Her følger nok et gjesteblogginnlegg fra Lars, storebroren til Anders. Mens vi her i Sør-Amerika har høysommer er det tydeligvis et annet klima hjemme... Bildene er nok en gang bare plukket ut fordi vi syntes de var fine.
Lys e luksus. Ja, ikkje bare fordi eg e fra et stykke mot nord, der kor sola sig i kne om vinter'n og strever med å holde seg våken. Men også fordi at prisen på strøm stig jevnt med breddegradan nordover. Å spare på strømmen og å snuble i mørtna e en del av oppveksten nordpå - e det å vente at man får onga før utdanning og jobb? Sånn e det med de som e oppvoksen under mørk blå, stjernestrødd himmel med gul måne og Nordlys på.
Selvfølgelig e det bare ei bortforklaring av små kår, smalhans, slukna veilys, telehiv og manglanes teltaksløst - men likevel, det e først i mørtna at man ser de små lyspunktan i hverdagen. Og hverdaga e det no mest av.
Før de heldige, de som har en lysbryter å slå på, e det som nevnt meir naturlig å slå dein av. I tillegg tel det åpenbare, at lysmålar'n snurre saktar rundt seg sjøl og at lysverket ikkje erklære unntakstilstand kvær gang strømmen blir brutt - sia abonnentan e få, spredt og kun sporadisk undersøke om det e strøm i ledningen eller ikkje - får de fleste nordpå tidlig utvikle og erfare nattsyn. Nattsyn e altså en medfødt evne tel å tilpasse synsredskapen etter lysforholdan. Etter nåkken minutt i mørtna e det som om lyset kjem telbake. I hvertfall oppleves det sånn når man e i stand tel å se det main ikkje så. Underlig, nesten magisk og en sjelden opplevelse i dagens opplyste samfunn.
Med lys-luksus e det som om lyset e en gjeter og vi e sauan. Artig har han det, han som lyse, når han flire i skyggen, av oss som dilte etter. Selv om vi har hørt at det kain være vanskelig å ombestemme seg, har main først begynt å dilte mot lyset, om det no e i følge med motordur, skrantanes helse eller stormfult Nordlys - så synes de fleste å foretrekke å glane i motlys. Viktigar å bli sett - ein å se.
Luksus e ikkje lenger for de få. I dag e lysløypa mobil. Det gule, blasse lyset som seig ned fra sliten armatur, om det var langs vei eller skiløype, e ut-lyst av pannebånd påmontert lys og batteripakka som vise vei - det e bare å følge etter; fri sikt opptil hundre meter, meir enn tilstrekkelig før å følge sti og vei. Vi lyse oss omkring i merka, ny-preparerte fler-spor veia, fra parkeringsplass tel parkeringsplass. Vi merke nesten ikkje forskjell, fra E6'n, ainna ein at motordur og sjetten sny e bytta med pust og pes og, ja nettopp, snykvit sny. En virkelig opplyst skitur - det meste i motlys. Det main huske fra turen i naturen, e hundre meter skoglaus vei med to skispor; ett med lys og ett med motlys.
Men skaden e allerede skjedd. Lite opplyst oppvekst har satt permanente spor. Eg hold meg godt tel høyre i motlys, senke blikket i det lyset passere og nyt alt som kjem frem igjen når mørket uforstyrra får peike på stjerne, månen, snytunge greine, skygge, spor, troll, nissa - fjernt og nært. Opplyst i mørket.
God, mørk helg!
For flere bilder; sjekk Lynvingen på Facebook. Vi har også et kart over turen vår.
Tweet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar eller hilsen til oss!