Alt er mulig i India! I gamle dager sa vi at alt er mulig i Amerika, men sånn er det ikke lengre, nå er alt mulig i India. Verdens nest mest folkerike land vokser etter sigende med ett Norge hver 3. måned - og i et land med så mange mennesker må det jo skje mye rart....
Jeg var på konferanse om såkalte avanserte materialer i Coimbatore, Tamil Nadu, forrige uke. I den anledning ble det arrangert kulturaften hvor Mr. Suresh (hjemmeside: http://folkdancersuresh.com/) var hovedattraksjonen. Han lever av å danse med en blomsterpotte på hodet og plukke opp synåler med øyevippene. Han har Guinness rekord i sistnevnte og har plukket opp 301 nåler på 20 minutter med nevnte metode...
Når det gjelder det å danse med blomsterpotter på hodet, så er det faktisk ikke så uvanlig, da det er en tradisjonell folkedanstype, kalt Karagatam. Det krever en utrolig god balanse og blir regnet for å være en av de mere teknisk krevende folkedanstypene. Da Mr Suresh entret scenen, må jeg inrømme at jeg ikke hadde veldig store forhåpninger til mannen i tights, men min skepsis til menn med bart, hockey-sveis og hvite strømpebukser ble etterhvert gjort til skamme.... Etter å ha danset litt rundt med blomsterpotten på hodet, satte han i gang med flere imponerende balansekunstner og det hele toppet seg da han plukket opp en synål fra en sandhaug - med øyet...
Mr. Suresh danser litt rundt med en blomsterpotte på hodet:
Mr. Suresh plukker opp en synål med øyet:
Det var ikke bare Mr. Suresh som imponerte på kulturaftenen. Elever fra PSG Public School imponerte også med flere danseopptredener. Her danser noen av barna en dans som skal symbolisere ild:
Ellers er det å rapportere fra konferansen (sånn bortsett fra det faglige, da, som blir rapportert annensteds hen) at de hadde laget en diger påfugl og ymse andre dyr av forskjellige grønnsaker og at jeg fikk nybrettede håndkledyr av ymse salg på sengen hver kveld...
 |
| Grønnsakskanin |
 |
| Sjekk, jeg ligner på Scientist |
Det var forøvrig bare så vidt at de slapp meg ut av India igjen denne gangen. Under konferansen fikk jeg høre at jeg ikke ligner på en forsker (Hva behager???). Indisk mann med bart sier til meg: What?? Are you a scientist? You don't look like one. You look lik a student. Jeg: I want to look like a student! Indisk mann med bart: But you look a little bit like scientist also... Jaja, ikke mye å henge seg opp i dette, tenkte jeg, men da jeg skulle stemples ut av India på flyplassen i Mumbai, var Herren med bart bak skranken som skilte meg fra flyet tilbake til Norge enda mer skeptisk. Jeg hadde konferansevisum, men Herren med bart nektet å tro at jeg hadde vært på konferanse - og hvorfor i all verden reiste jeg alene??? Are you a scientist??? You don't look like one (strengt blikk)!! Jeg svarte meget høflig på hele kryssforhøret til Herren med bart og måtte til slutt skrive en halv avhandling (litt overdrevet) om fagfeltet mitt bakpå immigrasjonsskjemaet før jeg fikk slippe forbi Herren med bart og skranken.
Nå er jeg uansett hjemme igjen og jeg gleder meg til juleferie!! Legger med noen bilder av nybrettede håndklekosedyr helt avslutningsvis:
Mer om India: Urettferdige India
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar eller hilsen til oss!