Gjætarhytta

Da det ble kjent på jobb at vi hadde tenkt oss på fjelltur i helga, men at vi ikke var helt sikre på hvor turen skulle gå, ble vi prompte anbefalt fjellene over Soknedalen som et meget bra alternativ. Her ble det fristet med fjellbuer i ymse størrelser og plasseringer som var åpne for den som måtte stryke forbi. Vi valgte å slå til og fikk servert posisjoner og beskrivelser av aktuelle hytter og koier av de innvidde innfødte – dette er nemlig ikke informasjon som finnes på nett eller annen lett tilgjengelig plass (mulig vi ikke leita godt nok, men de innfødte var av samme oppfatning…) – men som man må bli fortalt av de innvidde. En hytte ble valgt ut og starttidspunkt ble satt til lørdags morgen.

Ingen hytte var avmerket på kartet...

Lørdag morgen kom, og vi stod innerst på veien forbi Såmmårvollgården og snakka med en som presenterte seg som mangeårig leder av det lokale fjellstyret samt som den stedlige løypekjører. Han var noe skeptisk til vårt anbefalte hyttemål (”dæ e ittj spessielt kort å gå i detta kaillvere så tili på vinteren”) og foreslo i stedet en annen åpen hytte som lå noe nærmere. Litt skeptiske ble vi jo siden denne alternative hytta ikke var merka av på kartet og vår lokalkjente løypekjører ikke var i stand til å peke den ut siden han hadde glemt brillene sine - men forbi Litlfjellet var det, og en plass i nærheten av Skrammelbekken. Siden vi jo er oppfostra på Severin Suveren og at du skal lytte til erfarne fjellfolk så ble nytt turmål valgt. Det fikk heller være at vi ikke fikk meldt fra hvor vi går – vi visste jo egentlig ikke hvor hytta var…

Tindrende klart vintervær på tur inn til hytta

I et fantastisk tindrende klart og stille vintervær bar turen innover fjellet. En del kuldegrader var det, men de bet ikke noe særlig på siden sola skinte og varmet oss. Turen gikk forbi Litjfjellet og Sandfjellet, men da vi nærma oss Skrammelbekken uten at snurten av noen hytte var observert fant vi det best å spre oss ut i terrenget for å få et større observasjonsområde. Hele Skrammelbekken ble saumfart uten resultat, og vi hadde egentlig begynt å belage oss på å gå over Gruvhøgda og mot den opprinnelig planlagte hytta da en skarpøyd i vårt lille turfølge oppdaga omrisset av ei hytte helt oppunder Nørdre Sandfjellet.

Gjætarhytta

Gjætarhytta viste seg å være ei ordentlig koselig lita hytta, akkurat passelig for fire stykker. Vedovnen varma opp den lille hytta fort og middagen ble kokt på propanapparatet som Fjellstyret hadde utstyrt den med. Trivelig selskap og medbrakte godsaker i fast og flytende form gjorde kvelden fullkommen.

Det blåste mer dagen etterpå...

Turen hjem dagen etterpå brakte oss, via en ny tusentopp, tilbake til sivilisasjonen med hjelp av en svært villig medvind. Sikten var stort sett god, men det var vanskelig å se skiene på grunn av all snøføyka under knehøyde. Det er ikke så enkelt å beskrive været som var, men filmsnutten under gir kanskje et visst inntrykk av både turen til og fra.

På tur hjem

Vi sier takk til de lokalkjente turtipserne og Soknedal Fjellstyre for svært rimelig leie av Gjætarhytta. Om du har lyst til å besøke en av disse åpne hyttene i området er vårt tips at du gjør deg til venns med en av de lokalt tilhørende i området, enten fastboende eller utflytta – da skal du se at deres eksistens blir gjort kjent for deg også.

Tweet

---

For ordens skyld vil vi presisere at vi hadde både en og to og tre back-up planer om vi ikke skulle finne hytta og/eller om vi skulle bli overrasket av dårlig vær (ref. den tragiske ulykken i Sirdalsheiene). Første alternativ ville jo være å snu, ellers hadde vi GPS koordinater (og kart og kompass) til en alternativ hytte, nok utstyr i sekkene til å klare et par overnattinger ute (om en noe hustrige...) og i aller, aller verste fall hadde vi med oss nødpeilesender.