Utstyret - Corratec Shape Carbon sykler med Shimano Alfine utstyr

Skrevet av Anders på hytta i Bykle 30.06.2012

Den første prøveturen med full oppakning

Jeg er alltid litt spent på nytt utstyr når vi er på tur. Aller helst vil jeg gjennomprøve alt vi har med oss, i hvert fall det som er kritisk for gjennomføringen av turen, før vi drar. Det er flere opplagte årsaker til dette;

-          jeg vil gjerne være sikker på at utstyret tåler belastningen

-          jeg vil avdekke eventuelle svakheter

-          Jeg vil finne ut hvilke reservedeler som er viktigst å ha med

Like før avreise

Det er som regel utstyret jeg bekymrer meg mest for når vi drar av gårde. Selv om knærne av og til truer med å streike, allergien kan slå ut i full blomst når jeg i vanvare lukter på en plante jeg aldri har sett før (eller som Birgit stikker opp i åsynet mitt i et forsøk på å lære meg navnene på den lokale floraen) eller jeg velter og skrubber opp knær og albuer når klikkpedalen av og til nekter å la meg slippe fra, så vet jeg at kroppen stort sett reparerer seg selv - mens en sak som sykkelen gjerne ikke gjør det. Og sykkelen er nettopp det utstyret jeg har hatt mest i tankene i forkant av denne turen.

På startstreken til Styrkeprøven

Jeg ville være tidlig ute med å sondere markedet og hvilke muligheter som fantes slik at vi fikk optimalisert sykkelen i forhold til budsjettet vårt. Allerede i slutten av januar brakte jeg temaet opp for Sykkelsenteret i Trondheim - jeg anså at de var rette instans å snakke sykkel med i Trondheim. Interesse og tilsynelatende entusiasme ble jeg møtt med allerede fra dag èn da jeg la fram mine tanker for hvordan sykkelkonsept vi så for oss. Jeg fikk beskjed om at dette skulle de vurdere og om jeg kom tilbake om en tid så skulle de ha sett nærmere på det. Da påsken nærmet seg og jeg var innom for femte gang uten at syndig mye tenking tilsynelatende var utført i forhold til vårt transportmiddel de neste to årene følte jeg at vi kanskje ikke ble tatt så alvorlig som ønsket. Med lovnad om at nå skulle sykkel bygges, samt at det ikke skulle ta så lang tid – dro jeg like fullt hjem med et lønnlig håp om at så skjedde. 

Tre uker gikk, og jeg ble enig med Sykkelsenteret at syklene skulle være klare for avhenting og testing uka etter. Da vi så en onsdag kveld troppet opp og skulle hente vidundrene for testtur den kommende langhelga, må jeg vel si at jeg tøylet min uttrykte indignasjon til det ytterste da jeg beskuet det de hadde klart å skru i hop i løpet av de siste fire ukene. Lite av det vi hadde bestilt var montert, og det lille som var gjort var ikke gjort riktig. Jeg betviler likevel ikke kompetansen til Sykkelsenteret, for da de ble konfrontert med feilene og min indignasjon så la de seg fullstendig flate og gjorde ingen forsøk på å bortforklare sitt arbeid (eller mangel på sådan) – det var vel heller et utslag av annen prioritering og dårlig tid.

På vei over Dovrefjell

Det som så skjedde, var at det virket som om det plutselig gikk opp for Sykkelsenteret at vi faktisk skulle sykle et anselig antall kilometer på disse syklene de neste to årene og at de skulle være vårt hovedfremkomstmiddel i samme tidsrom. Kataloger kom frem, telefoner ble tatt. Og vi stod og snakket sammen i godt over en time etter ordinær stengetid. Før helgen kunne det ikke ordnes, men etter helgen skulle det bli. Fremdeles med bange anelser dro vi hjem – uten sykler, men fremdeles med et lite håp.

Sykkelsenteret steg den neste uken mange hakk fra deres nå noe tynnslitte anseelse hos meg. De styra og ordna og ringte og fortalte om utviklingen i sykkelsaken flere ganger. Etter en liten uke kunne vi stikke innom og hente våre utvalgte og lett modifiserte stålhester (eller rettere; aluminium/ karbonhester). Det var nå en helt annen tone i butikken; vi fikk syklene til godt redusert pris, vi fikk ekstra utstyr, vi fikk beskjed om å ta kontakt underveis om det var noe som skjedde eller var noe vi trengte hjelp til. Hva denne holdningsendringen skyldes er ikke godt å vite, men etter at vi fikk forklart «alvoret» i situasjonen så ble det en helt annen tone. I våre øyne har nå Sykkelsenteret omtrent kommet seg tilbake til sin gamle anseelse.

Lokale stedsnavn i Setesdalen - 1

Tilbake til selve syklene. Vi skulle gjerne hatt tid til å prøve dem mer før vi dro, både med tanke på at de har integrert gir (Shimano Alfine 8) – noe vi ikke har noen som helst erfaring med, de har skivebrems – noe vi ikke har langturserfaring med, og de har en kombinert aluminium/ karbonramme (aluminiumrør kledt med karbon) – noe vi heller ikke har noen erfaring med. Vi har til nå syklet i overkant av 1000 km med full oppakning, og syklene har fungert upåklagelig. De er stabile i stor fart og giret virker solid på tross av at det har et helt annet lydbilde enn vanlige kransgir – men i og med at vi ikke har noen erfaring med integrerte gir, så er det vanskelig å vite om det er slik det skal være eller ikke.

Lokale stedsnavn i Setesdalen - 2

Det blir spennende å få erfaring med dette nye utstyret – det vil komme oppdateringer på erfaringer, service og reparasjoner etter hvert. Men jeg anser det som et godt tegn at jeg allerede har begynt å ane personligheten til sykkelen min.

---

Tweet