 |
| Pen sykling i Belmopan, Belize sin hovedstad |
Belize var på mange måter en pause fra Latin-Amerika. Det føltes annerledes å være der. Mens Mellom-Amerika har føltes litt som Sør-Amerika "light", har Belize vært annerledes. På en måte er Belize kanskje litt kjedelig, sett fra en syklists synspunkt. Det er flatt og ganske øde uten de store naturopplevelsene langs veien. Byene er ikke egentlige byer, men litt store landsyer (vi syklet utenom Belize City). Selv hovedstaden, Belmopan, er en stor landsby. Noe som vi synes teller til Belize sin fordel, men andre syklister vi har møtt har vært mindre entusiastiske.
 |
| På grensa mellom Guatemala og Belize. Vi fikk ikke lov til å ta med oss frukt og grønt inn i Belize. Vi spiste derfor opp de to eplene, de to gullerøttene og de åtte bananene |
 |
| Vi digger fortausrestaurantene! Jo nærmere Mecixo vi har kommet, jo bedre har maten vært. |
 |
| Trinne spansktalende damer selger frukt og jus langs veien |
 |
| På 1. mai er det bare kineserne som jobber i Belize |
 |
| Takket være de hardtarbeidende kineserne, så fikk vi frokost på 1. mai også |
Husene langs veien er stort sett små trehus og noen små murhus i fjonge farger; mange av husene står på stylter. Og gatebildet med folkemiksen over er fasinerende på alle måter. Svarte menn med lange rastafletter, tykke spansktalende (det offesielle språket i Belize er engelsk) damer som selger frukt, hardtarbeidende kinesere som triller varer ut og inn av butikkene sine og lyse menonittmenn med langt skjegg, snekkerbukser i olastoff og lys, bredbremmet hatt kjører forbi med hest og kjerre. Dessverre har jeg ikke følt at det var greit å ta bilder av alle disse menneskene, så det får bli med beskrivelsen.
 |
| Typisk hus langs veien |
 |
| Et typisk hus til |
Forøvrig er mennonittene og garifunaene meget fascinerende folk med en spesiell historie. Her er en liten intro til hver av dem:
Garifuna (klipp og lim fra wikipedia): (garinagu i flertall) er et folk som er etterkommere av karibere, arawaker og vestafrikanske folk. Man regner med at det i dag er over 600 000 i Honduras, Belize, Guatemala, Nicaragua, sørlige Mexico og USA. Rundt 300 000 av dem snakker språket garifuna, som tilhører språkfamilien arawak, mens de fleste andre snakker engelsk eller spansk. Garifunaenes språk, musikk og dans står på UNESCOs liste over mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.
Forfedrene til garifunaene var slaver som ble frakta fra Nigeria til Karibia i to spanske skip som grunnstøtte i 1635 nær øya Saint Vincent. Slavene rømte fra skipa og søkte tilflukt på øya, hvor de ble tatt imot av urfolket kariberne, som ga dem beskyttelse. Etterkommerne til nigerianerne og kariberne utgjør folket garifuna. Da britene invaderte Saint Vincent i 1796, ble de «sorte kariberne» sett på som fiender og ble deportert til øya Roatán, som i dag tilhører Honduras. Rundt 5000 ble deportert, men bare halvparten av dem overlevde overfarta til Roatán. Øya var likevel svært liten for så mange mennesker, og de fikk etter hvert tillatelse av honduranske myndigheter til å slå seg ned på fastlandet mot at de kunne bli brukt som soldater. På denne måten spredte de seg langs den karibiske kysten i Mellom-Amerika.
 |
| Belize, kan for en syklists synspunkt, noen ganger virke litt kjedelig... Det er befolkningen som gjør dette landet så spennende. |
Mennonitter er rt protestantisk kirkesamfunn med utspring i 1500-tallets gjendøpere, grunnlagt av den nederlandske (frisiske) presten Menno Simons (1496–1561). Mennonittene har et fundamentalistisk bibelsyn, og søker å leve i nøye overensstemmelse med bibelske bud. Dåp er forbeholdt voksne. De er pasifister, ønsker å være uavhengig av statlige institusjoner og lever i relativt lukkede menigheter som velger sine egne prester. Både de lærde og menonnittene selv diskuterer om de et en etnisk gruppe eller kun tihengere av samme religion. Noen historikere kaller dem en etno-religiøs gruppe. Det er flere forskjellige grupperinger innenfor mennonittene og den mest kjente utbrytergruppen er vel Amish, som brøt med mennonittene i 1693 pga uenighet om hvor ofte man sulle ha nattverd og om det skulle praktiseres utestengelse eller ikke - og helt sikkert en del andre saker og ting. I dag praktiserer noen mennonitter utestengelse, mens andre gjør det ikke.
Mennonittene i Belize er blant de mest tradisjonelle og konservative i Mellom-Amerika. Deter omtrent 10 000 voksne menonitter + ca 2000 voksne konverterte mestisoer og creoler i Belize. Siden de praktiserer voksendåp blir ikke barne regnet med i antall menonnitter. De har sien egne skoler og kirker i isolert samfunn og er ellers lett gjennkjennelige. De er dyktige jordbrukere og håndtverkere.
 |
| Det er fortsatt varmt! Og luften er full av små fluer, som setter seg fast og drukner i svetten |
Andre ting du kanskje ikke visste om Belize:
Om du er som meg, så vet du kanskje ikke plagsomt mye om Belize fra før av. For min del visste jeg at SAS (britiske spesialstyrker) bruker jungelen i Belize som øvelsesområde, ellers visste jeg bedrøvelig lite om det lille landet. Jeg har riktig nok lært litt, og her kommer noen fakta som kan være greit å vite for hvermannsen:
- Engelsk er det offesielle språk i Belize, men creol, spansk, tre forskjellige mayaspråk, garifuna, "lav-tysk" (mennonittene), kinesisk og hindi snakkes også.
- Belize er en tidligere britisk koloni, men er nå en selvstendig stat (selvstendig i 1981) og medlem av Commonwealth.
- Myntenheten er Belize dollar. Verdien er knyttet til USDollar: 2BZDollar = 1USDollar og hodet til den britiske dronningen pryder både sedlene og myntene. (En belizer vi snakket med uttalte følgende om pengene: "If we had put our ugly face on the money, they would have lost value. Better keep the pretty queen").
- De første innbyggerne i Belize var mayaer.
- Belize City var tidligere hovedstad, men etter de store ødeleggelsene i byen etter orkanen Hattie i 1961, flyttet de hovedstaden inn i landet til det som i dag er Belmopan. Belize City er fortsatt landets handelssentrum.
- I følge UN Office on War and Crime hadde Belize verdens tredje høyeste mordrate i 2012 på 44,7 per 100 000 innbygger (Listen toppes av Honduras med en rate på 90,2 og Venezuela (53,7), mens El Salvador (41.2) og Guatemala (39,3) kommer på hhv 4. og 5.plass). De høye mordratene forklares med gjengvirksomhet og linkes til narkotika- og menneskesmugling.
Vi kan forøvrig informere om at vi har følt oss trygge gjennom hele Belize. Her er ikke så mye synlig våpen som det var i Honduras og El Salvador. Alkohol er derimot veldig synlig i bruk og i misbruk.
Helt til sist kan jeg nevne at vi også var innom Belize Zoo, som egentlig ikke er et vanlig zoo, men en plass for konfiskerte kjæledyr, skadede dyr, truede dyr og andre dyr som av ulike årsaker ikke klarer seg selv. De har også kun dyr fra Belize. Det var et artig besøk, og helt avslutningsvis skal jeg vise frem bilder av noen av dyra.
 |
| Tucan, Belize sin nasjonalfugl |
For flere bilder; sjekk Lynvingen på Facebook.
T9eet
