Om å være barnevakt

I helga var vi barnevakter for tre søte små tante/onkel-barn på 3, 5 og 7 år. Jada, søte er de, men du verden som de griser!! Jeg har vel aldri vaska stuegulvet 10 ganger på en helg før. Jeg har skjønt at det å være forelder krever en viss symbiose med vaskefilla…

Uansett, så må jeg selv si at vi klarte brasene såpass bra at det aldri gikk skikkelig på stumpene løs (for å benytte meg av de maritime uttrykkene jeg kan..).


Her er alle tre til sengs, og vi måtte bare inn tre ganger etter leggetid for å si at man ikke leker putekrig når man sover og at ingen får ta sutten til Olav og at det ikke er lov å sparke hverandre under dyna. Maria var bare ute tre ganger for å si at hun ikke fikk sove (hva skal jeg gjøre med det??) og Olav tisset i senga bare en gang.

Triks over alle triks for urutinerte barnepassere er å ha barna ute mest mulig – da blir det mindre vasking og stueplanter og glassvaser (som jo vi har flust av…) slipper å være i dødsfare. Det er dessuten veldig hyggelig å tenne bål og grille pølser, som f.eks her ved Selbusjøen. Barna syntes det var kjempestas, og vi syntes også at det var ganske stas å være ute ved bålet en fin høstdag. Familieidyllen og skogsturen ble riktignok avbrutt av at Olav datt i vannet – det holder visst ikke å si ifra til en treåring at han ikke må dette i vannet….


Turen ble allikevel lang nok til at alle sovnet i bilen på vei hjem og var stille og rolige hele kvelden!

På søndagen hadde Anders dem med i skogen for å hogge trær. Da de kom inn etter endt innsats som skogsarbeidere var de så slitne at Olav duppet av under ”Flåklypa”. Selv om alle barna (samt tante og onkel) ble veldig glade da foreldrene kom hjem på søndagskvelden, føler jeg at vi har fått litt dreisen på dette med barnepassinga, oppskriften er altså: Ha dem mest mulig ute og ha vaskefilla og støvsugeren klar når de er inne…