalven; de fleste steiner var allerede vendt 



I det hittil siste telegram fra vår korrespondent meldes det at de lokale restaurantoperatører i forbindelse med julefeiringen lover både snøfest og reinsdyr på sledefart. Som erfaren værobservatør ser Brattkneik fram til å oppleve dette fenomenet. Fra gamlelandet er han jo godt kjent med fenomenet underkjølt regn, men overhetet snø i 30 grader pluss er ikke noe man opplever hver dag i de hjemlige trakter. 

 

Det loves snøfest på julaften i Sharm-el-Sheik



Som avsluttende kommentar vil Brattkneik gjerne uttrykke sin sympati for haien som i det siste har figurert i media fordi den har smakt litt på badende turister – han merker selv at toleransenivået synker noe etter en dag i varmen og solsteiken og mener jo det er naturlig at haien har det på samme måten.

For flere telegrammer fra Brattkneik, se Lynvingen Telegrambyrå.