 |
| Langs skitrekket opp mot Åreskutan, Åre |
I helga var vi med judogruppa (
NTNUI-judo) på Åretur! Det er en godt vedlikeholdt tradisjon at judostudentene står på ski en gang i året - i Åre. Uten å gå i detaljer, kan jeg røpe at det ofte er meget begivenhetsrikt og at den svenske legevakten ofte er involvert (noen ganger er ikke god fallteknikk nok). I år fikk Anders og jeg lyst til å atter bli med på en slik tur siden det var opptil flere av "gamlisene" i judogruppa som tok turen.
 |
| Rett utenfor løypene i Åre er det ganske pent |
Uten å dvele for lenge ved gamle minner (her kan du lese om
gode gamle judominner), skal jeg gå rett på årets Åretur, dvs turen på årets Åretur, nemlig toppturen som endte uten Svensktopp. Siden skitrekk og mennesker i kø egentlig ikke apellerer så veldig mye til oss, spente vi våre fjellski og snørte vår tursekk og la i vei på utsiden av alle slalåmbakker med en
tusentopp i sikte, nemlig Åreskutan.
 |
| Ispinner |
Jeg må inrømme at vi hadde en pen tur, mye penere enn hva man kunne forvente av en plass som Åre, som helt ufortjent har fått rykte kun som fyllestasjon for tørste Nordbaggar. På veien oppover mot Svensktoppen var det både snø, tåke vind og ryper - perfekte forhold med andre ord.
 |
Rett ved skitrekket, dvs gondolen, opp til Åreskutan står noen forblåste små buer og ser så forlatt ut midt i slalåmbakken (viss man ser dem fra rett vinkel)
|
 |
| Anders prøver seg som "tagger" |
 |
| - og jeg synes at Anders er veldig søt når jeg ser hva han har "tagget" |
Nesten på toppen av Åreskutan er det en kafe for dem som har tatt gondolen opp, og for oss som gikk på ski opp. En fin, nesten igjensnødd kafe med veldig gode pannekaker.
 |
| Ski utenfor den igjensnødde kafeen på toppen av Åreskutan |
 |
| samme motiv en gang til |
Etter pannekaker og kaffe, skulle vi spenne våre fjellski igjen og rusle opp på toppen av Svensktoppen. Den skulle, i følge løypekartet nederst i bakken, være like bak gondolen og kafeen. Det var riktignok så tett tåke at vi knapt så gondolen, men vi tenkte som så at dersom vi går i den retningen det er oppoverbakke helt til det ikke er oppoverbakke lengre, så kommer vi til Svensktoppen. Som sagt, så gjort. Deretter sto vi på ski nedover de bakkene vi akkurat hadde kommet opp - også nedturen foregikk stort sett utenfor løypene.
 |
| Gondol i tåke |
Blide og fornøyde kom vi ned av fjellet og syntes at vi hadde hatt en fin tur, men vi måtte konstantere (om enn noe motvillige) at vi nok ikke hadde nådd Svensktoppen - tross alt. Ved nærmere studier av løypekartet nederst i bakken, måtte vi til slutt konkludere med at vi nok allikevel ikke hadde vært på toppen av Åreskutan. Vi hadde nok blitt lurt av en sånn liten luretopp rett før den virklige toppen, noe vi forøvrig har opplevd før:
Tåkete irske tusentopper.
Ellers vil jeg takke judogjengen, både gamlisene og de unge lovende, for hyggelig selskap!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar eller hilsen til oss!