LYNVINGEN BLOGG: En kryssing av Andes

fredag 25. oktober 2013

En kryssing av Andes - minst sju blåner...

Skrevet av Anders i Tocache, 25.10. 2013

Serpentinersvinger og nok et pass i vente

Det er mange forskjeller mellom Sør-Amerika og Europa, og for den sakens skyld; også andre steder av verden.Kombinasjonen fjell og veier er en av dem. Vi har krysset Alpene minst èn gang på sykkel, da valgte vi pass med serpentinersvinger og bratte fjell; det var en ganske slitsom affære (les også Marit's gjesteblogg), med både motbakker og regn, men en fantastisk utsikt. Om du kjører bil, og i motsetning til på sykkel, helst vi komme deg forbi Alpene fortest mulig, så finnes det muligheter for å kjøre gjennom dem delvis i tunnel istedenfor over dem. Slike alternativer er det få av i Peruvianske Andesfjell.

Huascaran - det høyeste fjellet i Cordillera Blancas

Nede i dalene campet vi i Eucalyptusskogen

Ildfluene var ivrige rundt teltet vårt om kvelden

Vi har nylig hatt vår første fullstendige kryssing av Andes på sykkel; fra havet til jungelen; og for de som eventuelt måtte dele min tidligere temmelig så naive tro om at Andesfjellene er en rettskåren og enhetlig fjellkjede der veien går opp fra havet, over ryggen og ned i jungelen, så deler jeg gjerne min nyvunne kunnskap om at slik er det ikke. Seks større eller mindre bakketopper (eller pass) har det vært siden havet, opp og ned en god del tusen høydemeter på grus- og asfaltveier. Bratt er det også; noen steder tenker jeg at en dyktig basehopper kunne tatt sats på den øverste u-svingen og enkelt passert 20-25 svinger på tur ned før han utløste skjermen.

Ikke noe å si på utsikten fra veien

Fjell og daler

Uansett, jeg tror det fleste som har reist i Alpene nok med trygghet kan si at de har vært i Alpene, det er ihvertfall ikke mange som besøker Norge som ikke kan si at de har vært i Norge - i Peru er det ikke så. Dette landet mangler i stor grad tunneller, de fleste som kommer på besøk har vel således bare reist ute i det fri og altså strengt tatt kun vært på Peru. Tunneller er dyrt, noe som nok er medvirkende årsak til at Peru har så få av dem. Når de først bygges så gjøres de så korte som mulig, og fjellet er som regel tynnest nærmest toppen. Vi ble snytt for de 100 siste høydemetrene av et pass, men fikk til gjengjeld med oss verdens høyestliggende veitunnel; fort gjort i et land der det ikke er uvanlig med veier på oppimot 5000 moh.

Ikke helt tunnel, bare nesten

Svinger

På vei mot jungelen har vi også merket oss at folk har gått fra å være litt reserverte og kalde til å bli kontaktsøkende, åpne og trivelige. Landsbyene vi har reist forbi har vært små, men tidligere erfaring fra altiplanoet er at det sletttes ikke trenger å bety at folk er imøtekommende og trivelige. Vi blir tatt imot med åpne armer og interesserte spørsmål, og blir invitert på alt fra forfriskninger til bingo (det var en okse i førstepremie; synd vi ikke fikk den med oss...) og overnatting. Folk synes det er fryktelig synd at vi skal dra når de har så mye av stedet sitt å vise oss og fortelle om. Hva som er årsaken til denne forandringen i lynne er ikke godt å si, men jeg kan tenke meg et par faktorer som muligens spiller inn; for det første er disse landsbyene i fjellen relativt velholdte. De sliter fremdeles med shabby strømnett (om de har strøm), ikke helt vann- og vindtette hus og tildels ekstremt dårlige veier og et og annet jordskred eller flom, men det er langt mindre søppel i gatene og på gårdstunene der enn veldig mange andre steder vi har vært forbi i Peru. De virker oppriktig stolte av stedet og området rundt (naturen rundt er jo ofte spektakulær), noe jeg tror er veldig viktig for trivselen.

Spektakulær natur langs veien

Det tar tid å sykle langs veiene her

Ikke alle hus langs veien var like velholdte

En annen sak er at de har god tilgang til et variert utvalg av frukt, grønnsaker, fisk og kjøtt – de kan med andre ord variere kosten fra den ellers veldig vanlige peruvianske dietten bestående av pommes frites med et eller annet like fritert kjøttstykke til. Jeg har ikke tenkt så mye over hva kosten har å si for humøret før, men etter lange perioder der vi har måttet leve på fritert mat og søte kjeks så innser jeg at også sinnet lar seg påvirke av dårlig kosthold.

Kylling og høne; hjørnesteiner i peruviansk kosthold

Marsvin er også på menyen

Katt er på menyen, men kun enkelte steder. Denne karen var ikke mat, men ville veldig gjerne opp på bordet vårt - han ble høflig løftet ned og fikk en fiskebit på gulvet

Vi har sett svært få traktorer, det meste av tungarbeid på gårdene skjer fremdeles med okse og hest eller esel

Vi har altså kommet til jungelen, der har vi ikke vært før på sykkel. God mat, mye frukt, hyggelige folk, men også tildels veldig dårlige veier, mye regn, varme, store insekter og halvannen meter lange slanger i veibanen. Vi er spente på fortsettelsen!