Ett år på sykkel: Europa og Sør-Amerika

Skrevet av Anders og Birgit 30.6.2013 i La Paz

Vi har vært på tur i godt og vel ett år nå! Vi liker å se oss tilbake og mimre og nå skal vi gi dere ett bilde fra hvert land (Chile blir delt opp i tre og en halv; Sør-Patagonia (Chile og Argentina), Carretera Austral, Midt-Chile og Atacama):

 

Norge

Birgit:
Vi er på vei til hytta i Bykle!

Anders:
Vår første etappe var Den Store Styrkeprøven. Her tar vi en liten rast på Dovrefjell, på tur inn i motvinden og regnet. Etter en veldig lite optimal oppkjøring med lite søvn siste ukene før avreise så kom vi ikke helt i mål, men var veldig fornøyde med å være i gang!

 

Danmark

Birgit:
De Danske sanddyner!
Det var stort for oss å komme til Danmark - vårt første utland på denne turen

Det er deilig å være dorsk i Danmark
Takk Danmark, for lego og kongen!
 

Anders:
Vår første camp på sand. Jeg er egentlig ikke spesielt glad i å campe på sand, liker best gress. Det skulle senere vise seg at gresscamping er en temmelig ukjent luksus langs ganske store deler av ruta vår i Sør-Amerika...

 

Tyskland

Birgit:
Midt i tykkeste Tyskland hadde vi en fantastisk naturopplevelse.
Vi fant en campingplass ved et lite vann og etter at sola gikk ned,
hadde vi badestranda for oss selv. Vi delte en flaske rødvin;
og like før det blei for mørkt til å se noen ting,
kom en liten gnager og la på svøm ut i dammen.
Plutselig kom en ugle, helt lydløst, seilende rett over oss.
Så kom en ugle til!
De undersøkte gnageren på svøm,
men fløy så videre utover vannet

Anders:
Førsteinntrykket av Tyskland som en stor flat maisåker modererte seg litt etterhvert. Flatt er det, men det var en flott opplevelse å sykle på gode veier oppå dikene langs elvene. Her følger vi Elbe, som i sin tid utgjorde en del av grensa mellom Øst- og Vest-Tyskland 

 

Tsjekkia

Birgit:
Vi syklet innom Tsjekkia for å drikke en pils i Pilzn.
Men først skulle vi hopppe litt utenfor den berømte Pilzn-porten.
Vel, vi trodde vi fant porten, men det viste seg å være feil port.
(Vi hoppet ved den riktige porten siden)

Anders:
Guiden vår uttrykte ikke så stor begeistring for min selvbetjening av ølfatet hos Pilsner Urquell...

 

Østerrike

Birgit:
Endelig: Alpene! Høydepunktet i Europa.
Her er Anders på toppen av Plattenkogel på 2039 moh.
Vi gikk opp der etter å ha syklet over ett pass på 1627 moh
Hurra for Alpene og Østerrike!

Anders:
Det var godt å endelig få litt fjell rundt seg, selv om det også betydde flere bakker. På toppen av bakkene fant vi flere steder slike badekar/ trau som man kunne drikke av, eller bade i, avhengig av hvor varm dagen var. Takk til Østerrikerne som hadde oss svette og varme syklister i tankene!

Italia



Birgit:
En liten svipptur inom Italia
- hjelmen til Anders var veldig populær blant sommerfuglene

Anders:
Mesteparten av landsbyen ble oversvømt da de demmet opp Lago de Resia, men klokketårnet på rådhuset stakk fremdeles opp over vannet og blir etter sigende fremdeles benyttet omtrent om før 

 

Sveits

Birgit:
Sveits er høydepunktet i Eurpa for meg!
Fantastiske fjellpass, flott natur, fin sykling
- og besøk av Hagbart og Kristin!
Så prøvde vi oss på en Via ferrata (Pinut) - det var en veldig fin tur!!!
 

Anders:
I Norge begynte man å bygge tuneller i stedet for å oppgradere veistandarden over fjellene. I Sveits har de forsåvidt også tuneller, men de har i tillegg noen fantastiske pass med god veistandard. Her skal vi til å sykle ned fra Furkapasset og så opp Grimselpasset - på tross av bakkene vil jeg mye heller sykle over slike pass enn gjennom en flat tunnel! 

 

Liechtenstein

Birgit:
Vi hadde besøk av Ingrid og Johannes og hadde noen fantastiske,
sykkelfrie dager sammen med dem i Tyskland, Østerrike og Liechtenstein!
Minnen fra denne turen sammen med dem er fantastiske å ha,
særlig når man får stikk av hjemmlengsel

Anders:
Liechtenstein var et fint lite land med flott natur, men det var ikke så lett å finne det på vårt europakart med veldig iten målestokk...

 

Frankrike

Birgit:
Vi har syklet fra Trondhjemsfjorden til Middelhavet!!
Frankrike står ellers for noen av de hyggeligste og noen av de dårligste minnene....
Vi hadde en kjempefin uke sammen med Lars og Frida
(Vin og venner i Bordeaux & Cognac i Cognac).
- og syklene våre ble stjålet i Perpignan....
Om naivitet, fordommer, sigøynere, fransk politi og stjålne sykler
 

Anders:
When in France...

 

Andorra

Birgit:
På vei for å møte Lars og Frida i Bordeaux,
tok vi en svipptur innom Andorra (med bil)
Det ble noen fine høsstdager med fjellturer
(Ting du kanskje ikke visste om Andorra)

Anders:
Til tider var det nesten som å være på fjelltur i Norge, bortsett fra at fjellene stort sett var gresskledte helt til topps (hvis det ikke var snø da)

Portugal

Birgit:
Vi måtte vente nesten en måned på nye sykler.
Vi leide bil og suste over til Portugal for å møte Marit.
I Portugal prøvde vi oss på surfing! Det var gøy!
Surf's up!! På surfekurs i Peniche i Portugal

Anders:
Noen rappa de gamle sykkelskoene våre i Andorra, noe som er temmelig utrolig med tanke på at ihvertfall mine var å regne som spesialavfall. Nye sykkelsko ble ihvertfall innkjøpt i Portugal

 

Spania

Birgit:
Anders i Barcelona!
Med nye sykler syklet vi til Barcelona hvor vi tok flyet over dammen

Anders:
Hos Bouticycle i Perpignan fikk vi god service da vi trengte nye sykler -  vi er fremdeles veldig fornøyde med det som ikke lenger er "nysyklene"

Sør-Patagonia (Argentina og Chile)

Birgit:
Patagonia var en helt fantastisk opplevelse!!!
Det handlet mye om vind (for en vind!!!) og vann,
men også om pampas og vanvittige fjell.
Dette bildet er fra Torres del Paine nasjonalpark, Chile.
Anders er en liten prikk på veien
 

Anders:
Patagonia var stort sett fantastisk natur - vi fikk i tillegg god tid til å nyte den siden det ikke gikk så fort i den tildels meget sterke mot- og sidevinden...

Carretera Austral (Chile)

Birgit:
Etter en minneverdeig grensepassering,
fulgte vi Carretera Austral, verdens fineste sykkelrute?
Det var en utrolig fin strekning med sol, regn, snø, masse flott natur og fine teltplasser
 

Anders:
Carretera Austral var en vei der landskapet stadig endret seg - og det temmelig raskt. Det kunne gå fra øde og goldt  til subtropisk regnskog til høye fjell med hengende isbreer på en og samme dag

 

Argentina

Birgit:
Fra vår første amerikanske tusentopp: Cerro Piltriquitron 2389 moh

Anders:
Det er ikke lenge siden det var vulkanutbrudd i nærheten av Lake District i Argentina, med den følge at det ligger et tykt lag med veldig fin aske overalt. Det er ikke tåke på bildet, men aske som trengte inn i både lunger og diverse lager på syklene...

 

Midt-Chile

Birgit:
Midten av Chile var, naturmessig, litt kjedeligere enn resten av Chile,
men det betyr ikke at vi hadde en kjedeligere tur!!
Vi surfet, smakte på vin, tittet på sjøløver og byvandret (Gatelangs i Valparaiso),
men det kanskje hyggeligste minnet står Ricardo og familian hans for!
Vi bodde, ved to anledninger, hos dem i Santiago.
Santiago days: Shopping and sightseeing

Anders:
Bergen er omgitt av de sju fjell - Valparaiso er omgitt av over 40! De er i tillegg bebygde. I tillegg til å være en travel handelshavn og marinebase er det visstnok en slags kunstnerhovedstad i Chile, noe alle fasademaleriene rundt om i byen også gir innntrykk av

Atacama (Chile)

Birgit:
Atacama, verdens tørreste ørken, var en spesiell opplevelse!
 

Anders:
Atacama var ikke bare tørr ørken, de var også geysirer. Vi campet ved Geyser del Tatio på 4300 moh og fikk et skikkelig dampshow tidlig på morgenen. De varme kildene klarte likevel ikke å gjøre så mye med de tosifra antall kuldegradene om natta...

Bolivia

Birgit:
I Bolivia krysset vi verdens største saltslette: Salar de Uyuni
Det er det rareste stedet jeg noen gang har syklet!
 

Anders:
Jeg må vel bare si meg enig i at Salar de Uyuni er et underlig sted å sykle; neten 11 000 kvadratkilometer med paddeflat saltslette som det tok oss to dager å krysse. Høydeforskjellen over hele saltsletta er visstnok mindre enn en meter.



 

Flere tilbakeblikk:

• Tilbakeblikk: Bilder, bilder, bilder - fra de første 10 000 km
• Tusen takk Chile!!! Landskapsbilder

 

Da vi hadde vært på tur i et halvt år gjorde vi noen oppsummeringer på utstyr o.l. og vi fikk en del spørsmål som også ble til blogginnlegg av en noe oppsummerende art. Vi tar fortsatt imot spørsmål av alle slag (i kommentarfeltet på bloggen, på Facebook-siden vår, på twitter (@tur_og_tull) eller på e-post). Vi svarer så godt vi kan og for spørsmål som flere lurer på lager vi blogginnlegg.

• Pakkliste for 2 år på sykkel: Hva har vi med? Hva trengs egentlig? Hva har blitt ødelagt?
• Syklene våre - utstyrsliste og reservedeler
• Mat og drikke på sykkeltur i Sør-Patagonia
• Kroppene våre: Hvordan tåler de belastningen fra all syklingen?
• Motivasjon - og hva som må til

Utstyret er viktig på tur!
Her er Birgit med teltet og primusen i Tierra del Fuego nasjonalpark

Vi forsøker også å gi oppsummeringer av utstyret vi bruker på turen etterhvert som det brukes og i enkelte tilfeller; brukes opp:

• Utstyret - Corratec Shape Carbon ST - oppsummering
• Utstyret - Nye sykler; Orbea Sport H20
• Utstyret - test av Helsport Fjellheimen Superlight Camp 3
• En liten hyllest til (og en slags test av...) Kalas sykkelshorts

 

 

Vi samler også på småtriks og tips som vi tror at kanskje andre også kan få bruk for:

• Tips & triks: Ørkencamping
• Hvordan skifte eiker uten komplett verktøykasse
• På sykkel gjennom Atacamaørkenen / Biking the Atacama desert

 

 

Til slutt:
Ett år på tur er ikke det eneste jubileet vi har feiret i det siste.
Vi hadde også 5 års bryllupsdag 27.6.2013.
Det ble feiret med en bedre middag i La Paz

---

For flere bilder; sjekk Lynvingen på Facebook.

Om naivitet, fordommer, sigøynere, fransk politi og stjålne sykler

Skrevet av Birgit 10.10.2012 i Perpignan og 13.10.2012 i Sesimbra

 

Sykkelen min
- som noen har stjålet



Tilbake fra Bordeaux og Cognac ble vi møtt av det tristeste synet: Plassen der syklene våre skulle stå var tom! Det var ikke spor etter våre trofaste følgesvenner. Bare kvisten som Anders hadde lagt under forhjulet på sykkelen sin, for at forhjulet ikke skulle stå i en sølepytt som var der, var tilbake.

 



Anders justerer, mekker og pusser på sykkelen hjemme i Trondheim, før avreise



 

Det sier seg selv at sykler er viktige på sykkeltur. Det sier også seg selv at riktige sykler er viktige på lang sykkeltur. Men det er ikke bare et fremkomstmiddel vi har mistet. Etter 5500 km har de blitt våre følgesvenner og en del av turen. Det er Anders med sin sykkel og jeg med min sykkel som er på tur. Det er vi fire som forserer mil etter mil, bakke etter bakke, sving etter sving....

 



Sykkelen min har fått nytt sete og flaskeholdere
- i Trondheim, før avreise



 

Syklene er også tilpasset, mekket og finjustert for å vare, for å passe til oss. Så har altså noen klippet over begge låsene på en TV-overvåket parkeringsplass for leiebiler 10 meter fra det franske gendarmeriet på flyplassen i Perpignan. Ja, i ettertid er det lett å si at vi var naive som trodde at de kjære syklene våre var trygge der.

 



Vi har akkurat startet turen og her får vi vår første skikkelige gjennomskylling



 

Hos gendarmeriet fikk vi vite at de passer på flyplassen og ikke på parkeringsplassen. Videre ble vi fortalt at det er mange sigøynere i området og at de stjeler alt... De hadde også vært inne i garasjen til han ene gerndarmeren som kunne noe engelsk og stjålet syklen hans også. Vi kunne dessuten godt rapportere syklene stjålet hos dem, men det ville ikke hjelpe noen ting, da de jo bare passet på flyplassen. Vi ble anbefalt å dra inn til politiet i Perpignan.

 

 

I Danmark - flatt og fint for sykler og lår

På vei mot politistasjonen kikket og kikket vi forgjeves etter syklene. Og ufrivillig kikket vi etter sigøynere. Vi vil jo ikke tro at sigøynere stjeler mer enn andre folk, men hva om de gjør det? Hva om det var slik som gendarmeriet antok, at de hadde tatt syklene våre?

 



I Tyskland:
Vi er lykklige hver gang det er litt oppholdsvær



 

Like utenfor flyplassområdet, bak en sandhaug som stengte av en veistump, oppdaget vi en sigøynerleir. Hadde de tatt syklene våre? Vi gikk rundt sandhaugen og begynte å gå gjennom leiren. Vi ble møtt av en liten flokk med små hunder som gneldret noe så infernalsk. En liten hund løp frem og beit meg i buksa. Ingen kjeftet på hundene og ingen sa noe til oss. Gamle koner, tykke barn og noen kjekke, yngre menn fulgte oss med øynene der vi ruslet liksom helt naturlig, mellom campingvogner, klesvask som hang til tørk og skinnende BMW'er i millionklassen. Hundene fulgte etter oss og gneldret.

 



På sykkeltur i grenseland



 

Da vi kom til enden av leiren var det en mann som snakket til oss fra døra til en campingvogn. Han spurte sikkert hva vi ville (på fransk). Ikke vennelig, men heller ikke uvennelig. Vi spurte etter camping (på engelsk) og fikk til svar at "no, no, no camping". Fotsatt hverken vennelig eller uvennelig. Vi ruslet, liksom helt naturlig, tilbake igjen med et gneldrende hundekobbel og mange øyne som fulgte oss. Vi følte oss som inntrengere. Vi følte oss fulle av fordommer og selvfølgelig hadde vi ikke sett noe til syklene våre.

 



Vi har syklet opp på øst-Tysklands høyeste fjelltopp,
Fichtelberg 1215 moh
(Vår slitsomme hobby)



 

På politistasjonen inne i Perpignan ble vi fortalt, på engelsk, at ingen på politistasjonen snakket engelsk og at vi måtte ta med oss en venn som snakket fransk og komme tilbake neste dag.

 



Sykkelen min i Obernberg i Østerrike



 

Neste morgen troppet vi opp på politistasjonen med vår gode venn, Google Translate. En ung og kjekk politimann leste det Google Translate hadde å fortelle, nikket og bad oss om å vente. Vi ventet og kunne ikke la være å legge merke til at venterommet var fullt av forbudt-å-bruke-mobiltelefonen-skilt og av folk som var veldig ivrige på å bruke mobiltelefonene sine. Og vi lurte på hva som var vitsen med en regel som ingen overholder og som ingen bryr seg om å håndheve inne på selveste politistasjonen.

 



Anders og sykkelen i Østerrike



 

Etter noe ventetid ble vi kalt inn på ett kontor i andre etasje og ble godt mottatt av en mann som snakket flott engelsk. Han var hyggelig, alvorlig og tok i mot anmeldelsen vår og gav oss tips og tegnet kart over hvor vi kunne kjøpe nye sykler. Å få igjen syklene våre, kunne vi bare glemme, sa han. Vi måtte bare kjøpe nye... Og pass på veskene deres, sa dama som jobbet på samme kontor. Her er det mange som stjeler vesker.

 



Gerlospasset i Østerrike
Hurra for Alpene og Østerrike!



 

Vi har gjort oss mange tanker etter denne hendelsen. For det første, så mistenker vi sigøynerne for å ha stjålet syklene våre. Det gjør vi helt uten bevis og uten egentlig å ville det. De holdt til rett utenfor flyplassen som ellers ikke var omgitt av annet enn jorder og motorveier og de hadde fryktelig dyre biler. Men vi kjenner da andre som har dyre biler som aldri har stjålet en eneste sykkel. Og strengt tatt vet vi jo ikke at det var en sigøynerleir en gang. Og strengt tatt heter det vel ikke sigøyner lenger heller, men romfolk... Uansett, vi mistenker dem og missliker sterkt at vi gjør det.

 



På vei opp Ofenpasset (2149 moh) i Sveits
(Fjell er finere enn flatt)



 

 Det franske gendarmeriet har viktigere ting å foreta seg enn å passe på våre sykler, det forstår vi, men er det ikke rart at de ikke synes det er flaut at noen har klippet løs syklene våre på en TV-overvåket plass rett utenfor kontordøra deres?

 



Anders og sykkelen min på Albulapasset (2315 moh), Sveits



 

- Og det franske politiet, som ikke ønsker å snakke engelsk, selv om de kan litt engelsk. Selv om det er folk i samme bygning som kan engelsk godt. Selv om, vår alles gode venn, Google Translate, gjør jobben (om enn ikke på en slik måte at en lingvistiker får våte drømmer). Tenk om vår sak hadde hastet? Tenk om det var mer alvorlig enn stjålne sykler?

 



Jeg og sykkelen min i Sveits



 

- Og oss selv?? Hva med oss? I Andorra ble vi, av alle ting, frastjålet våre illeluktende, gamle sykkelsko... De lukter så ille at vi ikke orket å ha dem i bilen i solsteiken og hadde satt dem til lufting og tørking (de hadde vært våte i mange dager) utenfor bilen på en parkeringsplass midt oppe på ett fjellpass mens vi gikk en fjelltur. Vi tenkte som så at ingen tar gamle sykkelsko som stinker, men da vi kom ned fra fjellet var begge par borte... Vi trodde at syklene var trygge, fastlåste med doble låser på en TV-overvåket og godt opplyst plass rett utenvor gendarmeriet. Er vi veldig naive eller har vi hatt veldig uflaks? Er vi fulle av fordommer som mistenker sigøynerne eller er vi dumme som hater at vi mistenker dem?

 



Vi fire på toppen av Furkapasset



 

Ute på gata igjen, etter at anmeldelsen var i orden, startet vi søket etter nye sykler. Det nytter ikke å gråte over spilt melk, er det noe som heter. Uten å si at vi var et sprudlende par der vi trålet Perpignans gater etter erstatning, fant vi en butikk som kunne skaffe en erstatning. De er riktignok ikke like bra som de forrige, heller ikke like dyre, og vi må vente tre uker...

 



Anders og sykkelen er klare for nedkjøringen fra Furkapasset
- og den påfølgende oppkjøringen til Grimselpasset
(De tre siste passene i Sveits)



 

For ikke å dø av rastløshet har vi leid en liten turkis ert av en bil, kjørt tvers gjennom Spania med mål om å finne en rolig plass med wifi og oppdatere bloggen (done!!), redigere bilder og skrive et par artikler. Og om noen dager skal vi treffe Marit (vi har vært på tur med Marit før: Salve ved reseins slutt) i Lisboa og det gleder vi oss til.

 

Anders (liten prikk nederst i bildet)
på vei opp Grimselpasset
 

Og så tenker vi at vi nok kommer til å bli glade i de nye syklene også

 .

Vi og syklene har syklet omtrent 5500 km fra Trondheim til Middelhavet...
Vi savner dere

---

Tweet