Oppdaterng fra dalstrøka innafor

Skrevet av Birgit 10.8.2013 i Nasca

Anders har punktert og jeg fordriver tida

Etter Chalhuanca hadde vi det høyeste fjellpasset hittil på turen foran oss - og etter det, enda ett fjellpass på over 4000 moh. Men  turene ned i lavlandet hadde gjort oss godt, på tross av sinte hunder og fluer og flate dekk, var vi i god form og bakkene tok tid, men det var skikkelig gøy å sykle!

 

Det var mange små, villige hjelpere da Anders skulle pumpe opp dekket
utenfor butikken - og alle de små villige hendene ble veldig skuffet
da begge mine dekk var knallharde og ikke trengte mer luft...

Anders venter forventningsfullt på "menu del dia"
før 1000 meter oppoverbakke

Dagens suppe
- denne gangen helt uten overraskelser

 

Veien slynger seg oppover fjellet
- vi skal opp dit,
og det er bare begynnelsen på denne oppoverbakken

 

Tomaten i tet og sele-Gunnar bak

Anders er i fin form

Et lite tilbakeblikk

Det går fortsatt oppover

 

 

Anders har dessuten raffinert steinkastinga etter sinte hundepakk. Han har funnet ut at det holder å bare vise dem at han har stein. Så når en gjeng snerrende beist kommer settende, så viser han dem steinen og de bråsnur. Dessuten har hundene etter nest siste fjellpass vært av det mer normale slaget igjen. De sinte beistene holdt stort sett til i dalstrøka innafor og etter at vi har kommet ned i lavlandet igjen er hundene bare vanlig hunder igjen.

 

Alpakkaflokk og dens gjetere

 

Etter å ha syklet opp til omlag 4000 moh første dagen etter Chalhuanca fikk vi med oss kveldens alpakkinnsaming i solnedgang:

 

Man kan jo ikke annet enn å bli sjarmert av disse ulldottene!

 

Gjeterne først

- og alpakkapakket etter

 

 

Det ble en natt på litt over 4000 moh, men det er varmere her enn det var lengre sør, så vi fikk sove!

 

 

Spektakulært kveldslys

Dagen etter bød på fin sykling og flere bakker:

Lønsj i en lenestol!

Vi er på etappens, og turens hittil, høyeste pass; 4650 moh

Etter det høye passet gikk det ned noen hundre meter, så opp igjen til 4500 moh, hvor vi beholdt oss i 5-6 mil til. I følge lokalbefolkningen var denne strekningen flat, "todas plano!", men det var den ikke. Den var kupert, riktignok uten de bratteste bakkene, men det var på ingen måte flatt - og enhver bakke merkes godt på 4500 moh.

Ikke legg hindringer i veien!

Etter å ha vært en tur nede i denne dalen
(etter 4650 moh fjellpasset)
syklet vi opp igjen til ca 4500 moh

Etter en kald natt på 4500 moh
fikk vi en klar (fortsatt kald) morgen
med en idyllisk teltplass!

"morgenstund har gull i munn"

- iallefall når man har en kopp med varm kaffe i hånda!

Rim på flaggene

Natta på 4500 moh var litt kald og jeg merket nok en gang høyden og blei litt småkvalm, men så var vi jo på vei ned til havnivå, så det gjorde ikke så mye.

Jeg har på meg to par ullsokker, ullstilongs, ull t-skjorte, tynn ullgenser,
litt tykkere ullgenser (trico), fleece-vest, ullbuff, lue, Anders sin ulljakke,
selbuvotter og en ullponsjo inne i soveposen om natta...

Etter en litt kald natt syklet vi videre over høysletten som ikke var så slett før vi syklet ned til 3200 moh og deretter opp til over 4000 moh igjen.

Nesten flatt, rett før den falske kanten.
Etter den falske kanten begynte vi på det vi trodde var nedkjøringen,
så kom en bakke (ja, oppover) til - og så kom den ekte kanten.

Ny vri på "menu del dia";
ris, kokte poteter, rødbeter og sylta gulrøtter
- med majones...

Som sau, så lam

Endelig fikk jeg et bilde av denne lille falken (American Kestrel).
Den har fulgt oss over nesten hele altiplanoet,
men flyr hver gang jeg tar fram kameraet,
- denne gangen var jeg heldigere

Noen har kledt på alpakkaene sine!!

Ja, så var det bakken opp til omtrent 4000 moh (nok en gang), da:

Slik ser det ut i "Dalstrøka innafor" i Peru

Anders har innsett at man ikke blir gummitarzan av all denne syklinga

Bakker!

Etter siste natt på over 4000 moh
- nok en frossen morgen

Oppoverbakkene unnagjort, så var det bare en ting som gjenstod på denne ettappen; nemlig en nedoverbakke som strekker seg uavbrutt ned 3600 høydemeter fordelt over 10 mil!

 

Vi er klare for Bakken med stor "B"

For første gang på flere måneder
- iallefall to -
har vi en horisont uten fjell foran oss

U-sving

Det er lett å bli lettere euforisk i slike nedoverbakker

Vi har et sandfjell under oss

Man blir litt skrullete i hodet og får litt dotter i ørene
av å sykle nedover i motvind i 10 mil i strekk

 

Så etter en 10 mil lang nedoverbakke ankom vi Nasca. Strekningen Cuzco - Nasca har vært flott med bakker i massevis!!

"Hva skjedde med denne flasken??"
- Ingrid, den er til deg :)
(og til alle andre; beklager den interne spøken)

Så lite luft er det på 4100 moh - i forhold til på 600 moh

Og til slutt:
Vi har bikket 15 000 km

---

For flere bilder; sjekk Lynvingen på Facebook.