På sykkel gjennom El Salvador; om varme, måneformørkelse, tallerkener, turkisøyebrynede motmot'er og voldstatistikk

Skrevet av Birgit 22.4.2014 i Rio Dulce (Guatemala)

På sykkel i El Salvador

Tidlig på 1500-tallet ankom spanske conquistadorer dagens El Salvador og døpte området Provincia De Nuestro Señor Jesucristo El Salvador Del Mundo («Vår Herre Jesu Kristus, Verdens frelser, sin provins»), som senere ble forkortet til El Salvador («Frelseren»). El Salvador er altså Frelseren sin republikk, men det må vel kun være i navnet...

Vi sykler forbi kors i langs veien som var pyntet i forbindelse med påske

El Salvador er det minste landet i Mellomamerika og det landet med høyest befolkningstetthet, og muligens Mellomamerikas høysete våpentetthet. Honduras var riktignok også stappfult av våpen hva vi kunne se, men der var vi jo i så kort tid. 

Trafikk;
El Salvador er ikke bare fullt av våpen, men også av "bruk bilbelte" skilt.
Vi antar at oppfordringen kun er myntet på dem som sitter inne i bilene...

1992 ble en 12 år lang borgerkrig avsluttet. 75 000 mennesker hadde mistet livet, og det er ganske mange, særlig siden El Salvador har et innbyggertall på 5,7 millioner. Borgerkrigen var en krig mellom det El Salvadorianske miitærdiktaturet (støttet av USA) og forskjellige venstreorienterte geriljagrupper som slo seg sammen til FMLN (Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional) i 1980. I dag er FMLN et politisk parti og geriljasoldatene fikk amnesti etter fredsavtalen som ble undertegnet i 1992. EL Salvador blir beskrevet som landet med våpen, ex-geriljaer og pene damer. Hva pene damer angår, får Anders ta seg av å vurdere. Våpen er det flust av og hvorvidt folk er ex-gerilja eller ikke er jo ikke så lett for oss å se, men vi oppdaget at når El Salvadorianere er fulle bør man snakke dritt om USA og, ikke minst, om CIA...

FMLN-malt husvegg.
Jeg må innrømme at stilen ser kjent ut,
enten fra et velkjent østeuropeisk land, eller fra Bjørns havregryn...

Ikke-politisk veggmaleri 1

Ikke-politisk veggmaleri 2

Vår ferd gjennom dette lille landet skulle egentlig gå langs kysten, men siden det var så fryktelig varmt gjennom hele Nicaragua og Honduras (På sykkel gjennom Nicaragua og Honduras; om heite dager, søppel og machokultur), tok vi veien opp i fjellene i steden. Det var en god ide. Vi hadde klokka på 4.30 for å unngå å sykle i den verste varmen midt på dagen og syklet oppover. Vi skulle ikke lengre opp enn ca 500 moh før temperaturen midt på dagen var 40 grader i steden for 50. Vi vurderte det som sykkelbart og fortsatte å sykle gjennom hele dagen. 40 grader føltes plutselig ikke så ille. Da vi etterhvert kom enda høyere opp, ble det jo nesten kjølig med knappe 35 grader midt på dagen på rundt 800 moh. Det var allikevel så varmt at vi hadde en utfordring med å holde oss hydrerte, eller rettere sagt å ikke bli for dehydrerte.

Bakkene i El Salvador var slake og ikke fryktelig lange,
men i varmen var det allikevel ganske tungt

Selv om det ikke er mer enn 40 grader,
var det ikke nok med en "gatorade" hver..
Vi måtte kjøpe to til, bare for å føle at vi hadde drukket i det hele tatt.

Anders sjekker GPS'en for å se hvor mye mer oppover vi har igjen

På toppen av nok en oppoverbakke

Vi kjøper noe å drikke hver gang vi har sjansen

På vår vei kom vi forbi leirveggen på bildet under, full av hull. Der bodde det mange Turkisøyebrynede motmot'er. Og for deg som ikke vet hva en turkisøyebrynt motmot er, så kan jeg fortelle at det er El Salvador sin nasjonalfugl (og Nicaragua sin). Det er forøvrig min oversettelse av navnet og det er med forbehold at den kan ha et annet navn på norsk... På engelsk heter den Turquoise-browed Motmot (lat: Eumomota superciliosa). I El Salvador kalles den Torogoz, i Nicaragua Guardabarranco og Toh på Yucatan halvøya i Mexico. Kjært barn har mange navn... Ikke så rart kanskje, det er en flott fugl! 

To stk turkisøyebrynede motmoter

Og mens man snakker om pene ting. Her er det bilder av en pen sommerfugl som vi syklet forbi:

15. april så vi måneformørkelsen! Det var ganske artig. Vi hadde vekkeklokka på kl 12.00 og gikk ut og kikket på månen som ble rød i det den passerte jordas egen skygge. 

kl. 12.00: Månen på vei inn i jordas skygge

kl. 01.00: Fullstendig måneformørkelse

Ferden gikk videre i småkupert terreng og grusveier til Suchitoto hvor vi bl.a. besøkte "Museet for 1000 tallerkner og mer", som viste seg å være akkurat hva det utgav seg for å være.

Jeg poserer som best jeg kan utenfor kirken i Suchitoto

Kaffetrakteren på Cafe i Suchitoto.

En god kopp kaffe er noe av det beste jeg vet!

Museet for 1000 tallerkener og mer

Tallerkner med sykkelmotiv:

Tallerkner med fiskemotiv: 

El salvadorianere er hyggelige og serviceinnstilte. Vi hadde en hviledag i Suchitoto og satt på taket og leste bok. Neste gang vi gikk opp på taket, så hadde hosteleieren satt opp bord og benk til oss. Han kom også med en tallerken frukt til oss.

Utsikt fra taket

Anders leser bok på taket (før vi fikk bord og benk)

Videre fra Suchitoto gikk vår vei mot grensa til Guatemala. Vi syklet en rute som kalles "kunsthåndverk-ruta" og som er avmerket som turistrute i turistbrosjyrene man får utdelt på grensa. Selv om borgerkrigen i El Salvador ble avsluttet i 1992 har landet fortsatt, som sagt, masser av våpen. De har et problem med gjenger og har verdens fjerde høyeste mordrate med 41,2 mord per 100 000 innbygger i 2012 (Honduras topper listen med en rate på 90,4 i 2012). Gjenger som Mara Salvatrucha (betyr gjengen Salvadorianerørret, eller frelserørret) er ansvarlig for mye av volden, og narkotika er selvfølgelig en stor del av bildet. Men tilbake til vår sykkelferd gjennom landet fullt av farlige frelserørreter. Vi valgte en av de anbefalte turistrutene av en grunn og følte oss trygge hele veien med unntak av en liten hendelse som vi i ettertid har tenkt litt på.

hmmmm....
Vi satset på et dette ikke var hva det utgav seg for å være

hmmmm...
- en gang til

Vi stod i et veikryss og sjekket kartet da fire soldater kom bort til oss og den eldste spurte om å få se passene våre. Det har vært vanlig siden Colombia at vi har måttet vise passene våre til soldater langs veien og vi gav ham passene våre. De tre andre soldatene stilte seg opp med automatvåpnene sine og holdt vakt. Vanligvis pleier soldatene å være nysgjerrige og titte over skuldra til sjefen sin og smile til oss, kanskje flire litt og komme med mange spørsmål: "Hvor langt har dere sykla?" "Hvor mye veier syklene?" "Hvor fort kan dere sykle?" osv i den venlige tralten, men ikke denne gangen. Dette var seriøse soldater. "Har dere våpen?" spør soldaten med passene. Vi begynner å le og sier at "nei, det har vi ikke". Jeg tenkte at de var ute etter å konfiskere ulovlige våpen og begynte plutselig å lure på om CS-gass er et våpen i følge El Salvadoriansk lov (Anders tester CS-gass (tåregass) på meg!!!). Soldaten med passene våre lo ikke og det viste seg at han ville at vi skulle være bevæpnet fordi den strekninga vi syklet var full av gjenger som tar alt, sa han; kamera, lommebøker, mobiltelefoner. Det er veldig farlig her, sa han, herifra og bort til brua (20 km lengre borte). Jeg tittet på de seriøse ansiktene som sto vakt rundt oss og skjønte at dette var et annerledes møte med soldater enn det vi har hatt før. Men hva kunne de gjøre? De gav oss passene tilbake og ønsket oss lykke til.

Av mangel på bilder av bevæpnede soldater:
Her er en vanlig restaurant langs veien

Vi har fått mat!
Typisk trinn Elsalvadorianerdame i bakgrunnen
med det lille blondeforkleet som "alle" damer går med

Vi syklet videre. Det var tidlig morgen og mange folk som var ute og gikk og vi så ikke noe til verken gjenger, ørreter eller annen uhumskhet. Vi følte oss verken utrygge eller redde, men det var en påminnelse om hva slags land vi syklet gjennom.

Nå har vi allerede krysset grensa til Guatemala for noen dager siden og er vel og trygt gjennom El Salvador. Det skal også sies at vi har møtt ganske mange syklister som har syklet gjennom El Salvador, og vi har ikke hørt at det har skjedd noen av dem noenting. Vi har også snakket med lokale som mener at turistene er trygge da gjengene stort sett lar utlendinger i fred siden ran eller verre ting mot utlendinger blir tatt alvorligere og blir etterforsket nøyere enn tilsvarende mot landets egne innbyggerene.

"I dette huset ønsker vi et liv uten vold mot kvinner".
Dette er fra Suchitoto hvor det var mange hus og butikker som hadde malt dette på veggen.
I andre byer og landsbyer vi syklet gjennom hadde de tilsvarende opprop malt på husvegger og lyktestolper.
Alle var mot vold mot kvinner og/eller barn.

---

For flere bilder; sjekk Lynvingen på Facebook.



Tweet