LYNVINGEN BLOGG: Nasca til Lima: Mystiske Nascalinjer, Parcasgeoglyfer, havluft og flat vei

fredag 6. september 2013

Nasca til Lima: Mystiske Nascalinjer, Parcasgeoglyfer, havluft og flat vei

Skrevet av Birgit 22.8.2013 og 6.9.2013 i Lima

Høysåte på lasteplanet

Vi er nede ved havnivå! Her er det tykk luft og tåke - men før vi kom så langt var vi og tittet på noen berømte linjer; nærmere bestemt Nascalinjene.

Jeg hopper og peker ned på noen Nascalinjer

Anders hopper også til ære for de mystiske linjene

Ingen vet hvorfor eller hvordan Nascalinjene ble laget. Det er helt rette linjer i ørkenen utenfor Nasca. Nascafolket bodde i dette ugjestmilde området og tegnet linjer og figurer på bakken for over 2000 år siden.

Rett ved den Panamerikanske motorveien ligger to av Nascafigurene;
treet er 70 meter høyt

Hånden, som ikke synes så godt her,
er litt mindre enn treet

Før Nascakulturen begynte å lage mystiske linjer og figurer i ørkensanden, var det en annen kultur; Paracasfolket. De lagde også figurer i ørkenen. Forskjellen var at disse ble laget på åsrygger, men ellers er de like mystiske. Forøvrig kalles de ikke figurer, men geoglyfer. I motsetning til Nascalinjene og geoglyfene som er slik de ble funnet, er Parcasgeoglyfene restaurert. Disse figurene kan ha blitt laget for nesten 3000 år siden og Nascafolket brydde seg ikke om å bevare dem; og Nascalinjer går i flere tilfeller rett over Parcasgeoglyfene. Siden ble Nascafolket erobret av Warifoket som deretter ble erobret av Inkene, som igjen ble erobret av de spanske konkvistadorene.... Linjene og geoglyfene i ørkensanden ble glemt og i dag vet man nesten ingenting om hvordan og hvorfor de ble laget.

Parcasgeoglyfer i åssiden rett utenfor Palpa

Sola

Mann med hatt og fuglen

Barna; jente til venstre og gutt til høyre

Vi syklet over nok ett lite fjellpass og besøkte en lagune utenfor Ica. Lagunen lå midt i sanddynene og var full av turister som sto på sandbrett om dagen og drakk pisco sour om kvelden. Vi var der en natt og dro videre...

Bare en bakke til før havet...

Vinranker i ørkenen,
et underlig skue

Lagunen utenfor Ica

Mystiske figurer i ørkenen og idylliske laguner er jo spennende å se på, men etter at vi hadde lagt figurene og mystikken bak oss ble veien mot Lima rett og slett ganske kjedelig... Ja, det var deilig å komme ned til havnivå, fint å se havet igjen og godt å få tak i skikkelig mat innimellom, men landskapet er heller ganske trist og kjedelig.

Vi er i tropene,
hvor er palmene, sola og paraplydrinkene???

Det er flatt, på denne tiden av året er det tåke hele dagen hver dag og landskapet består av ørken og enkelte sumper. Oppi alt dette har menneskene gjort sitt ytterste for å forsøple...

Sump, ørken, tåke og slum i uskjønn forening

Men vi skal ikke klage, veien var flat og rask å sykle på, og innimellom krysset vi elvedaler med appelsinlunder - og siden det er midt i appelsinsesongen, fikk vi tak i masser av nypresset appelsinjus!