Fra arkivet: Krabber og krokodiller

Skrevet av Anders, aug 2009 i Cape Leveque, Western Australia

Blonde babes i bushen

Vi hadde hørt at mud crabs var en delikatesse her nede, selv om navnet ikke har samme gastronomiske klang som f.eks. kongekrabbe og kalvemedaljong. Mud crabs lever i og rundt mangroveskogen på en kombinasjon av gjørme og sandbunn.Ved høyvann gjemmer de seg blant de halvveis oversvømte mangrovetrærne og ved lavvann kommer de ut på gjørme- og sandfeltene nedenfor.



Legg merke til hvordan fingertuppene brukes
for å oppdage potensielle luskende krokodiller



Det er mulig å bli med på organiserte mud crab turer, men da får du ikke være spesielt delaktig selv og mye foregår også fra båt. I tillegg koster det skjorta og vel så det. Vi forhørte oss i stedet med en av de lokale aboriginerne på et lite sted vi dro gjennom; joda, sønnen hans kunne ta oss med ut på "mud crabbing" dagen etter. Dagen etter dukket sønn og sønnesønn opp med hjemmelagde spyd med metalltupp. Krabbene kan visstnok være litt aggressive noen ganger, derfor er spyd å foretrekke. I tillegg er spyd den foretrukne fangstmetoden om det skulle dukke opp noen barramundi.

Vår lokale jegerguide

Det er greit for små jegere å komme seg opp
for å få litt utsikt en gang iblant

Litt usikker på hva vi hadde begitt oss ut på dro vi ned til den oversvømte mangrovekogen. Med bilder av krokodilleangrep fra filmen "Crocodile Dundee" i bakhodet, men beroliget med at krokodillene stort sett bare svømte inn i mangrovelandskapet på stigende tidevann, var det med blandede følelser vi vasset ut blant mangrovetrærne ca to timer før full flo. Våre to aboriginske venner vasset elegant rundt barfot blant spisse mangroverøtter og knivskarpe østerser. Selv er jeg sjeleglad for at jeg hadde på meg sandaler med tykke såler der jeg noe ustøtt stavret meg gjennom den oversvømte jungelen mens jeg forsøkte det jeg maktet å ikke skli og plaske i vannet for å påkalle meg eventuelle krokodillers oppmerksomhet. Ifølge Lonely Planets forsiktighetsregler for dette omrdet var vi allerede godt inne på "idiotisk turist" nivå. Guiden vår forklarte tålmodig at krokodiller stort sett bare angriper folk som svømmer. Jeg begynte å bli halveis komfortabel med å vasse til midjen blant trærne i krokodillelandskapet og fikk stadig små glimt av bilder i hodet mitt der jeg heroisk slåss med et av udyrene før jeg dasket det over kjeften og jaget det bort

Litt usikker på hvordan man fanger krokodiller med pinne,
men nød lærer som kjent naken kvinne å spinne osv.

For ordens skyld; dette bildet ble ikke tatt under vår tur i mangroveskogen...

Høyet forsvant plutselig ut av hatten min da våre guider sa at vi måtte svømme over en ca 100 m bred kanal siden tidevannet stod så uvanlig høyt denne dagen. Vannet var grumsete og jeg så skygger av både det ene og det andre i den tette mangroveskogen (om dette var krokodiller, troll eller utelukkende fantasifostre skal være usagt). Vi beveget oss nå inn i den turistkategorien som Lonely Planet ikke vil røre med ildtang og som er en av grunnene til at de på begynnelsen av alle bøkene skriver at de frasier seg ethvert ansvar for hva leseren måtte foreta seg.Svømming ble det, kanskje noe beroliget av at vår guide hadde med seg sin åtte år gamle sønn ? han ville vel aldri riskere at han ble krokodillemat?? Vi både svømte og vasset, og ble etterhvert svært så fortrolige med denne merkelige oversvømte jungelen. Vår lommekjente guide ville av og til komme med gode råd til oss, som f.eks.: "there is fella Sting Ray lying in the sand, better not step on it" - vel vitende om at det var en slik en som tok knekken på Steve Irwin, fulgte vi opp hans gode råd til punkt og prikke.

Bare fantasien setter begrensning for hva som lusker rundt i dette gjørmevannet

Vi så mye fugler og fisk denne formiddagen i mangroveskogen, men tidevannet stod for høyt til at krabbene kom ut. Krokodillefrykten forsvant nesten helt - om dette var berettiget eller uberettiget, det ville ikke vår guide gi et ordentlig klart svar på. Den nærmeste oppklaringen han gav var; "sometimes crocodiles come in here to hunt, but mostly on the rising tide". Vi hadde fått et flott innblikk i noen tradisjonelle jakt- og fiskemetoder til aboriginerne og var strålende fornøyd med formiddagens utbytte.

---