Skrevet av Birgit 10.1.2014 i Pasto (Colombia)
 |
Vi er imponerte over de bratte bakkene i Ecuador,
men enda mer imponerte over det bratte jordbruket! |
Vi har syklet Ecuador på langs. Bortett fra en liten tur nedom jungelen (via Macas), så har vi fulgt fjellene. Jeg har skrevet det før, men det kan ikke skrives for ofte: Ecuador er bratt! Men det er ikke det eneste vi har å si om Ecuador – Ecuador er et fint land og et bra land å sykle gjennom. Etter Bolivia og Peru, føles det veldig godt å krysse grensa til Ecuador; husene er mer velholdte med hager rundt, folk virker gladere og mindre apatiske, maten er bedre og det er ikke så langt mellom turistmagnetene hvor vi kan gli inn i mengden og bli usynlige blant de andre turistene en liten stund. Det er rett og slett lettere å sykle gjennom Ecuador. Og tyngre, men det siste gjelder kun beina. Hodet og humøret har det lettere. Dessuten har vi ikke bare syklet, og vi har hatt en del korte dager på syklene; vi har på ingen måte overanstrengt oss (sånn bortsett fra noen ganger, da.... les: Ecuador: Bratt skal det være...)
Etter Latacunga og fjellturene derifra, svinget vi til venstre og syklet opp fjellsiden i retning Quilotoa. Quilotoa ligger på kanten av et vulkankrater med en trillrund innsjø oppi av samme navn. Vi var her noen dager og gikk rundt krateret en dag og på en fjelltopp en annen dag. Landskapet er helt annerledes enn Peru. Det er fortsatt ganske høyt (Quilotoa ligger på ca 3500 moh), men det er grønnere og fjellene er rundere. Det er fortsatt ekstremt bratt, særlig for dem som bedriver jordbruk i fjellsidene. Jeg vet at jeg har skrevet mye om å sykle på bratte veier, men å drive jordbruk her er enda brattere og vi undrer oss stadig over hvordan de gjør det og hvordan det er å være bonde her.
 |
I stedet for å følge PanAm nede i dalbunnen,
syklet vi heller opp i fjellsiden |
 |
| Quilotoa |
 |
| Quilotoakrateret |
 |
Vi gikk rundt kraterkanten,
og som vanlig kom skyene og regnet ut på ettermiddagen |
Det begynte å nærme seg jul og vi bestilte oss en liten hytte på Black Sheep Inn Eco Lodge for jula. Anders var skeptisk til at de kun serverte vegetarmat (og det inkluderte selveste julaften!!) og jeg var skeptisk til «eco» konseptet, da min erfaring er at det som regel bare betyr at man betaler mer for et dårligere produkt uten at det er noe mer miljøvennelig av den grunn. Men vår skepsis var ubegrunnet; maten var god (og med litt påfyll fra eget lager og fra den lokale restauranten nede i «byen» ble også Anders mett) og stedet var fint og ganske miljøvennelig. Vi hadde til og med vedovn på soverommet. Aldri hadde vi vel tenkt at vi skulle fyre i peisen like sør for ekvator. Men det har vi lært; det er kaldt i høyden!
 |
På vei fra Quilotoa til Black Sheep Inn.
Den fine og nylagte asfalten fungerte fint som underlag for all steinen som
raste ned på den |
 |
| Nedi denne riften er det en elv |
 |
| Årets juletre bakpå sykkelen til Anders |
 |
| På Black Sheep Inn fant vi et treningsstudio med vekter av betong. |
 |
Etter at vi har forsømt armene i over 1,5 år,
var det fint med vekter som ser tunge ut! |
 |
| Ingenting å si på stilen... |
 |
| Restitusjon etter styrketreningen med øl og potetgull... |
 |
På julaften gikk vi en runde, "Edmundo's skywalk", fra Black sheep Inn,
som gikk gjennom et veldig variert landskap. |
 |
Edmondo's Skywalk!
Edmundo har ikke tegnet opp ruta si i et kart,
men laget en rutebeskrivelse isteden.
Det var litt sånn "Naturstifølelse"...
|
 |
| Ingenting å si på veibyggingen i Ecuador |
 |
| Potetåker |
 |
Julelunsj!
Siden vi kun fikk vegetarmat på Black Sheep,
tok vi turen innom den lokale restauranten og kjøpte oss kyllingsuppe. |
 |
Men på tross av at vi har fått kyllingsuppe gjennom hele Peru, Bolivia og Ecuador,
er det fortsatt noen biter vi ikke klarer å spise... |
Jula var fin; vi gikk noen småturer, leste bok, drakk kaffe, spiste sjokoladekake og hadde det generelt veldig bra. Etter noen rolige dager syklet vi tilbake til PanAm og oppdaget at vi hadde flyttet oss to mil i nordlig retning, men det hadde vært en fin tur!
 |
| Den svarte sauen på Black Sheep Inn |
 |
| - og lamaen |
 |
Lama'n var fornøyd med bildene og gav oss lov til å
bruke dem i bloggen |
Nyttårsaften ville vi feire i Quito. Vi syklet til en drabantby øst for Quito, plasserte syklene på et hostel og tok bussen inn til Quito sentrum. I tillegg til å feire nyttår måtte vi også få tak i nye bremseskiver, bremseklosser og kranklager til syklene, samt at Anders skulle få seg ny hjelm. Jeg hadde lovet Anders ny hjelm i bursdagsgave (16. sept), men vi hadde enda ikke funnet noen som passet, så bursdagsgaven ble litt forsinka, men slikt bryr vi oss ikke så mye om. I tillegg til alt dette hadde Anders lovet meg at jeg skulle få en GoPro i julegave!! Den julegaven fikk jeg i Quito, og det var ikke hvilkensomhelst GoPro jeg fikk! Jeg fikk GoPro Hero 3+ Black edition! Tusen takk, Kjære!!!!
 |
| På vei til Quito |
 |
Vi forundrer oss stadig over at det er vanskelig å få tak i kaffe,
og nesten umulig å få tak i god kaffe i kaffeprodusentlandet Ecuador.
Men, i urbane strøk finnes det kaffe!!! |
 |
| Dukker til nyttårsfeiringen til salgs |
 |
| I Quitos eldste kirke |
 |
| Denne hunden foretrekker å sove i julekrybben |
 |
Jeg har fått GoPro Hero3+ BE av mannen til jul!!
Han kjenner sin kone godt |
 |
| Noen er opptatt med sitt nye leketøy |
 |
Vi har vært på shopping i Quito;
sykkeldeler, vin og sjokolade! |
 |
Vegetar Ceviche:
"heart of palm" og avocado med tomat og løk i sitrusmarinade
- og selvfølgelig friterte bananer.
Ganske godt! |
 |
Og et glass hvitvin til lunsj
- det er jo tross alt nyttårsaften! |
Nyttårsaften blir feiret ved at de brenner opp dukker, kaldt «viejos». Direkte oversatt betyr det «de gamle mennene» og de skal symbolisere de tingene Ecuadorianerene ikke vil ha med seg inn i det nye året.
 |
Vi feirer nyttårsaften i Quito.
Jeg har fått en maske av "South American Explorers club"
hvor vi var tidligere på dagen.
Anders fikk en parykk, men den blei visst mistet... |
 |
| Dukke bål - og de tøffeste hopper over bålene |
Etter nyttårsfeiring og handling i Quito, syklet vi videre med nye bremseskiver og Anders med nytt kranklager og ny hjelm. Vi krysset ekvator, så svinget veien sørover og vi havnet på den sørlige halvkule igjen, før vi neste dag krysset ekvator på nytt! Nå er vi godt og vel over på den nordlige halvkule, og det føles som om vi har begynt på hjemturen.
Ecuador gav oss bakker til siste slutt. Det var aldri snakk om flater; kun opp og ned, opp og ned – og ikke helt overraskende; bratte opp- og nedbakker. Og når vi sier bratt så mener vi at vi sykler på letteste gir, men med nesten høyeste puls og ligger stort sett under 5 km/t... Det er bratt og bakkene varer stort sett i 1 til 5 timer. Til sammen har vi hatt 26 000 høydemeter (oppover) i Ecuador. Vi har jo hatt like mange høydemeter nedover, men tiden og energien vi bruker i oppoverbakkene er så mye lengre og så mye større at det er oppoverbakkene som fyller dagene, minnene og låra.
For å gi en pekepinn på hvor mye tid oppoverbakkene tar, skal jeg summere opp gjennomsnittsfartene vi har hatt i løpet av sykkeldagene våre i Ecuador (under vanlige omstendigheter har man som regel over 20 km/t i snittfart...):
- Under 10 km/t: 7 dager
- 10-15 km/t: 16 dager
- 15-20 km/t: 5 dager
- Over 20 km/t: 1 dag....
 |
| Ekvator!!! |
 |
| Dette er altså verdens navle... |
 |
| Fordelen med alle oppoverbakkene er at man stort sett har lunsj med utsikt! |
 |
| Ibarra |
 |
| Hver dag etter lunsj, regner det... |
|
| Fantastisk jordbruk! |
Nå har vi krysset grensa til Colombia. Ecuador var en fin opplevelse, men nå gleder vi oss til å oppleve Colombia! - og for å gi dere en liten smakebit, så kan jeg fortelle at vi hadde lest noen blogginnlegg om monsterbakken opp til Pasto (der vi er nå) som skulle være så uendelig lang og bratt. Vi tenkte at den kanskje var så lang som bakkene i Peru og så bratt som bakkene i Ecuador og ladet skikkelig opp (med en kort etappe dagen før dagen med bakken). Men så viste det seg at det ikke var noen monsterbakke. Den var kortere enn bakkene i Peru og slakere enn bakkene i Ecuador (tallene var som følger: 2,5 mil, 1500 høydemeter, ingen grus og snittfart på over 7 km/t). «Barnebakke,» sa vi da vi kom på toppen.
Så får vi se hva resten av Colombia har å by på!
For flere bilder; sjekk
Lynvingen på Facebook.
Skjønner godt at dere var imponert over det bratte jordbruket ! Da jeg så bildene deres tenkte jeg bare at det er jo utrolig at man kan jobbe der. Men for de menneskene som bor der er det sikkert helt naturlig.
SvarSlettJeg er i hvert fall enig med dere at det er veldig imponerende !
Og en GoPro som julegave.......mannen min skulle lese dette !!! Kos deg med det nye leketøy !
Nå må dere ha fremdeles en fin tur......om nedover......eller oppover......men jeg er nesten sikkert at dere finner flere bakker :)
Hei Ricarda,
Sletttakk for hyggelig kommentar (igjen) - det er veldig hyggelig å høre fra deg!!! Ja, jordbruket var bare fantastisk - vankelig å se for seg hvordan en hverdag som bonde i Ecuador egentlig er. Jeg er meget fornøyd med GoPro - bare fortell det til mannen din :)