mandag 4. februar 2013

Motivasjon - og hva som må til

Motivasjon, skrevet av Anders 4.2.2013 i El Bolsón

Hvordan motivere seg til å fortsette syklinga?

Vi har fått spørsmål om hvordan vi holder oppe motivasjonen og motiverer hverandre på en lang sykkeltur. Jeg har egentlig ikke tenkt så mye på akkurat det, selv om det åpenbart er et viktig poeng på langtur. Alle tingene vi gjør og sier til hverandre har ikke vært del av noen større og overordnet plan for å holde oppe lysten til å være på tur, men har åpenbart betydning.
 
Det er vktig å ha god motivasjon når været kunne vært bedre

I utgangspunktet er grunnen til at vi er på tur at vi har veldig lyst til å være akkurat det, grunnmotivasjonen er med andre ord veldig sterkt tilstede. Vi er i tillegg begge rastløse av natur og vil gjerne være ute og se og oppleve nye ting.
 
Er det viktigste med minst 100 km om dagen eller å få med seg alle naturperlene underveis?
 
Det er selvsagt individuelt hva som gir hver enkelt motivasjon i hverdagen, det være seg på tur, hjemme eller på jobb. Vi har alle våre særegenheter og særheter som turkamerater og arbeidskamerater må ta individuelle hensyn til. Alle våre særegenheter er ikke nødvendigvis av så stor praktisk nytte for deg som leser dette, men jeg vil gjøre en liten oppsummering av hvordan vi motiverer (og ikke motiverte i gamle dager) hverandre på tur sammen. Til slutt vil jeg gi noen generelle tips som kan være anvendelige også for andre for å holde oppe motivasjonen på tur.
 
Å se fram til, og å få besøk av, venner og familie er alltid god motivasjon
 
Besøk av familie er god motivasjon. Bildet er forresten ikke arrangert (og langt mindre suspekt enn det kan se ut som) - det hele skyldes timinga til fotografen...
 
Vi møttes første gang (mer eller mindre) på sykkeltur fra Canada til Mexico sammen med venner for mange år siden. På den tiden var vi nok begge preget av sterkt konkurranseinstinkt - ingen av oss ville vise hverken svakhet eller ettergivenhet, og om en aktivitet hadde det minste snev av konkurransepreg så gjaldt det å vinne over den andre. Dette gav seg f.eks. utslag i noen halsbrekkende nedkjøringer av bratte bakker (vi satt da gjerne begge to på samme tandemsykkel, så det kan være litt vanskelig å se nøyaktig hvordan den ene kunne vinne over den andre - det var nok mer om å gjøre å være den som ikke sa brems...), "lekeslåsskamper" som ikke egentlig var akkurat det (jeg mener å huske at vi hadde en "first blood" regel), og andre bagateller som f.eks. at den ene av oss mente bestemt å kunne langt mer om et fagfelt som den andre hadde studert 3-4 år lengre... Det skal i rettferdighetens lys innrømmes at jeg, etter å ha briljert i 2Kj på videregående, hadde klokkertro på at jeg kunne mer eller mindre lineært ekstrapolere meg fram til komplett kunnskap om fagfeltet kjemi - jeg har siden moderert meg noe...)
 
Av og til må man være motivert for å tøye reglene
 
Det er viktig å takle hindringer man møter på riktig måte
 
Om veien er humpete og fremdriften treg er det viktig å finne motivasjon i andre ting
 
Hverdagen bestod av små stikk, på den ene siden fascinerende, på den andre siden siden temmelig slitsomt. Vi la allerede da merke til at vi likte veldig godt å være sammen med hverandre i korte stunder av gangen, men måtte ha en periode imellom der vi syntes den andre var en tomsete og ubehøvlet tulling. Når vi nå ser tilbake på tiden etter denne første turen vår (vi var fremdeles bare venner på dette stadiet), ser vi at vi en helg sammen hver tredje måned var mer enn nok - søndags ettermiddag var nokså slitsom for begge parter. Heldigvis bodde vi i forskjellige byer på den tiden. Jeg skal ikke gå inn på alle mellomstadiene vi hadde fram til i dag, men nøye meg med hovedtrekkene.
 
Morrakaffen i teltet er noe vi alltid gleder oss til
Vi innså etterhvert at grunnen til at vi ofte var uenige og kranglet var at vi tenkte nokså likt, men hadde sterke meninger om de enkelte detaljer. I det vi ble enige om å bare godta de små forskjellene i meninger som noe vi ikke nødvendigvis kom til å bli enige om, ble ting mye enklere. Det gikk med andre ord opp for oss at det viktigste ikke er å få den andre til å mene det samme som en selv, men å være enige om å være uenige. Dette bidrar også til at vi føler at vi blir tatt alvorlig i stedet for å bli ignorert.
 
Det er ikke alltid nødvendig å planlegge detaljer lang tid i forveien - veien grove trekk holder ofte
 
Neste naturlige steg var at vi anerkjente hverandres ferdigheter og innså at den andre faktisk hadde større ferdigheter og kunnskaper enn en selv på noen områder (slik anerkjennelser er muligens vanskeligst for den mannlige delen i et forhold...).
 
Noen ganger må man gå litt mer i detalj i kartet
 
Elementene nevnt over kan godt kalles fundamentet i vår motivasjon for å gjøre ting sammen - det kan vel summeres som gjensidig respekt. Et annet like viktig element er selvsagt at vi har nokså like interesser når det gjelder tur - følelsen av at dette er "vår" tur er mye større enn at det er "min" tur.
 
En avkobling som f.eks. en flott fjelltur gir god motivasjon...
 
...det samme kan et surfekurs gi
 
Om jeg skal trekke fram et mer håndfast eksempel fra denne turen så er vel måten vi håndterer dårlige dager det mest nærliggende. Vi har kjent hverandre såpass lenge  nå at de "dårlige dagene" tidlig blir synlige. I gamle dager hadde vi nok reagert med å bli muggen over at den andre ikke presterer eller er unødig surrete med oppgavene i campen. I stedet blir de dårlige dagene akseptert som det de er og vi vet at det ikke akkurat gjør situasjonen bedre eller syklinga mer effektiv å bli muggen på den andre. I tillegg ser vi at antallet dårlige dager hos hver enkelt stort sett er likt i lengden. 
 
Birgit synes det er motiverende å slite ut sykkeldeler for å kunne bruke dem til å lage smykker av
 
Mye god motivasjon i en liten trekkspilltrall
 
Av og til gjør en rodeofest susen
 
Vi har i tillegg den store fordelen at vi har tildels like interesser og har gjensidig interesse for den andres fagfelt og kunnskaper. Vi snakker mye sammen om mye rart, men vi kan samtidig sitte sammen og ikke si et ord uten at det blir rart. Det er selvsagt viktig for motivasjonen at vi har troen på
at det ikke finnes situasjoner som vi ikke kan håndtere sammen. Selv om motivasjonen er på topp for sykkeltur, så kan det av og til være greit med avveksling. Det er god motivasjon å vite at man kan gå opp på et fint fjell, gjøre noe annet man har lyst til eller få besøk av familie og venner et sted langs veien.
 
Selv det å gjøre spansklekser sammen kan være riktig trivelig
Motivasjon er selvsagt også avhengig av ytre faktorer som må ivaretas. I det følgende har jeg laget en liten liste over faktorer som vi synes er viktige og som kan adopteres også av andre som drar på tur;
 
  • Tøm aldri sukkerlagrene helt; spis og drikk jevnt og nok, om mulig
  • Vi planlegger aldri detaljer lang tid i forveien om ikke nødvendig. Det er lett å bli skuffet når en plan går i vasken, men om planen kun er laget i grove trekk blir en sjelden skuffet
  • Gi komplimenter når det er fortjent
  • Gå ikke og "rug" på ting som irriterer eller plager deg, det blir sjelden en suksess. Si heller ifra om problemet - det kan vise seg å ha en enkel løsning eller bare være en bagatell
  • Ikke dvel ved ukonstruktive følelser og ting du ikke kan gjøre noe med (f.eks. dårlig vær)
  • Vær enige om hva som er målet. Det blir fort muggen stemning om den ene mener det er viktigst med minst 100 km om dagen og den andre mener det viktigste er å få med seg alle naturperlene underveis
Variert kosthold og hyppig påfyll er viktig for humøret
 
Det er viktig å fylle på nok
 
Fyll på underveis
Motivasjon er en personlig sak som hver enkelt må finne ut av. Det er likevel en stor fordel om den/ de du reiser sammen med får en ide om hva som må til for at du skal få en best mulig tur. Jeg tror et godt utgangspunkt er å snakke sammen og være ærlig både overfor seg selv og andre. Enkelt i teorien, men som det meste annet kan det være et par hakk vanskeligere i praksis - men belønningen er verdt det. 




For flere bilder; sjekk Lynvingen på Facebook. Vi har også et kart over turen vår.

2 kommentarer:

  1. Lars Tandle Kyllingstad23. mars 2013 kl. 17:12

    Fint innlegg, med mange nyttige råd som alle kan ha godt av å lese. Det er jo en ganske spesiell situasjon dere er i når det er dere to, og bare dere to, 24 timer i døgnet, to år i strekk. Kanskje dere burde begynne å jobbe som par-terapeuter når dere kommer tilbake? :)

    Hender det noen gang at dere på trass sykler på hver deres side av veien, eller noen hundre meter fra hverandre? Eller kanskje stikker kjepper i hjulene for hverandre (haha)? :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det hender at A sykler fra B på trass. Vi har ikke tenkt på at vi kan sykle på hver vår side av veien..... En ide for B som ikke klarer å sykle fra A.

      Kjepper i hjulene (haha) - nei, vi har ikke så mange reserveeiker med :)

      Ja, vi er jo i en spesiell situasjon og vi lærer mye om hverandre og om oss selv. Parterapauter.... Hmmmm, ja vi kan jo begynne å skrive resept på sykkelturer av varierende lengde :)

      Slett

Legg gjerne igjen en kommentar eller hilsen til oss!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...