Den første whiskyen jeg kjøpte var mer eller mindre tilfeldig en Lagavulin, jeg visste det selvsagt ikke da, men Lagavulin kom til å bli min whisky og den all annen whisky ble målt opp mot. I etterkant bør jeg jo legge til at dette kan synes noe urettferdig overfor alle de andre gode whiskyene i Skottland...
Islay har den største tettheten av whiskydestillerier i verden, de har sannsynligvis også den største tettheten av torvmyr og mellomlandingsområder for trekkende gjess. Det første punktet gjør at det kommer store mengder whisky fra øya, det andre gjør at denne whiskyen er veldig god, det tredje gjør at destilleriene får god omsetning på den delen av kornet som er igjen etter den første maserasjonsprosessen der sukkeret blir skilt ut fra resten av kornet.
Jeg vil ikke gå inn i detalj på selve whiskyprosessen her, den delen kommer senere under Les og lyst delen på hjemmesida vår. Denne prosessen kan sies å være både kort og lang; den første delen fra maltingen av byggkornet via torvtørking, maserasjon og fermentering tar en drøy ukes tid.
Selve destilleringen tar ett lite døgn, og det er denne prosessen som i stor grad definerer særpreget til den enkelte whisky.
Siden skal det som til slutt blir whisky lagres på fat av ulik type (ny eik, gammel eik, brukte sherryfat etc.) alt etter hvilken utvikling man vil at whiskyen skal få. Det kan ikke kalles whisky før etter minst tre års lagring, Lagavulin lagrer stort sett all sin whisky i 16 år...
Under vårt besøk på Islay var vi selvsagt på omvisning hos Lagavulin og fikk se og smake på nesten alle stadier i produksjonen. Kort fortalt vil jeg beskrive disse stadiene som; smakløst korn, korn med røyksmak, øl med sigarstump i og til slutt – Lagavulin.
4. juli 2026 skal jeg være på plass på Islay og kjøpe en flaske av 16 år gammel destillert øl med sigarstump...
Haug med tørket torv
Malteriet i Port Ellen
Port Ellen
Det ferdige produkt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar eller hilsen til oss!