Været og laden i Sharm-el-Sheikh

Vår faste lokale vær- og klimaobservatør Teodor Brattkneik har, i anledning vinterens kuldebølge fra de arktiske farvann, valgt å legge sin faste observasjonsrunde utenom Estenstadvegen for en ukes tid. Etter eget utsagn fordi han ”behøver en rekalibrering av sanseorganene etter vinterens til nå noe unormale temperaturutvikling, i tillegg til en nødvendig opptining av kvikksølvtermometeret”. Brattkeik melder at Sharm-el-Sheikh i Sinaiørkenen ble valgt som destinasjon, dels på grunn av nærheten til området der en av tidens store klimapåvirkere, Moses, opererte – han hadde, som kjent bør være, usedvanlig god kontroll på vannet i Rødehavet som han jo skilte med bare nevene. En egenskap som Brattkneik mener kan være nyttig også i gamlelandet når vårtininga setter inn.



Turister på vei ned fra Mosesfjellet

 Det meldes om et smule skuffelse i de første telegrammer fra vår korrespondent da det viser seg at kunnskapen omkring det å skille vann tydeligvis ikke er allment tilgjengelig, det kan synes som det noe enklere alternativet å benytte pusteutstyr har vunnet frem som den foretrukne metode for å betrakte havbunnen.

Brattkneik er ikke den som fortviler over slike tilbakesteg, en annen av tidligere nevnte Moses sine bedrifter bestod jo i å kaste vrak på en kalv som visstnok var laget av rent gull – vi er skjønt enige i at det er en noe merkelig handling, og Brattkneik er av den formeneing at dersom ingen andre vil ha kalven så påtar han seg gjerne ansvar for å fjerne den. Som sagt, så gjort; vår korrespondent bestilte tur til fjellet der Moses visstnok mottok sine viktige notater fra sjefen. Det meldes at fjellturen var fin, og at chartergruppa bestående av en bedehusgruppe fra Vestlandet samt vår korrespondent, sannsynligvis i et innfall av religiøs inspirasjon og god Rødehavsånd, ble delt i to deler når det gjaldt veivalg ned fra fjellet. Gruppa som valgte snarveien forsøkte fåfengt å skylde på ødelagte steintavler i stien da det viste seg at de kom ned en time etter den andre halvdelen av gruppa og dermed forsinket turen til resten av severdighetene. Unnskyldningene falt på steingrunn. Brattkneik måtte videre, noe skuffet, innse at de fleste steiner faktisk allerede var vendt i søken etter kalven av gull.



På leiting etter gullkalven; de fleste steiner var allerede vendt 



I det hittil siste telegram fra vår korrespondent meldes det at de lokale restaurantoperatører i forbindelse med julefeiringen lover både snøfest og reinsdyr på sledefart. Som erfaren værobservatør ser Brattkneik fram til å oppleve dette fenomenet. Fra gamlelandet er han jo godt kjent med fenomenet underkjølt regn, men overhetet snø i 30 grader pluss er ikke noe man opplever hver dag i de hjemlige trakter. 

 

Det loves snøfest på julaften i Sharm-el-Sheik



Som avsluttende kommentar vil Brattkneik gjerne uttrykke sin sympati for haien som i det siste har figurert i media fordi den har smakt litt på badende turister – han merker selv at toleransenivået synker noe etter en dag i varmen og solsteiken og mener jo det er naturlig at haien har det på samme måten.

For flere telegrammer fra Brattkneik, se Lynvingen Telegrambyrå.



Lynvingen Telegrambyrå

Som en del av vår nylig rekondisjonerte hjemmeside har vi også introdusert et mer eller mindre seriøst Telegrambyrå som du kan finne her. Meningen med telegrambyrået er i første rekke å være underholdende, men det er også et lite stikk til all den såkalte seriøse journalistikken som foregår rundt omkring. Ta gjerne en kikk innom, vi vil forsøke å komme med nye telegrammer med jevne mellomrom.

Under er et eksempel på den typen nyheter som du kan finne på vårt telegrambyrå:

Ny istid i Estenstadmarka

Det er ikke bare flate øystater i flomålet i Stillehavet som sliter grunnet den siste tidens klimaendringer, også delvis uavhengige (mtp ved- og snøforsyning) skogsenklaver i Estenstadmarka har fått merke klimaet på kroppen (og kjøretøyet). Dette kan vår lokale værrapportør og meteorologisk sertifiserte synser Theodor Brattkneik melde til redaksjonen etter hans daglig observasjonsrunde (for anledningen på skøyter) rundt nevnte skogsenklave i morges.

Den siste tidens nedbør i form av regn har tilsynelatende inspirert telen i bakken til å slå oppover, med det resultat at isen har fått legge seg opp i solide jøkler der kalvingsfaren vil være overhengende om 2-3 dagers tid med den nåværende utvikling. Siden disse jøklenes tilstedeværen også gjelder for enklavens eneste tilkomstvei, som for øvrig har likheter med det nye unnarennet i Holmenkollen med en innlagt 90 graders sving midt i, er det heller tvilsomme forhold for de som måtte ha behov for å benytte nevnte vei.

Værrapportør Brattkneik kan like fullt melde om opptil flere trafikanter på veien i morges. En japanskprodusert firehjulstrekker ble observert på toppen av bakken klar for nedkjøring, men fører av dette kjøretøyet ble senere observert på sykkel ned samme bakke. Den realistisk orienterte føreren kunne i samtale med Brattkneik avsløre at han etter noen kjappe syllogismer angående bakkens laveste potensialbaner kombinert med synlige og antatte hindre i form av speilholke, bergknauser, grøftekanter og piggfrie vinterdekk, samt den nevnte firehjulstrekkers relativt uplettede karosseri fant det for godt å bytte ut kjøretøyet med et som innehar mindre potensiell energi på toppen av bakken.

Kjøretøy med liten potensiell energi

En av enklavens andre innbyggere og innehaver av drøye tre tonn amerikansk stål og gummi i form av en velbrukt kjøredoning, også denne med fire hjul og sporadisk drift på alle disse, valgte like fullt å trosse klimakrisen og satte utfor bakken. Etter kun minimal skade på grøft og omkringliggende småskog kom nevnte doning seg ned i de flatere partier på alle fire hjul. På forespørsel kunne føreren, som for øvrig også er enklavens prest, berette at han anså det som trygt å kjøre ned bakken siden doningen ved forrige service ikke var gitt den siste olje, men derimot helt vanlig 10W-40, og dermed ikke løp noen risiko eller fare under nedfarten. Det kan for øvrig nevnes at vedkommende sjåfør tidligere er kjent for å kjøre under mottoet ”veien blir til mens man kjører”, noe som for den nevnte amerikanske doning medfører en stor grad av sannhet i og med at den relativt ofte nekter å føye seg etter de kommunalt og statlig anlagte veisystemer, spesielt i svingene.

T. Brattkneik kan for øvrig melde at det er knyttet stor spenning rundt enklavens ventede avgjørelse om å anmelde FNs klimapanel for ikke å ha forutsett eller tatt med i deres beregninger den massive isdannelsen som tilkomstveien har vært gjenstand for den siste tiden. Det er ventet at det vil bli rettet krav om å få invitasjon til neste klimatoppmøte, helst et sted med sol og paraplydrinker, heter det i en avsluttende kommentar fra enklavens talsmann.