Skrevet av Birgit i El Calafate 7.12.12
Etter flotte dager i Torres del Paine, bar turen videre i retning Argentina igjen. Det er ingen veier i Chile mellom Torres del Paine og Villa O’Higgins hvor Carretera Austral starter. Altså, vi la i vei i retning Argentina og pampasen. På grusvei og i regnbyger.
 |
| - som om vi ikke allerede hadde lagt merke til det.... |
Det regnet og ble bare kaldere og kaldere og da vi endelig kom til grensebyen Cerro Castillo drømte vi om en plass å sove innendørs, men hostelet var fullt og vi ble fortalt at det eneste andre alternativet var et hotell 25 km unna. I feil retning....
Vi satte oss på en kafeteria og bestilte noe mat. Vi kunne ikke krysse grensa før vi hadde fylt opp sykkelveskene våre med mat og vann – for på Argentinsk side var det omtrent 220 km til neste mulighet for påfyll.
Mens vi satt på kafeterian kom det en annen våt og kald syklist og satte seg sammen med oss. Wim fra Nederland startet i Alaska for 19 måneder siden (se bloggen hans her: Wimsalabim). Han snakket spansk og vi spurte betjeningen om vi kunne sette opp telt utenfor kafeteriaen – det var ikke så mange plasser som var passende for et telt eller to.
Men da kom en kar bort og sa at vi skulle bo hos ham. Vi ble med han hjem og fikk tildelt hver vår seng!! Han jobber som «cowboy» og har 5 hunder og passer på 5000 sauer og 4000 kyr.
Han tok frem et helt lammelår og stekte nesten hele låret sammen med litt løk. Det var kveldsmat til oss!! Selv ville han ikke ha noe, for han mente at han var for tykk... Vi spiste opp nesten alt sammen mens vi så på dødelige rodeo-tabber på video.
 |
| Kveldsmaten er servert!! |
Tusen takk for fantastisk gjestfrihet!!
Dagen etter bar det avgårde over grensa til Argentina og gjennom flatt, men humpete landskap. Vi hadde motvind, steinete grusvei og sludd- og haggelbyger, men vi var fulle av lammelår og turen til El Calafate gikk fint på 3 dager.
 |
| Humpete vei... Se, Anders forsvinner nesten mellom humpene |
 |
| Bygevær er pent |
 |
| Anders på toppen av en hump. En av de 100000 humpene vi syklet over |
 |
| Grusvei og flatt landskap Fasinerende |
 |
| Route 40!! - med asfalt :) |
 |
| Mer bygevær |
 |
| Vi har ikke et hus på Prærien, men vi har et telt på Pampasen |
 |
| God morgen på Pampasen!!! - før det begynnte å regne igjen |
Siste natta før El Calafate campet vi under en bro. Vi hadde syklet over et høydedrag (nesten 750 moh) med haggel og sludd og da vi skulle begynne på nedkjøringen på andre siden møtte vi en voldsom motvind (hei igjen!!) – jeg måtte gire ned til midterste kransen fremme for å komme meg ned bakken... Vi hadde 45 km med flatt fremfor oss – vi tråkket på og beveget oss uendelig sakte fremover i det flate (jada, vi begynner å bli vat til det) og kikket etter litt ly å sette opp teltet i. Og der; under broa over Rio Bote, kunne vi bo. Akkurat hva vi trengte når vi trengte det; en lun plass. Om enn noe sølete.
 |
| Akkurat hva vi trengte. En teltplass i le. Vi er veldig fornøyde |
 |
| God morgen - fra under brua |
De 4 siste milene inn til El Calafate gikk som en lek. Og i El Calafate kjøpte vi Argentinsk biff!
 |
| Biff! |
Etter ett par hviledager er planen å sykle videre nordover mot El Chalten.
Tweet
Godt å høre at det fortsatt er mulig å oppleve slik gjestfrihet. Skal tro om det kunne skjedd i Norge?
SvarSlettFrida hilser, og ønsker god tur videre!
Det er alltid flott aa oppleve saant, spesielt naar det er surt og kaldt ute. Slikt skjer i Norge ogsaa, vi har opplevd aa bli invitert inn paa husly ogsaa der. Forskjellen er vel kanskje at Nordmenn ikke er fullt saa umiddelbart utadvendte.
SlettHils til Frida og si at vi ser fram til neste besoek!