 |
| Racersyklistene spretter frem - her representert ved Anders i sine JFF-sykkelklær |
Etter en lang og mørk vinter, kan vi atter glede oss over at dagene blir lengre, alt blir lysere og varmere, hestehoven viser frem sin gule lugg og vi kan bytte ut piggdekk med slicksdekk. Like sikkert som at hestehoven dukker opp i grøftekanten er at racersyklistene dukker opp på veien. I motsetning til hestehovene som bare er gule, kommer racersyklistene i alle farger og former. Uten å gå i detalj om form på sykkel versus form på syklist, skal jeg bare konstatere at også vi har sprunget ut med våre racersykler: Å glede!!
 |
| En middelmådig sykle-til-jobben-syklist i vinterdrakt |
Jeg er så privilegert å ha en mann som er sykkelfantast. Selv er jeg bare en middelmådig sykle-til-jobb og sykle-på-lange-turer-i-ferien-syklist som stiller på Fredagsbirken med bagasjebrett på sykkelen og har besteplassering nr. 988 på Lille Styrkeprøven i 2005 – også med bagasjebrett. (Yes, nå klarte jeg å skryte av alle sykkelløpene jeg har vært med på i en og samme setning!). Men, poenget mitt her er at mannen min er en slik du kan se langs veien i fint driv på en fancy sykkel med bukkestyre og det hele. Han har sågar en pen form, både han og sykkelen. Her forleden år fant han riktignok ut at han kanskje hadde lyst på en ny og enda mer fancy sykkel. Hans elskverdige og forståelsesfulle kone uten baktanker, dvs meg, støttet selvfølgelig mannens behov for ny sykkel, og ny sykkel ble det. Siden mannen nå plutselig hadde to fancy sykler, fikk hans kone helt uventet den gamle. Og slik gikk det til at jeg også plutselig har en fancy racersykkel som jeg kan race rundt på. – og nå som det er vår har vi startet-race-rundt-på-fancy-sykler-sesongen.
 |
| Jeg ligger på hjulet til Anders et sted i Western Australia Sykkel, sand og sol - et varmt sykkelprosjekt |
En av fordelene med å ha en mann som er slik en fancy sykkelfantast er at han også er i ganske god form – i tillegg til fin form. Jeg derimot liker helst å beskrive meg selv som litt lubben i formen. Uansett, vår arbeidsfordeling når vi racer på fancy-syklene vår er at han ligger foran og drar og jeg bare ligger og surfer på hans bakhjul. Det er forøvrig ikke ”bare-bare” det heller og kan til tider være meget slitsomt (les: Fosen rundt på to dager), men det går meget mye fortere for meg å race med Anders enn om jeg skulle race for meg selv. Ergo racer jeg stort sett bare når Anders tar meg med, og han er snill og grei og lar meg bli med så lenge jeg klarer å henge på. Skulle jeg komme til å henge litt etter kommer han gjerne med oppmuntrende kommentarer som: ”kan du ikke bare sykle litt fortere, da?”
 |
| Syklist med litt lubben sykkelform sykler Fosen rundt på to dager |
Her forleden dag hadde vi vårens første (felles) racetur. Anders racet i veg og jeg hang på og vi syklet forbi alle andre racere vi møtte på vår vei, sola skinte og veien var tørr. Ja, slikt kan man bli helt euforisk av og kanskje en smule overmodig. Selv jeg, en middelmådig og lubben syklist, kan få inntrykk at jeg er supermann og raskere enn min egen skygge og fantomet på en gang. Men overmot står som kjent for fall, så også nesten denne gangen. Etter å ha syklet fra kreti og pleti ble vi selv syklet forbi av en som hadde en særdeles fin sykkelform. Siden vi da nesten var hjemme og overmotet mitt var på topp foreslo jeg forsiktig for Anders at vi ikke kunne la ham slippe unna med det der. Som sagt så gjort, Anders la seg på hjul (og jeg lå jo allerede på hjul), dro forbi og satte av gårde i et forrykende tempo. Jeg som hadde kalkulert med at vi hadde en nedoverbakke og så en flate før vi skulle svinge av å sykle i tospann oppover bakkene fra Risvollan til Moholt lå som vanlig på hjulet til Anders og syntes at livet var fint der vi suste forbi sprekingen med fin sykkelform. Men han på sin side ville ikke la seg sykle fra og la seg på mitt hjul, så vi raste av gårde alle tre. Livet var herlig og vårt lille racertog hadde fin fart både nedover og bortover.
Da vi kom til vår avkjøring og vi skulle begynne på oppoverbakkene var jeg fornøyd med racet og tenkte at det skulle være fint å bli kvitt han i så fin sykkelform slik at vi kunne sykle i et litt mer anstendig tempo, men tror du ikke at han skulle samme vei! Ja, da gjaldt det bare å ikke miste ansikt og dure på oppover bakkene som om det var den naturligste ting i verden å sykle over evne i motbakkene. Skal si det røynet på, men det holdt akkurat hele veien opp. Skal si vi var fornøyde med oss selv på toppen av bakkene når vi kunne svinge inn grusveien til huset vårt og han i den fine racerformen ikke hadde syklet forbi oss. Ja, barnslige gleder skal ikke undervurderes. God trening er det også!
Da vi kom til vår avkjøring og vi skulle begynne på oppoverbakkene var jeg fornøyd med racet og tenkte at det skulle være fint å bli kvitt han i så fin sykkelform slik at vi kunne sykle i et litt mer anstendig tempo, men tror du ikke at han skulle samme vei! Ja, da gjaldt det bare å ikke miste ansikt og dure på oppover bakkene som om det var den naturligste ting i verden å sykle over evne i motbakkene. Skal si det røynet på, men det holdt akkurat hele veien opp. Skal si vi var fornøyde med oss selv på toppen av bakkene når vi kunne svinge inn grusveien til huset vårt og han i den fine racerformen ikke hadde syklet forbi oss. Ja, barnslige gleder skal ikke undervurderes. God trening er det også!
 |
| En gal laks |
- nå er det bare å glede seg til neste racetur!
For øvrig sjekket jeg opp resultatet mitt fra Lille Styrkeprøven i 2005 for å være sikker på at jeg ikke for med løgnaktigheter, og jammen var jeg ikke nummer 11 i min klasse det året. Du store min! Var klassen min eksepsjonelt liten, eller var de andre i elendig form?
Biking - Images by Birgit and Anders
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar eller hilsen til oss!