Coipasa saltslette - denne gangen med vann

Skrevet av Birgit 18.6.2013 i Oruro

Coipasa saltslette - med vann

Etter noen dager til sengs i Llica, var jeg vel ikke forkjølelsesfri, men vi var rastløse, så vi syklet videre. Først var det sand, deretter salt med vann på, litt leire og til slutt asfalt. Det er iallefall ikke kjedelig å sykle i Bolivia!

 

Sand!
Det er i følge meg den dummeste formen for vei.....
Enten går man plutselig på trynet
eller så dyttesleper man sykklen

Fin jordvei med fin utsikt!

 

Pequen ugle
(Athenue cuniculara)

Riste seg litt

Titter litt på været

Mens jeg var ivrig opptatt med å fotografere ugla over,
kom en gjeng med lama'er forbi

Lama portrett

Hva er dette???

Dette må jo være en blanding?
Har det vært en Vicuña på ferde, tro??

 

Så var det tid for å krysse Salar de Coipasa. Den er omtrent 70 km lang og 50 km bred og har et areal på 2200 kvadratkilometer. På det tykkeste er saltlaget 100 m dypt, og det er den nest største saltsletten i Bolivia etter Salar de Uyuni. Det regner ikke så mye her på denne tiden av året (visstnok), men vi hadde en dag med regn mens vi var i Llica (da gikk selvfølgelig strømmen, såm den visstnok alltid gjør når det regner). Allikevel sa folk at saltsletten nok var tørr. Det var den ikke... Det blei en kald, våt og surrealistisk kryssing:

 

 

I begynnelsen av kryssingen var det ikke så vått, bare smådammer rundtforbi. Etterhvert blei det bare mer og mer vann og vi endte opp med å sykle 3-4 mil i vann. Det var kaldt, men utsikten fra sykkelen og bildene gjorde at den ellers ganske kjipe kryssingen var verdt det!

 

En surrealistisk opplevelse, men det kostet; både for sykler og kropper. Vi var alle fulle av salt, kalde og våte.

Frontveska mi full av salt etter endt kryssing

Sykkelen hadde det vel omtrent sånn som syklene har det en vinterdag i Trondheim

Dagen derpå:
Stive sokker og nybørsta sykkel og vesker i bakgrunnen

 

Etter en natt på en halmmadrass i et betongrom, risting av klær og børsting av sykler var vi klare til mer sand, leire og nye horisonter.

Sånn ser en sliten syklist ut...
Det er ingen spøk å sykle i Bolivia....
3700 moh, kaldt, veier av salt eller sand, forkjøla, delvis dårlig mat og dårlig søvn om natta
- men ville jeg vært et annet sted enn akkurat her, i en grøft i Bolivia, akkurat nå?
Nei, på ingen måte!

Vi er lykklige når vi finner suppe langs veien.
En diger suppetallerken koster 4 kr...

 

Vi nærmer oss Sabaya

I Sabaya sov vi i seng!
Den lille mannen på bildet eier butikken og overnattingsstedet.
Da vi skulle sykle om morgenen, ble han forferdet.
Det regnet ute (strømmen gikk) og det var i følge mannen
alt for kaldt til å reise noe sted i deg!
"No, no, possible.... frio!!!"
Da vi insisterte på å reise videre,
ville han iallefall at vi skulle ta et bilde av han og meg.
Mannen er forøvrig vanlig boliviansk størrelse



Vi forlater Sabaya i regnvær



Kirken i Sabaya var byens stolthet;
stor, hvit, fin og ganske ny

Vanlig syn langs veien:
Minnesmerker etter dødsulykker.
Vi mistenker at det er mye fyllekjøring

Noen har pyntet piggtrådgjerdet

 

Militærleiren i Huachacalla
- fint skal det være....



Nok en natt på en halmmadrass
- men denne gangen i et ganske pent rom
- og jeg har kaffe!

 

Utsikten fra rommet.
Klesvasken foregår på gårdsplassen i kaldt vann.
Do er på pampasen, eller på "la pampita" som de sier.
Halve landsbyen har pampita'en som do,
så det er best å se seg for hvor man tråkker

Vi tar jo med oss syklene på rommet så sant vi får lov.
Vi bærer, sleper og løfter sykler og sykkelvesker

Fra Sabaya er det asfaltert vei helt til Oruro! Her forlater vi Huachacalla

Regn i horisonten
- tørketid du liksom...

 

I Toledo var det ikke noe overnattingsplass.
Men en kokatyggende mann leide bort det ene huset sitt til oss!
Jordhus med stråtak - do på pampita'en og utrolig mye støv
Tusen takk, mannen (som vi ikke vet hva heter)

Anders forsøker å få med seg finessene på vegglitteraturen
- ved hjelp av ordboka.

Plakatene

 

Vi nærmer oss Oruro
og sykler forbi et digert våtmarksområde, Lago Uru Uru,
som er koblet sammen med Lago Poopò

 

 Så kom vi oss frem til Oruro. Her har vi funnet et hotell med wifi (derav alle bloggpostene...), do, dusj (ikke akkurat varmt vann, men man kan jo ikke få alt...) og varmeovn på rommet!!! Vi er ikke så veldig langt unna La Paz, men vi har planer om å ta en omvei østover; ned fra altiplanoet og helt ned til nesten 1000 moh, før vi sykler opp og ned og opp igjen. Vi tviler på at det er mye wifi undervegs, så vi logger av igjen og lar høre fra oss ved høve (La Paz?)
 

---

For flere bilder; sjekk Lynvingen på Facebook.