Oppdatering fra de siste 1 000 km på sykkel

Skrevet av Birgit 7.4.2013 i La Serena

Vi føler at vi nesten ikke har syklet i det siste. Etter at vi rundet 10 000 km har vi shoppet, surfet, gatevandret, vinsmakt, radiosnakket og sjøløvetittet - og ventet. Ventet på noen deler til teltet som har blitt liggende i tollen, ventet på at pc'n skulle bli ferdigreparert og ventet på noen datoer hjemmenifra... Ja, vi føler vi har ventet mye, men når vi ser på sykkelcomputeren, så har vi jo syklet litt også.

På sykkel gjennom vindistriktene

I bymiljø
- nærmere bestemt i Cartagena

 

 

De siste kilometrene har tatt oss gjennom Chiles tettest befolkede område. Forbi Santiago og gjennom store byer som Constitution og Valparaiso. Det var dette stykket jeg hadde gruet meg mest til i Chile. Gi meg gjærne fjell, regn, motvind og ørken, men helst ikke store byer med sinte mennesker og masse trafikk.

Man skulle ikke tro det, men det finnes stille småveier nesten uten trafikk
mellom de store byene langs kysten

Fordelen med sivilisasjon er jo at man kan kjøpe seg
kaffe, cola og mote con huesilla nesten nårsomhelst.
Hvorfor klare seg med en ting av gangen??

 

 

Men det har gått overraskende bra. Vi har stort sett klart å holde oss på mindre veier og har unnsluppet de verste hovedveiene. Og vi må jo innrømme at vi har hatt det bra både i Santiago og i Valparaiso. Meget bra, faktisk... Ja, hvem skulle ha trodd det??

Skip som har gått på grunn.
Det var jo spennende!

Noen har glemt å ta inn julepynten

Vi har Skypet hjem i dag. Det er alltid like stas å ha nett som er bra nok til å kunne Skype litt med familien. En familiemedlem etterlyste mer ikke-positiv blogging.... Så her kommer dagens surmuling: Vi innser og innrømmer at denne turen gjør oss bare mer bortskjemte enn vi har vært før. Det skal ikke mange dagene uten sykling til før vi begynner å bli rastløse og surmulende... Ja, det er faktisk helt sant, vi blir litt mulefunkne - og så rastløse, da... Ikke så rart kanskje, neste etappe er jo Atacama; verdens tørreste sted!!! Det gleder vi oss til!

Det har blitt merkbart tørrere
- vi gleder oss til det blir enda tørrere

Men dette skulle jo være en oppdatering på siste tidens sykling, og her kommer den i form av bilder:

 

Humbolt pingviner!
Vi tok en liten tur utenom Cachagua for å se på disse pingvinene
som bor på en liten klippe utenfor stranden her.

Pingviner på vei opp fra bølgene
- digger stilen!

Anders pumper mer luft i bakdekket.
Vi kjøpte slange til pumpa da vi var i Santiago
- og nå trenger vi ikke være så forsiktige med ventilen når vi pumper opp dekkene

Vårt første møte med en skorpion

Teltet har ikke blitt mye brukt her i tjukkeste by-Chile,
men det har hendt at vi har funnet en campingplass.
Da sover vi godt!!

Det blir mest innesoving
- og innesoving er så mangt...
På dette hotellet i Cartagena, så vi ingen av de andre gjestene,
men vi hadde våre mistanker....

Et par mil utenfor Valparaiso befant vi oss plutselig i et lugubert
strøk da mørket senket seg. Vi hadde ikke noe sted å slå opp telt
- og det var ikke andre steder å overnatte enn i ett av stedets mange
"Love Motels". De fleste av motellene hadde ikke resepsjon,
men et bestillingssystem som vi ikke forstod noe av
- men så fant vi et med resepsjon.
Damene i resepsjonen var litt overrasket over at vi hadde tenkt
å sove der... - og bli der hele natta....

Vi var fornøyde med rommet som hadde både tepper på alle vegger
og speil i taket!
- og enda bedre, syklene fikk stå inne!

Neste morgen måtte vi stå for frokosten selv.
Motellet serverte ikke annet enn drinker.
Men vi hadde havregryn og kaffe,
så vi var fornøyde
- og det morsomme speilet i taket, da!!

Vi entret Valparaiso via en snarvei vi fant.
Vi ble møtt av bikkjer som ikke var spesielt godlynte,
og, helt ærlig, må det innrømmes at vi var lettet da vi hadde lagt
dette stykket bak oss

Fortsatt på vei ned til Valparaiso.
Veien var meget bratt og med all bagasjen, foretrakk vi å trille noen steder

Valparaiso

Langs kysten, nord for Valparaiso
ser det mest ut som om vi er tilbake på den franske rivieran

Solnedgangssykling i Los Vilos

Vi fikk anbefalt en liten omvei inn i landet
- slik at vi slapp å følge den panamerikanske veien et stykke
Det var en god anbefaling

Ett lite hopp for en fin vei

- og ett lite hopp for kaktuser

Lønsj!

Anders har svettet litt

En av dagene langs omveien vår sa vi til en kar at vi hadde tenkt å sykle
fra Illapel til Combarbala den dagen.
Han svarte med:
"Good, good. One hour by car, two hours by bike. Almost only flat"
85 km, 1500 høydemeter og 8 timer seinere var vi fremme i Combarbala...
Dette er en av utsiktene etter at vi hadde syklet over et fjell 

Esler i veien

Noen steder var det druer (og kaktuser) langs veien

En av de litt mer medtatte overnattingsplassene

Bare en blå dør på en blå vegg

Anders prøver å finne ut hvor vi er

Vi er klare for litt nedoverbakke!

 

---

For flere bilder; sjekk Lynvingen på Facebook.

Tweet