Værskifte

Skrevet av Anders, Poptùn, 24.4.2014

Værskifter er en naturlig del av enhver tur

Værskifter er en naturlig del av enhver tur, og som nordmenn er vi godt vant i så måte. I Patagonia var værskiftene til forveksling gjenkjennelige med de vi har i Norge, med det unntak at vinden alltid blåste fra samme retning (nordvest til nord). Lengre nord ble været mer stabilt, sannsynligvis som en naturlig følge av at Andesfjellene vokste seg store (5 - 6000 m høye) og fungerte som en naturlig barriere mellom øst og vest; et skille oppstod mellom ørkenen i vest og jungelen i øst. Sør-Amerika er et vidt kontinent, og jeg finner værskiller å være opplagt. Mellom-Amerika ser på kartet ut til å være så smalt at jeg tenker at bølgesprut av og til slår over fra den ene sida til den andre, da må vel været også være nokså homogent - så er ikke tilfelle.

Nokså tørt på Stillehavssida

Mellom-Amerika har en slags fjellkjede, men det er også mye enkeltstående fjell og vulkaner uten så mye imellom

Vi starta dagene tidlig for å unngå verste varmen midt på dagen

Mellom-Amerika har en slags fjellkjede, men den er generelt ikke spesielt høy (1-2000 moh) og har store områder nesten uten fjell . Vi sykler her på slutten av tørketida og har opplevd Stillehavssiden å være generelt tørr, gold og meget varm - enkelte dager i Nicaragua, Honduras og El Salvador sykla vi i over 50 graders varme midt på dagen. På nettene var temperaturen sjelden under 30 grader. Smått overrasket ble jeg da vi så kryssa grensa over til Guatemala via et pass av beskjeden høyde (900 moh) og plutselig befant oss i et fuktig og relativt svalt klima med enkelte kraftige regnskyll. Vi ble så overrumpla at vi måtte be betjeningen slå av luftkondisjoneringen på en spiseplass vi stoppa på, det skal rett nok sies at vi da kom inn fra et kraftig regnskyll og var søkkvåte.

Viktig å drikke nok når man sykler i 50 plussgrader

Det tar på å sykle om kapp i denne varmen...

Nå venter litt avkjøling i nedoverbakken

Selv fjell av slik relativt beskjeden høyde har med andre ord mye å si. På denne tiden av året er vindretningen her nordlig til nordøstlig, og luften gir fra seg fukten på østsida idet den møter fjellene som stort sett går i nordvestlig retning. Fønvinden gir tørt og varmt vær på vestsida.

På østsida møtte vi plutselig regnvær og moderate temperaturer

Plutselig var det grønt og frodig

Det er interessant med slike lokale skiller, spesielt siden de samtidig gir så stort utslag i endringen av vegetasjon - vi sykla rett og slett fra en verden til en annen i løpet av en dag. Vi har gått fra netter der omgivelsene holder kroppstemperatur til netter der vi pakker over oss for å holde varmen - og det i løpet av en dag. Vi kan sykle midt på dagen uten å være redd for at gummien skal smelte på dekkene, og vi får igjen vann ut av drikkeflaskene (i motsetning til bare damp...). 

Pent etter regnværet

For flere bilder; sjekk Lynvingen på Facebook.




Tweet