LYNVINGEN BLOGG: Om naivitet, fordommer, sigøynere, fransk politi og stjålne sykler

søndag 14. oktober 2012

Om naivitet, fordommer, sigøynere, fransk politi og stjålne sykler

Skrevet av Birgit 10.10.2012 i Perpignan og 13.10.2012 i Sesimbra

Sykkelen min
- som noen har stjålet

Tilbake fra Bordeaux og Cognac ble vi møtt av det tristeste synet: Plassen der syklene våre skulle stå var tom! Det var ikke spor etter våre trofaste følgesvenner. Bare kvisten som Anders hadde lagt under forhjulet på sykkelen sin, for at forhjulet ikke skulle stå i en sølepytt som var der, var tilbake.

Anders justerer, mekker og pusser på sykkelen hjemme i Trondheim, før avreise

Det sier seg selv at sykler er viktige på sykkeltur. Det sier også seg selv at riktige sykler er viktige på lang sykkeltur. Men det er ikke bare et fremkomstmiddel vi har mistet. Etter 5500 km har de blitt våre følgesvenner og en del av turen. Det er Anders med sin sykkel og jeg med min sykkel som er på tur. Det er vi fire som forserer mil etter mil, bakke etter bakke, sving etter sving....

Sykkelen min har fått nytt sete og flaskeholdere
- i Trondheim, før avreise

Syklene er også tilpasset, mekket og finjustert for å vare, for å passe til oss. Så har altså noen klippet over begge låsene på en TV-overvåket parkeringsplass for leiebiler 10 meter fra det franske gendarmeriet på flyplassen i Perpignan. Ja, i ettertid er det lett å si at vi var naive som trodde at de kjære syklene våre var trygge der.

Vi har akkurat startet turen og her får vi vår første skikkelige gjennomskylling

Hos gendarmeriet fikk vi vite at de passer på flyplassen og ikke på parkeringsplassen. Videre ble vi fortalt at det er mange sigøynere i området og at de stjeler alt... De hadde også vært inne i garasjen til han ene gerndarmeren som kunne noe engelsk og stjålet syklen hans også. Vi kunne dessuten godt rapportere syklene stjålet hos dem, men det ville ikke hjelpe noen ting, da de jo bare passet på flyplassen. Vi ble anbefalt å dra inn til politiet i Perpignan.

I Danmark - flatt og fint for sykler og lår

På vei mot politistasjonen kikket og kikket vi forgjeves etter syklene. Og ufrivillig kikket vi etter sigøynere. Vi vil jo ikke tro at sigøynere stjeler mer enn andre folk, men hva om de gjør det? Hva om det var slik som gendarmeriet antok, at de hadde tatt syklene våre?

I Tyskland:
Vi er lykklige hver gang det er litt oppholdsvær

Like utenfor flyplassområdet, bak en sandhaug som stengte av en veistump, oppdaget vi en sigøynerleir. Hadde de tatt syklene våre? Vi gikk rundt sandhaugen og begynte å gå gjennom leiren. Vi ble møtt av en liten flokk med små hunder som gneldret noe så infernalsk. En liten hund løp frem og beit meg i buksa. Ingen kjeftet på hundene og ingen sa noe til oss. Gamle koner, tykke barn og noen kjekke, yngre menn fulgte oss med øynene der vi ruslet liksom helt naturlig, mellom campingvogner, klesvask som hang til tørk og skinnende BMW'er i millionklassen. Hundene fulgte etter oss og gneldret.

På sykkeltur i grenseland

Da vi kom til enden av leiren var det en mann som snakket til oss fra døra til en campingvogn. Han spurte sikkert hva vi ville (på fransk). Ikke vennelig, men heller ikke uvennelig. Vi spurte etter camping (på engelsk) og fikk til svar at "no, no, no camping". Fotsatt hverken vennelig eller uvennelig. Vi ruslet, liksom helt naturlig, tilbake igjen med et gneldrende hundekobbel og mange øyne som fulgte oss. Vi følte oss som inntrengere. Vi følte oss fulle av fordommer og selvfølgelig hadde vi ikke sett noe til syklene våre.

Vi har syklet opp på øst-Tysklands høyeste fjelltopp,
Fichtelberg 1215 moh
(Vår slitsomme hobby)

På politistasjonen inne i Perpignan ble vi fortalt, på engelsk, at ingen på politistasjonen snakket engelsk og at vi måtte ta med oss en venn som snakket fransk og komme tilbake neste dag.

Sykkelen min i Obernberg i Østerrike

Neste morgen troppet vi opp på politistasjonen med vår gode venn, Google Translate. En ung og kjekk politimann leste det Google Translate hadde å fortelle, nikket og bad oss om å vente. Vi ventet og kunne ikke la være å legge merke til at venterommet var fullt av forbudt-å-bruke-mobiltelefonen-skilt og av folk som var veldig ivrige på å bruke mobiltelefonene sine. Og vi lurte på hva som var vitsen med en regel som ingen overholder og som ingen bryr seg om å håndheve inne på selveste politistasjonen.

Anders og sykkelen i Østerrike

Etter noe ventetid ble vi kalt inn på ett kontor i andre etasje og ble godt mottatt av en mann som snakket flott engelsk. Han var hyggelig, alvorlig og tok i mot anmeldelsen vår og gav oss tips og tegnet kart over hvor vi kunne kjøpe nye sykler. Å få igjen syklene våre, kunne vi bare glemme, sa han. Vi måtte bare kjøpe nye... Og pass på veskene deres, sa dama som jobbet på samme kontor. Her er det mange som stjeler vesker.

Gerlospasset i Østerrike
Hurra for Alpene og Østerrike!

Vi har gjort oss mange tanker etter denne hendelsen. For det første, så mistenker vi sigøynerne for å ha stjålet syklene våre. Det gjør vi helt uten bevis og uten egentlig å ville det. De holdt til rett utenfor flyplassen som ellers ikke var omgitt av annet enn jorder og motorveier og de hadde fryktelig dyre biler. Men vi kjenner da andre som har dyre biler som aldri har stjålet en eneste sykkel. Og strengt tatt vet vi jo ikke at det var en sigøynerleir en gang. Og strengt tatt heter det vel ikke sigøyner lenger heller, men romfolk... Uansett, vi mistenker dem og missliker sterkt at vi gjør det.

På vei opp Ofenpasset (2149 moh) i Sveits
(Fjell er finere enn flatt)

Det franske gendarmeriet har viktigere ting å foreta seg enn å passe på våre sykler, det forstår vi, men er det ikke rart at de ikke synes det er flaut at noen har klippet løs syklene våre på en TV-overvåket plass rett utenfor kontordøra deres?

Anders og sykkelen min på Albulapasset (2315 moh), Sveits

- Og det franske politiet, som ikke ønsker å snakke engelsk, selv om de kan litt engelsk. Selv om det er folk i samme bygning som kan engelsk godt. Selv om, vår alles gode venn, Google Translate, gjør jobben (om enn ikke på en slik måte at en lingvistiker får våte drømmer). Tenk om vår sak hadde hastet? Tenk om det var mer alvorlig enn stjålne sykler?

Jeg og sykkelen min i Sveits

- Og oss selv?? Hva med oss? I Andorra ble vi, av alle ting, frastjålet våre illeluktende, gamle sykkelsko... De lukter så ille at vi ikke orket å ha dem i bilen i solsteiken og hadde satt dem til lufting og tørking (de hadde vært våte i mange dager) utenfor bilen på en parkeringsplass midt oppe på ett fjellpass mens vi gikk en fjelltur. Vi tenkte som så at ingen tar gamle sykkelsko som stinker, men da vi kom ned fra fjellet var begge par borte... Vi trodde at syklene var trygge, fastlåste med doble låser på en TV-overvåket og godt opplyst plass rett utenvor gendarmeriet. Er vi veldig naive eller har vi hatt veldig uflaks? Er vi fulle av fordommer som mistenker sigøynerne eller er vi dumme som hater at vi mistenker dem?

Vi fire på toppen av Furkapasset

Ute på gata igjen, etter at anmeldelsen var i orden, startet vi søket etter nye sykler. Det nytter ikke å gråte over spilt melk, er det noe som heter. Uten å si at vi var et sprudlende par der vi trålet Perpignans gater etter erstatning, fant vi en butikk som kunne skaffe en erstatning. De er riktignok ikke like bra som de forrige, heller ikke like dyre, og vi må vente tre uker...

Anders og sykkelen er klare for nedkjøringen fra Furkapasset
- og den påfølgende oppkjøringen til Grimselpasset
(De tre siste passene i Sveits)

For ikke å dø av rastløshet har vi leid en liten turkis ert av en bil, kjørt tvers gjennom Spania med mål om å finne en rolig plass med wifi og oppdatere bloggen (done!!), redigere bilder og skrive et par artikler. Og om noen dager skal vi treffe Marit (vi har vært på tur med Marit før: Salve ved reseins slutt) i Lisboa og det gleder vi oss til.