På sykkel i Andesfjellene: Fjell er finere enn flatt 2

Skrevet av Birgit i Huaraz, 18.9.2013

En tidlig morgen ved teltet

   

Sist gang jeg skrev om at fjell var finere enn flatt var i Sveits og det føles ut som lenge, lenge siden! På sykkel i Alpene: Fjell er finere enn flatt!! Men det er helt sant enda! Fjell ER finere enn flatt! I alle fall her i Peru hvor flatt er ørken og tåke, mens fjell er bare flott!

For en hund (eller to), kan en by være ganske spennende
- i alle fall trafikken

 

Etter noen dager med sykling langs kysten (altså flatt) og to dager i Barranca fordi Anders var blitt forkjøla, bar det opp i fjellene igjen. Det har vært godt å puste havluft, men fjellene kaller!

 

 

En liten kattunge på en restaurant langs veien var mer interessant enn landskapet:

 

 

De to dagene i Barranca var forøvrig ingenting å skryte av. En ganske stygg by ved kysten...Vi tenkte vi kunne rusle litt på stranden, men stranden var en illeluktende søppeldynge og politiet kom og ville kjøre oss tilbake til hostelet fordi det var, i følge dem, farlig der. Vi takket høflig nei til beskjeden om å sette oss i politibilen, men vi vandret ikke rundt i strandkanten heller....

 

Første dagen ut av Barranca hadde vi en kort dag.
Vi overnattet på et hostel hvor denne hunden holdt til.
Den er tydeligvis en slåsskjempe, om en skal dømme etter alle arrene og sårene han hadde i ansiktet,
han var bundet med kjetting, men da vi satte oss ute for å ta en øl og se på solnedgangen,
dro han hodet ut av halsbåndet og kom for å få kos
- og det fikk han!!

 

Så ble Anders bedre og vi syklet ut av Barranca, tok til høyre og fulgte en dal oppigjennom. I alt hadde vi 4100 meter stigning på tre dager, Litt under 10 mil. Det var fine dager, selv om første dagen tok vi det rolig for å gi Anders litt mer tid til å bli enda friskere og stoppet etter 700 høydemeter.

 

Det er jo ikke alt som er bra med høyden;
på rundt 1000 moh fikk vi gjensyn med en stikkeplante vi har hilst på før:
Oppdatering fra dalstrøka innafor
- og det ble brukt litt tid på lapping av dekk (igjen)...

Synderen!!!

 

 

Mens Anders lapper dekk, fordriver jeg tida
- men må nok jobbe litt mer med bildekomposisjonen
når jeg bruker selvutløser....

Andre forsøk

Neste gang Anders må lappe dekk,
tenkte jeg at jeg skulle begynne med litt yoga...

 

Så var det min tur til å lappe dekk,
og da Anders skulle finne på noe morsomt å fordrive tida med,
valgte han å gjøre ... slik...

Denne gangen fikk vi selskap av to sykkelinteresserte småjenter.
De spurte mange spørsmål hvorav vi forstod noen.
Noen spørsmål er lette å svare på:
"Hvor skal dere?", "Drikker dere vann?", "Spiser dere mat?" osv,
mens andre spørsmål er litt mer vanskelig:
"Hvorfor reiser dere med sykkel?" og, underlig nok: "Hva heter dere?"
Det siste spørsmålet er jo i prinsippet ikke så vanskelig å svare på,
men siden små Peruvianske piker ikke godtar Anders og Birgit som
navn, blir det litt verre...

De påfølgende dagene ble det 2000 og 1400 høydemeter før vi hadde en dag med nesten 1000 høydemeter nedoverbakke før vi ankom Huaraz. Helt sånn i all beskjedenhet har vi blitt ganske rå på å sykle bakker. Ikke det at det går så fort, det går absolutt mer sakte enn fort, men vi kan liksom bare sitte på syklene og tråkke oss opp bakke etter bakke uten nevneverdig møye.

 

Veien fulgte denne dalbunnen før det gikk over i serpentinersvinger

Serpentinersvinger akkurat slik vi liker dem!
En gammel mann vi snakket med anslo at vi kom til å bruke 5 minutter
opp 500 høydemeter med serpentinersvinger....
Vi mente at vi nok kom til å bruke litt lengre tid...
Mannen kikket på syklene våre en gang til og utbrøt:
"No hay moto!?!?" (har dere ikke motor!?!?)

 

Solnedgang sett fra toppen av ca 500 høydemeter med serpentinersvinger,
den dagen vi syklet 2000 høydemeter.

 

Da vi bikket kanten av passet denne gangen fikk vi vårt første skue av fjellene i Cordillera Blancas, som visstnok er blitt kåret til verdens fineste fjellområde! Riktignok har vi ikke fått klarhet i hvem som stod for denne kåringen, men pent var det iallefall å få fjellene med isbreer innen synsvidde.

 

Snart på toppen

toppen

 

 

Det er det som imponerer meg mest med Peru; etter tre dager med uavbrutt oppoverbakke når vi et pass på over 4000 moh, og så kommer det til syne majestetiske fjell som ruver over deg der du står der "nede" på 4000 moh!!

 

På tide å finne en egnet plass for teltet

- det bød forøvrig ikke på problemer i dette landskapet!

Anders igang med å bardunere teltet

- og god neste morgen!

 

Vi fant oss en nydelig plass å campe og sov godt første natte i nye dunsoveposer fra Helsport (mer om disse kommer etterhvert) før vi syklet ned til Huaraz hvor vi feiret bursdagen til Anders og hvor vi har tenkt å gå litt i fjellene og, ikke minst, vente på at Marit skal komme på besøk 1. oktober! Gjett om vi gleder oss!

 

Lange skygger er gøy

Utsikten fra teltdøra

Neste morgen har vi kubesøk

Kaktus

Den samme kaktusen

Morgenstund

"og snart er kaffen klar"

Jeg har funnet en klinkekule i grøfta

Anders har bursdag,
og er klar for dagens sykkeløkt:
Ned 1000 høydemeter til Huaraz

Fin sykling!

I Huaraz tok vi endelig mot til oss og bestilte stekt marsvin...

Bursdagsfeiring med lokalbrygget øl

 

Marit var med siste etappe på padleturen vår sommeren 2011 (Svenskegrensa til Trondheim) og skrev en bloggpost som du kan lese her: Gjesteblogg: Salve ved reisens slutt. Hun har også gått over Grønland på ski og bloggen fra den turen kan leses her: Trasker over isen - og den dagen vi "hjalp til" med pulktrekketreningen kan du lese om her: Med garasjejekk i pulken

 

Pulktrekketrening

På padletur

 

- men nå stikker vi til fjells!

 

 

---

For flere bilder; sjekk Lynvingen på Facebook.