Gjennom Atacamaørkenen

Skrevet av Anders i Antofagasta, 23.4.2013

 

Sykling i Atacamaørkenen

Øde og goldt, men veldig fascinerende

 

Så var vi der; i Atacamaørkenen. Selv om den var ganske langt unna da vi hjemme i Trondheim leste oss opp på hva vi kunne møte underveis, så gjorde Atacama inntrykk allerede før vi startet og skapte en del spenning rundt hvordan vi kom til å takle sykle der. Kjent som verdens tørreste ørken og med en, i våre øyne imponerende liste med fakta som tilsier nettopp det.

Rak vei 1

Rak vei 2

Rak vei 3

 

Det skal vel ganske fine måleinstrumenter til for å klare å måle den gjennomsnittlige årlige nedbøren på 0,1 mm, men de har nå fått det til. Noen steder har det forresten ikke vært målt nedbør i det hele tatt på de over hundre årene målingene har foregått. Med bakgrunn i disse tallene ble vi litt overrasket over å finne ganske tydelige elveleier i fjellene vi sykla forbi - det hele ble oppklart når vi senere leste at dette var baset på sesongfenomener; noen av elveleiene har visstnok vært tørre de siste 120 000 årene!

Vi så av og til spor etter elveleier - som har vært tørre i opptil 120 000 år!

Utsikt fra setet

For en plass å sykle!

 

Vi visste at vi skulle opp over 2000 moh og lasta opp syklene med mat for flere dager og vann for 1-2 dager før vi starta fra Chanaral. Vi hadde på forhånd funnet ut at det var små kafeer underveis, så det lengste strekket uten mulighet for påfylling av vann var knapt 11 mil - dette var mer sivilisert enn vi hadde regna med, men det var helt greit for oss å slippe å ta med vann for hele turen.

Vi hadde vannflasker både foran og bak på syklene

Vannnflaske på lowrideren

Vann er en knapp ressurs i ørkenen

 

Den i utgangspunktet sparsomme vegetasjonen ble mer og mer tynna ut helt til den forsvant fullstendig et sted i løpet av dag 2 ut fra Chanaral. Det var nå bare sand og stein å se - det fantes heller ikke insekter eller dyr her inne. Vi følte vi campa i urørt og jomfruelig mark om kveldene - det var ikke livstegn å se (bortsett fra passerende vogntog på veien et stykke unna). Vi trengte ikke sjekke for skorpioner under steinene vi brukte til å bardunere teltet med, vi trengte ikke å bekymre oss for at dyr skulle stikke av med sykkelskoene våre om natta. En fantastisk stjernehimmel kom til syne om kvelden.

Her bor ingen dyr, planter eller insekter

Sola går ned over campen vår

På leting etter egnet camp - det var mange å velge mellom

Morgenstund har sand i munn

 

Landskapet forandret seg ikke like fort som vi har opplevd lengre sør i Chile, men på sykkelen tok jeg meg selv flere ganger i å måpe av fascinasjon over de spesielle formasjonene og den utrolige graden av goldt og øde landskap. Et relativt kjent sitat dukket titt og ofte opp i hodet mitt da jeg skua utover slettene og åsryggene; " That`s one small step for man, one giant leap for mankind". Jeg fant da også senere ut at Atacama har blitt brukt som lokasjon for filming av scener fra Mars i forskjellige filmer, samt at NASA har brukt Atacama for å teste ut utstyr for fremtidige marsferder.  

Uslepet landskap

Slepet landskap

 

Kveldsstund

 

Atacama har, på tross av sin mangel på flora og fauna (jordsmonnet har visstnok bare en brøkdel av karboninnholdet fra organisk materiale i forhold til f.eks. Sahara),  vært gjenstand for stor interesse. Årsaken er at grunnen er veldig rik på kobber og andre mineraler, og det finnes en god del spor etter både forlatte og operative gruver.  

Birgit undersøker lokale mineralforekomster

Hun tar dem også med seg i sykkelveska

Gruvedriften her krever stort utstyr

En gammel kirkegård - rester etter et nedlagt gruvesamfunn?

 

Vi er ikke ferdige med Atacamaørkenen ennå, selv om det tørreste området visstnok er unnagjort. Det blir spennende å se forandringene når vi nærmer oss og skal over Andesfjellene.



 

Mano del Desierto - en stor betonghånd ikke langt fra veien ca 60 km sør for Antofagasta

Vi møtte denne lille krabaten da vi nærmet oss kysten der havtåka bringer inn fuktighet om natta

 

---

For flere bilder; sjekk Lynvingen på Facebook.

Tweet