Vi har krysset grensen til Region 3 - Region de Atacama! Vi har grugledet oss lenge til denne regionen. Ved enkelte målestasjoner her har det aldri vært målt nedbør og området regnes som verdens tørreste!
På grensa til Atacama |
Vel, er det ikke såååå tørt enda. Første campen i denne regionen hadde vi en pen gul blomst, men bare det å vite at vi har begynt syklinga i Atacama er nok til at det kiler litt ekstra i magen!
Gul blomst ved første Atacama-campen vår |
Vi sykler nå langs den Pan-Amerikanske highway siden det ikke er så mange alternative veier akkurat her. Det er egentlig helt greit. God veiskulder og mindre trafikk enn de mer urbane strøk, gjør at en syklists hverdag er ganske bra på tross av at vi følger en motorvei.
Via Panam som det heter på lokalspråket, eller den Pan-Amerikanske highway som vi liker å tro at det heter på norsk... |
Den trafikken som går langs veien er stort sett tungtrafikk: Store, digre lastebiler som frakter store, digre maskiner og ting samt Cristal (Chilensk øl) og svovelsyre. Nordchile er jo gruveområde og de utvinner mengder av kobber, samt gull, sølv og litium.
Det er oss og lastebilene |
Særlig kobber er kjempestort her, men vi har snakket med mange chilenere som er fortvilet over at mesteparten av verdiene fra gruvedriften går ut av landet. Svært lite går inn i den chilenske økonomien. Den chilenske økonomien er jo en av de bedre i Sør-Amerika, men mange er frustrerte over at det ikke er penger til den offentlige skolen. Dette gjør at det kun er dem med penger som får en skolegang som er bra nok for videre studier, som igjen fører til at klasseskillet opprettholdes.
Atacama-landskap:
Det er kanskje unødvendig å si at det er varmt og tørt her, selv om vi bare er i kanten av Atacama foreløpig. Men vi fyller opp med vann på syklene og svetter oss gjennom dagene. Etter at sola har gått ned om kvelden, derimot, er det ganske kaldt og det er ull og fleece som gjelder.
Sykkelen min Den er ganske høyt pakka bak - for det er tre 2-liters flasker med vann bakpå |
Fin vind! - men dessverre ikke i vår retning ...begynner å bli en vane.... |
Sola er i ferd med å gå ned - og skyggene blir lange |
God morgen fra teltåpningen - sola titter snart frem bak åsen |
Etter en lang og somlete morgen (som vanlig) er vi snart klare for veien |
(klikk på bildet for å se større versjon) |
- og helt på tampen: Vi har blitt nominert i klassen "beste fotoblogg" på Super Savers reisebloggkonkurranse. Tusen takk til den som nominerte oss der! Og dersom du har lyst til å stemme på din favorittreiseblogg, så kan du klikke på den grelle her:
For flere bilder; sjekk Lynvingen på Facebook.
Kjære Birgit og Anders :)
SvarSlettVil sende med dykk ein svalande medvind og gode tankar no som de skal entre "ingenmannsland".
Pakk med myyykje vatn!
Klemmar frå Kristin <3
Takk for gode tanker og svalende medvind!!!
Slett- og, jepp, vi pakker mye vann: 10 liter hver :)