På sykkel ned Dødsveien, Bolivia

Skrevet av Birgit 3.7.2012 i La Paz

Yungasveien (spansk: Camino de Las Yungas, også El Camino de la Muerte, norsk: Dødsveien) er en 64 kilometer lang vei i Bolivia mellom La Paz og Coroico som ligger 56 kilometer nordøst for La Paz i Yungasregionen. Veien er beryktet for å være meget risikabel. I følge wikipedia ble veistrekningen kåret til å være verdens farligste vei av Inter American Development i 1995. Hvert år mister mellom to hundre og tre hundre mennesker livet der. Langs veien har en satt opp kors som viser hvor kjøretøyer har kjørt av veien.

I dag går det en ny vei mellom de to byene og Dødsveien er for det meste en turstattraksjon. Selv om det føles rart å leie sykkel på sykkeltur og bli kjørt opp alle oppoverbakkene og sykle i rekke, så heiv jeg meg allikevel med på en organisert sykkeltur ned Dødsveien. Det er mange regler når man blir med på en sånn tur og fotografering var kun tillatt på bestemte stoppesteder, men vi hadde en dedikert guide til å ta bilder av oss - så, bortsett fra øverste bildet, så er bildene i denne bloggen tatt av guidene hos El Solario.

Starthøyde: 4700 moh

Etter å ha blitt kjørt opp alle bakkene fra La Paz fikk vi utdelt sykler, hjelmer, albu- og knebeskyttelse og like jakker. Vi var ikke den eneste gjengen med turister som skulle på tur og vi ble merket med jakker på samme måte som sauer blir merket med klips i øret før de blir sluppet ut på sommerbeite.

Uklanderlig antrukket med hjelmen på snei
- klar for Dødsveien

Første delen av vår ferd ned av fjellet var asfaltert og egentlig ikke en del av selve Dødsveien, men siden noe av poenget med hele turen er å sykle ned 3500 høydemeter, så begynte vi altså på toppen av et fantastisk flott fjellpass. Nysnø, høyfjell og flott vei i fint driv!

Dødsveien slynger seg gjennom jungelen

 

Etter en  fin tur ned fra høyfjellet - med kun ett fall i vår gruppe (hun hadde ikke syklet på noen år og falt plutselig på fine asfaltveien. Hun ble beordret i bussen og måtte sitte der mens vi andre syklet Dødsveien) - ble vi kjørt 8 km fordi det var et par oppoverbakker der.... Og så var vi klare for selve Dødsveien!

Dødsveien har fått sitt dårlige rykte på grunn av at veien er så smal og dessuten mangler rekkverk. Regn og tåke gjør sikten dårlig og veiene leirfulle samtidig som det faller stein fra fjellveggene. Vanligvis går ikke trafikken lengre her siden det er en ny vei til La Paz, men for tiden er den nye veien stengt pga jordras som har tatt med seg en del av den nye veien. Derfor går trafikken p.t. på den gamle veien. Innføring i de lokale trafikkreglene var derfor på sin plass før vi satte avgårde, noen i susende fart og andre i mer moderat fart med hender som holdt krampeaktig bremsene inne så godt det lot seg gjøre:

• Det er venstrekjøring på Dødsveien - i motsetning til høyrekjøring i resten av Bolivia.
• Bilene som kjører oppover har forkjørsrett

 

Tåke langs veien

Veien slynger seg langs et stup som er på venstre siden for dem som kjører/sykler nedover. Siden bilene som kjører oppover alltid har forkjørsrett, så er det bilene som kjører nedover som må rygge dersom to biler møtes på et smalt parti av veien. For at sjåføren i den ryggende bilen skal ha bedre kontroll med hvor kanten av stupet er, er det innført venstrekjøring.

Også vi syklistene måtte holde oss på venstre side
og stoppe for biler som kom oppover

Dette er meg; blid og fornøyd med å ha en dag dedikert til nedoverbakker

Det kommer en bil oppover,
og vi syklistene står pent i grøfta og venter på at den skal kjøre forbi.
Grøfta var forøvrig ikke et passende ord i denne sammenhengen...

Gruppa vår poserer i en yttersving

Uendelig mange kors langs veien
minner oss på hvorfor veien har blitt døpt Dødsveien

 

 

Det verserer mange tall og mange historier om biler og busser som  har kjørt av veien. Busser har forsvunnet og det ene med det andre. Det er ikke så lett å vite hvilke tall man skal tro på, men wikipedia opererer som sagt med to til trehundre som mister livet hvert år langs denne veien (jeg antar at det gjaldt før den nye veien ble bygget i 2006) og guiden vår fortalte oss at en buss hadde kjørt av veien i forrige uke. Hvordan det gikk med passasjerene sa han ikke noe om. Uansett, det er en vei med en dårlig historie og, ironisk nok, så er det derfor den er så populær blant turistene....

Gjennom regnskogen

 

Veien har helt klart et dårlig rykte, med god grunn, men det som gjør at veien, etter min mening, er verdt turen er den enorme variasjonen i omgivelsene den passerer. Vi startet på det kalde, golde og majestetiske høyfljellet (og hvilket høyfjell - 4700 moh er enormt høyt) og ender opp i varm regnskog. For en kontrast! Fuglene begynner å synge, lufta blir varm og fuktig, landskapet blir grønt. Frosne bekker blir byttet ut med rennende elver. Høyfjellets fantastiske utsikt blir byttet ut med tett tåke og grønne vegger. Og hele tiden kan du sitte på sykkelen din som triller nedover uten at du trenger å bruke nevneverdig mange kalorier.

Litt gjørme på veien hører hjemme i regnskogen

Dette er en av guidene våre.
Som så ofte  ellers på turistattraksjoner som lover adrenalin,
var guidene våre unge, entusiastiske og blide gutter
- tøffere enn toget

Vi nærmer oss slutten på vår ferd langs Dødsveien.
Det er ikke så bratt lengre, stupene er slakere og veien bredere.
Været lettet og vi kunne skue utover et grønt og frodig fjell- og dallandskap.

Elvene er ikke lengre laget av is

Vår ferd langs Dødsveien sluttet i Coroico, 1200 moh, etter en nedoverbakke på 3500 høydemeter. Adrenalinet som ble lovet glimret med sitt fravær, men til gjengjeld var dette en spesiell og morsom naturopplevelse. Vi fikk en t-skjorte hvor det står "Jeg overlevde Dødsveien" på og noen virket opprinnelig lettet over faktisk å ha overlevd....

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur

Etter lønsj og en øl i nesten "after-ski" atmosfære var det klart for det som virkelig er farlig her i Bolivia, nemlig bussturen tilbake til La Paz... Bolivia har, i følge den offentlige statistikken, 3 ganger så mange dødsulykker som Norge, men det er grunn til å tro at det er store mørketall, men nesten ingen av disse er syklister (kun 1 % i følge ChartsBin)

---

For flere bilder; sjekk Lynvingen på Facebook.