TTT - Vår slitsomme hobby

Hoppebilde med sykkel på toppen av Fichtelberg

Skrevet av Birgit 5.8.2012 i Regensburg: Vi har en hobby. En veldig bra hobby. En hobby vi er særdeles fornøyde med at vi har funnet på. For vi har nemlig funnet på den selv. Kanskje ikke en så veldig kreativ hobby, men vi er veldig fornøyde allikevel. MEN, noen ganger er det en slitsom hobby. En meget slitsom hobby...

Vi er fornøyde med hobbyen vår

Vi samler på 1000-topper. Dvs, fjelltopper over tusen meter - og vi har som mål å samle 1000 stykker. Det er en fin hobby og et fint (om enn noe ambisiøst) mål. Vi har kalt prosjektet TTT (1000 tusentopper).

På vei mot Fichtelberg

- Og her forleden dag hadde vi den flotte anledning til å samle oss noen flere topper - på sykkel. Det er kult, tenkte vi. Øst-Tysklands høyeste fjelltopp heter Fichtelberg og rager 1251 moh. Det går en vei/sti/traktorvei opp dit. Jippi - tenkte vi....

Noen ganger er hobbye vår meget slitsom
- her dytter Anders sykkelen oppover mot Fichtelberg

Etter meget pusting, pesing, tråkking, sykling, dytting, sleping og svetting, sto vi faktisk på toppen av Øst-Tyskland; hvor vi har både Jon Blund (Hvem er denne karen med sekk og lue på? Han ligner litt på nissen, igrunn. Det er ikke han, det er Jon Blund. Han besøker store og små) og uttrykket Øst-Tyske kulestøtere fra. Uten sammenligning forøvrig...

På toppen av Øst-Tyskland med sykler og det hele

Potetsuppe med pølse på toppen av Fichtelberg

Jeg er fornøyd mes maten, altså
selvom det ikke ser helt slik ut

Like ved siden av Fichtelberg ligger Kleine Fichtelberg på sine 1206 moh - og en "vei" til toppen. Vi kunne jo ikke la den muligheten gå fra oss heller. Altså vi pustet, peste, tråkket, svettet og dyttet oss opp på denne toppen også.

På toppen av Kleine Fichtelberg

Så syklet vi nedover lange, fine, flotte bakker og krysset grensa til Tsjekkia i vill fart. Men, der på andre siden av grensa ligger Klinovec som rager 1243 moh - og som har en asfaltert vei helt opp til toppen.... Det ble en for stor fristelse - vi måtte opp.

Vi tråkket, tråkket, tråkket og svettet enda mer i bakker som ingen ende ville ta. Ja, i disse bakkene tenkte jeg at vi hadde valgt oss en meget slitsom hobby. Jeg tenkte til og med en liten tanke om at det var en teit hobby. Men, da vi sto på vår tredje tusentopp for dagen, med sykler - ja, da var alt slitet glemt. Vi hoppet på toppen, syklet rundt den og smilte og var særdeles fornøyde med oss selv og vi suste avgårde nedover bratte, lange, fine bakker inn i Tsjekkia!

På toppen av Klinovec

Slik ser fjelltoppene ut her...

Ja, vi glemte alt slitet i bakkene, helt til vi skulle ta fatt på neste sykkeldag. Men det er en helt annen historie - en historie som handler om støle lår og pils i Plzen.

---

Tweet