I går var det ett år siden vi, fulle av forventninger, landet i Ushuaia klare for vårt Sør-Amerika eventyr. Nå, ett år etterpå har vi syklet omtrent 13 000 km i Sør-Amerika (totalt 17 500 km inkludert Europa) og vi befinner oss nå helt i nordenden av Peru.
 |
| Her ender RN 3 og her begynner vårt eventyr. På skiltet står det at det er 17 545 km til Alaska. Etter omlag 13 000 km er vi ikke kommet lengre enn til nordenden av Peru. Vi kan vel ikke skryte av å ha funnet den mest direkte eller effektive ruta... - men det var da heller ikke meninga, heldigvis! |
Vi tenkte å feire jubileet med en bildeblogg; noe lignende den vi postet da vi hadde vært ett år på tur: Ett år på sykkel: Europa og Sør-Amerika. Da postet vi ett bilde hver fra hvert land. Denne gangen tenkte vi å plukke ut ett bilde hver fra hver måned vi har syklet i Sør-Amerika. Det er ikke nødvendigvis de beste bildene, men ett bilde som beskriver en av de beste eller viktigste opplevelsene (sånn helt subjektivt sett) hver måned.
November 2012
 |
| Birgit: Dette er den egentlig første dagen av sykkelturen i Sør-Amerika. Vi hadde først syklet til Tierra del Fuego Nasjonalpark hvor vi gikk litt tur, syklet til enden av "Ruta Nacional 3" og flikket på syklene. Etterpå syklet vi tilbake til Ushuaia, før vi startet på turen nordover - i regnvær, men det la ingen demper på stemningen!! |
 |
| Anders: Fra Ushuaia sykla vi først i "feil" retning, og besøkte Tierra del Fuego nasjonalpark og veiens ende i Sør-Amerika. Nasjonalparken var omtrent som et lite stykke Norge i Sør-Amerika. |
Desember 2012
 |
| Anders: Vi var våte og kalde etter å ha sykla i regn, sludd og vind fra Torres del Paine til den lille grenselandsbyen Cerro Castillo mellom Chile og Argentina. Det fantes ikke utleierom eller hotell her, og etter å ha varmet oss på en kopp kaffe og tilfeldigvis møtt en annen syklist som også søkte ly inne på kafeen, belaget vi oss på å finne en teltplass som ikke så ut som en myr. En kar inne på kafeen oppfatta situasjonen og ba oss prompte med hjem til huset hans for gratis overnatting. Vi fikk egne rom og han stekte et helt sauelår til middag til oss den kvelden. Karen var gjeter og hadde ansvaret for 5 000 sauer på beite. |
 |
| Birgit: Desember var veldig vanskelig!! Vi syklet innom og gjennom Torres del Paine Nasjonalpark slutten av november/begynnelsen av desember, vi kom til El Chalten og Fitz Roy - og vi startet på Carretera Austral!! Men til slutt valgte jeg et bilde fra grensekryssingen mellom Argentina og Chile. Dette er fortsatt den verste "veien" vi har "syklet". Det fortjener et bilde! |
Januar 2013
 |
| Birgit: Vårt Sør-Amerika-eventyr startet i stiv kuling og fortsatte i regn. På siste delen av Carretera Austral, derimot, fikk vi sol og varme! |
 |
| Anders: Carretera Austral, drøye 1 000 km med stort sett dårlig grusvei, og den eneste veien i sør-nord retning i Sør-Chile, var preget av konstant skifting i landskap og vær - og en fantastisk naturopplevelse! |
Februar 2013
 |
| Anders: Vi hadde en tur innom Argentina og syklet "de 7 innsjøers rute". I det tørre været var veien ekstremt støvete; jordsmonnet består av et tykt lag av veldig finkornet vulkanaske fra de hyppige vulkanutbruddene i regionen. Vi svetta mye i det varme været, og hadde tykke kaker av aske og svette på kroppen på slutten av dagen |
 |
| Birgit: Jeg fotograferte noen Sjøløver i Solnedgang. Det blei veldig kitsj! Men den største grunnen for meg til å plukke ut dette bildet er at National Geographic bruker dette bildet for å promotere sitt "Great Nature" prosjekt!! |
Mars 2013
 |
| Birgit: Anders varmer opp før nok en surfeøkt i Pichilemu, Chile. Hvordan det egentlig er når vi surfer, kan du lese om her: Hvordan vi sarf i Pichilemu |
 |
| Anders: Jeg tenker på San Fransisco som en by med bratte gater, men Valparaiso går den en høy gang! Betonggatene her blir såpeglatte i regnvær, skulle vært interessant å se hva som skjedde med trafikken om de skulle slumpe til å få nedbør og minusgrader her... |
April 2013
 |
| Anders: Vi hadde lenge vært spente på kryssinga av Atacamaørkenen; det var jo med skrekkblandet fryd vi hadde lest om dette verdens tørreste og mest livløse stedet, og bunkra opp med vann så mye vi og syklene tålte. Det viste seg å være små butikkskur med ujevne mellomrom underveis, så vi ble aldri helt fri for vann. Det var virkelig en underlig opplevelse å sykle og campe på et sted helt fritt for liv og vann - enkelte målestasjoner i Atacamaregionen har aldri registrert nedbør (de begynte målingene for over 100 år siden!) |
 |
| Birgit: Ørkencamping i Atacama, verdens tørreste ørken! Å sykle gjennom Atacamaørkenen var en meget spesiell opplevelse; så øde, så goldt, så varmt og så TØRT!! |
Mai 2013
 |
| Anders: Vi campa like ved Geysir del Tatio, og i minus 12 grader var de varme kildene et spektakulært syn i grålysningen om morgenen. Litt kalde var vi etter en natt i tresesongs soveposer, men det var fint å dra ned og ta seg en dukkert i de varme kildene for å tine kroppene og de bunnfrosne bananene vi hadde med oss |
 |
| Birgit: Vi har fryktelig mange bilder i Mai! Vi var nesten tre uker i San Pedro de Atacama og dro bl.a. på fotosafarier for oss selv: Men bildet jeg har valgt er fra toppturen vår opp til vulkanen Lascar på 5600 moh. Det var på alle måter en minneverdig tur: Mot nye høyder og alle vulkaners far: Vulkan Lascar (5600 moh) |
Juni 2013
 |
| Birgit: I Juni var vi i Bolivia, og Salar de Uyuni var og er det rareste stedet jeg har sykla... |
 |
| Anders: Salar de Uyuni gjorde virkelig inntrykk! To dager tok det oss å krysse denne paddeflate saltsjøen på drøye 10 000 kvadratkilometer. Midt på sjøen kom vi over Isla Incahuasi og fikk overnatte på et rom som Alfredo og hans familie (de eneste fastboende på øya) stilte til disposisjon for syklister som kom på besøk |
Juli 2013
 |
| Anders: Det høyeste punktet vi har syklet til; den astronomiske overvåkingsstasjonen på Chacaltaya ligger på 5 275 moh, og der ble vi møtt av lyn, torden og snøfall |
 |
| Birgit: Peru!! Det landet skulle virkelig ta tid - fordi vi har valgt å sykle frem og tilbake over Andesfjellene. Jeg vet jo at Peru har spennende ruiner og greier (jada, vi har vært og tittet på både Machu Picchu og Nascalinjene), men Peru for meg er BAKKER, BAKKER og atter BAKKER. Dette bildet er fra første gang vi syklet over fjellene (fra Cuzco til havet); men det er vel bare nedoverbakke, eller??? Fra Cuzco til Chalhuanca: Bare en tur ned til havnivå Oppdatering fra dalstrøka innafor |
August 2013
 |
| Birgit: Vi tok flyet fra Lima til Rio for å møte Vibeke og se på VM i judo. Rio de Janeiro: Venner, strandliv og VM i judo - verdens råeste sport! I tillegg møtte vi tre av våre afghanske venner fra Judo for fred. |
 |
| Anders: Selv om vi har ulike rutevalg hender det at vi møter igjen syklister som vi har møtt tidligere på turen - her fra Lima. Det er alltid veldig trivelig; det relativt lille miljøet av langturssyklister blir en veldig sammensveiset gjeng selv om man ikke møtes så ofte |
September 2013
 |
| Anders: Peru har mye fjell, og jeg tror de aller fineste er i Cordillera Blanca! Vi hadde noen fantastisk fine turer i dette området som blant annet kan by på 33 topper over 5 500 moh |
 |
| Birgit: Etter å ha fløyet tilbake fra Rio til Lima, la vi igjen kursen opp i fjellene. Vi syklet til Huaraz og hadde dette som base mens vi gikk fjellturer i Cordillera Blanca Cordillera Blanca: Fottur i høyden Bilder av Huantsan (6395 moh) i solnedgang En smak av Sveits i Peru |
Oktober 2013
 | ||
| Birgit: I oktober hadde vi besøk av Marit! Hun var med å sykle over Cordillera Blanca og ned i jungelen på andre siden av Andesfjellene. Sjekk svingene i bakgrunnen på dette bildet! Opp dit skulle vi - 28 U-svinger!! Bilder, bilder, bilder!!! Fotoblogg fra kryssingen av Andesfjellene og ned i Amazonasjungelen En kryssing av Andes - minst sju blåner... Marit skrev en gjesteblogg fra turen over fjellene: Gjesteblogg: Peru - de uendelige fjellers land
|
Nå befinner vi oss helt nord i Peru, og neste post på programmet for oss er Ecuador. Vi må bare bytte kjedene på syklene våre først. De var nye i Lima, men ble helt utslitt på turen over Andesfjellene - og i motsetning til oss hjelper det ikke å bare gi dem litt hvile...
 |
| Siden vi er så opptatt av å telle ting, så har vi stadig vekk noe å feire! I går kveld feiret vi "1 år i Sør-Amerika" med en flaske lokal hvitvin (den ble bedre etterhvert...) på bassengkanten og Spotify (den lokale musikken blir ikke bedre etterhvert - takk Gud for Spotify!) |
For flere bilder; sjekk Lynvingen på Facebook.
Tweet
