Før vi svarer på dette spørsmålet, må vi bare presisere et par ting. Først og fremst så er det på sin plass å nevne at det meste av Bolivia er jungel - og der har vi ikke vært, vi har holdt oss på høysletten, eller Altiplano'et, på mellom 3500 og 4000 moh (samt en detour opp til 5000 moh). Det er nok ganske annerledes nede i jungelen enn oppe på fjellet. La Paz har fått sitt eget innlegg (La Paz – noen observasjoner og fakta) og her konsentrerer vi oss om landsbygda. Videre har minst en av oss vært syk eller småsyk (forkjøla/magetrøbbel) gjennom hele Bolivia. Det har nok påvirket vårt inntrykk av Bolivia noe. Det har også gjort at vår ferd gjennom Bolivia har vært en ganske sakte affære. Og siste punkt: Bolivia har absolutt vært en opplevelse for oss og selv om det til tider var noe tungt ville vi ikke ha vært det foruten!!
Ruta vår gjennom Bolivia er plottet her:
Ruta vår gjennom Bolivia er plottet her:
View Bolivia and Peru in a larger map
 |
| Mesteparten av Bolivia er jungel, selv om Birgit hadde en liten smakebit av den da hun var med og syklet Dødsveien, skal dette blogginnlegget handle om Altiplanoet |
Landskapet
Birgit synes: Selve altiplanoet er flatt og ganske goldt og ikke alltd så veldig spennende, men utsikten mot fjellene rundt er helt fantastisk!! Fjell som rager 5000 - 6500 moh, snøkledte og majestetiske. Kan ikke klage med slik utsikt! Dessuten gjør flokker av lama og vicuña langs veien det ganske trivlig. Ellers var jo Salar de Uyuni, verdens største saltslette, en surrealistisk opplevelse. Videre ble landskapet frodigere da vi kom til Titicaca. Det var flere husdyr; kyr, griser, sauer, høns, alpakka og lama og landsbyene lå tettere. Hele Titicacaområdet har et veldig idyllisk preg synes jeg. Ett utvalg av landskapsbilder under:
 |
| Litt goldt og øde noen plasser på Altiplano'et |
 |
| Salar de Uyuni er en surrealistisk plass |
 |
| Titicaca, Sør-Amerikas største innsjø, er en idyllisk plass |
Anders synes: Allerede noen kilometer etter grensepasseringa fra Chile til Bolivia kom vi ut på vår første saltslette. Etter mye kupert terreng og dårlige veier var det en euforisk opplevelse å få en paddeflat og jevn overflate å sykle på, medvind hadde vi også. Slike forhold er vanskelig å overgå - med tanke på syklinga så var det da heller ikke noe som klarte å overgå (de fleste) saltslettene i Bolivia. Vi hadde hele tiden majestetiske snøkledte fjell i sikte, men landskapet var generelt tørt og goldt, noe annet er vel ikke å vente denne høyden. Etter flere måneder i ørkenlandskap så syntes jeg ikke det var spesielt spennende lenger, så jeg må vel innrømme at jeg generelt syntes landskapet i umiddelbar nærhet var temmelig kjedelig i store deler av sykkeletappen gjennom Bolivia.
 |
| Det ble kule bilder av å sykle på Coipasa saltslette full av vann, men det var en ganske kald og våt opplevelse |
Folket
Anders synes: Jeg fikk inntrykk av at folk rundt oss ble betydelig kortere da vi kom inn i Bolivia, spesielt damene ble også tykkere (noe som også kan skyldes en omfattende kjolepåkledning). Folk var generelt hyggelige, dersom de ikke var for påvirket av kokatygginga og/ eller alkohol - jeg opplevde spesielt de eldre damene som vanskelige og mindre hyggelige dersom de var tydelig påvirket av koka. Jeg opplevde en større grad av reservasjon eller sjenanse enn jeg har gjort andre steder i Sør-Amerika; når jeg hilste på de vi passerte så smilte og hilste de aller fleste tilbake, men det var ikke så ofte de lokale hilste først. I de større byene var folk mer utadvendte og kom gjerne bort og snakket med oss, mens det på de mindre stedene gjerne måtte en eller annen stimulans til først (f.eks. koka).
Birgit synes: Alle er små og særlig damene er små og meget tykke. I enkelte landsbyer fikk vi inntrykk av at det var til dels store rusproblemer. Enkelte luktet sterkt av coca og gikk nærmest i svime. Vi vet jo ikke om de blandet med annet eller om det bare var cocatyggingen som gjorde, men vi mistet iallefall fullstendig lysten til å tygge coca selv... Klesdrakten til damene stammer fra spanjolene som krevde at de innfødte kledte seg som dem for å få lov til å bo og jobbe i byene. Hatten har de adoptert siden fra engelskmennnen, fordi de syntes den var fin (...). For bilder av folk og klær, sjekk denne: Bilder fra søndagsmarkedet i Llica, Bolivia
De fleste vi traff på var tross alt ikke på cocarus og var veldig hyggelige og greie. De var riktignok ganske reserverte (noe vi som gode nordmenn ikke bebreider dem for), men hver gang vi hilste på noen var de med en gang hjelpsomme og hyggelige, på tross av vår stotrende spansk. De som bor nede i junglen er visstnok ikke reserverte, det er visst en egenskap reservert for fjellfolket her til lands.
 |
| Gamle koner i tradisjonelle klær som forøvrig ikke må forveksles med "indianerklær", da de tradisjonelle klærne i Bolivia stammer fra spanjolene |
De fleste vi traff på var tross alt ikke på cocarus og var veldig hyggelige og greie. De var riktignok ganske reserverte (noe vi som gode nordmenn ikke bebreider dem for), men hver gang vi hilste på noen var de med en gang hjelpsomme og hyggelige, på tross av vår stotrende spansk. De som bor nede i junglen er visstnok ikke reserverte, det er visst en egenskap reservert for fjellfolket her til lands.
Maten
Birgit synes: Det har tidvis vært vanskelig å få tak i skikkelig mat. Potetgull, søte kjeks og og cola inneholder riktignok energi, men det er også det hele. Jeg tror at noe av grunnen (i tillegg til høyden og at det var mye kaldt) til at jeg aldri blei skikkelig frisk mens vi syklet i Bolivia var at kostholdet vårt var dårlig og tidvis meget dårlig. I tillegg kommer jo den noe kompliserende faktiren med en ukjent bakterieflora som gir de fleste som besøker landet "turistmage" - vi var intet unntak.
De gangene vi fant varm mat, var det stort sett suppe (meget billig og ofte veldig god), og/eller pommes frites med noe kjøtt dyppet i olje til (les: fritert). Det franske kjøkken er jo kjent for god mat, men det de har klart å eksportere hit er jo en ktastrofe; pommes frites - det er jo ikke mat.... Bortsett fra noen meget gode supper og pommes fritesen, hadde det bolivianske kjøkken også noen overraskelser til oss; som da vi fikk servert vomskinn og denne suppen som det er bilder av under:
 |
| Suppe langs veien. Denne kostet i underkant av 5 kr og var kjempegod! Suppa var kanskje ikke glovarm lengre, da kjelen sto utendørs i en dyne |
 |
| Vi trodde vi hadde fått noe med grønnsaker i (endelig!!!) Men da selv Anders spyttet ut maten, slo vi opp i ordboka og fant ut at det var vomskinn vi hadde fått... |
De gangene vi fant varm mat, var det stort sett suppe (meget billig og ofte veldig god), og/eller pommes frites med noe kjøtt dyppet i olje til (les: fritert). Det franske kjøkken er jo kjent for god mat, men det de har klart å eksportere hit er jo en ktastrofe; pommes frites - det er jo ikke mat.... Bortsett fra noen meget gode supper og pommes fritesen, hadde det bolivianske kjøkken også noen overraskelser til oss; som da vi fikk servert vomskinn og denne suppen som det er bilder av under:
 |
| Ser jo ikke så verst ut, dersom man ikke ser så nøye etter |
 |
| Anders har oppdaget noe i suppa... |
 |
| En fugleklo... Vi spiste opp suppa vår, men lot kloa ligge igjen på tallerknen - det gikk liksom ikke an å putte den i munnen... |
Anders synes: Vi har stort sett fått tak i god suppe, selv om det visuelle inntrykket av ingrediensene ikke bestandig har vært veldig skjerpende for apetitten... Ellers har det vært vanskelig å få tak i skikkelig mat for syklister; det har blitt i overkant mye søt kjeks, selv det fine brødet som er vanlig i hele Sær-Amerika har til tider vært vanskelig å få tak i. Jeg har i tillegg utviklet en aversjon mot mye av den frityrmaten som er tilgjengelig, det skal i rettferdighetns navn sies at denne aversjonen har gradvis utviklet seg på vår ferd gjennom Chile og Argentina og skyldes ikke bare Bolivia. Jeg har vært fornøyd når vi har hatt tilgjengelig grove (ifølge pakningen) kjeks og leverpostei.
 |
| Ikke så verst! Veldig fornøyde med å ha fått tak i kjeks som ikke er søte - og "leverpostei". Dette kan man krysse verdens største saltslette på |
 |
| På Salar de Uyuni hadde vi heller ikke problemer med å få salt på maten |
Veiene og trafikken
Anders synes: Veistandarden i Bolivia blir bedre og bedre; det pågår tilsynelatende mye veiarbeid rundt omkring, og de nybygde veiene med stor veiskulder er en fryd å sykle på. Nå skal det sies at vi har delvis valgt å sykle på steder som ikke er så trafikert og der veiene mer er å regne som to hjulspor i sanda; med andre ord en veistandard som får norske bygdeveier i vårløsninga til å virke som autobahn. Hovedveiene blir sannsynligvis bare bedre og bedre, men det vet vi ikke helt sikkert siden vi ikke var der så mye.
Det var ikke fritt for at jeg tenkte på historiene jeg hadde hørt om tilsynelatende suicidale trafikanter i Bolivia da vi kryssa grensa. Flere ganger underveis har jeg opplevd bilister gjøre livsfarlige manøvre og bare såvidt unngått motgående biler eller tilfeldige veisperringer som er satt opp. Men som syklist har jeg ikke opplevd trafikken som truende - tvert imot virker det som om bilene er villige til å om så risikere kollisjon med motgående trafikk for å gi syklister plass. På små veier hilser bilistene på oss og på de større veiene gir de et kort støt i fløyta i god tid før de passerer oss i god avstand. Jeg er fornøyd med å være syklist og ikke bilist i Bolivia.
Det var ikke fritt for at jeg tenkte på historiene jeg hadde hørt om tilsynelatende suicidale trafikanter i Bolivia da vi kryssa grensa. Flere ganger underveis har jeg opplevd bilister gjøre livsfarlige manøvre og bare såvidt unngått motgående biler eller tilfeldige veisperringer som er satt opp. Men som syklist har jeg ikke opplevd trafikken som truende - tvert imot virker det som om bilene er villige til å om så risikere kollisjon med motgående trafikk for å gi syklister plass. På små veier hilser bilistene på oss og på de større veiene gir de et kort støt i fløyta i god tid før de passerer oss i god avstand. Jeg er fornøyd med å være syklist og ikke bilist i Bolivia.
 |
| Kan ikke klage på slike veier! |
Birgit synes: Trafikken i Bolivia er jo beryktet og vi fryktet det verste, men det var unødvendig. De kjørende driver kanskje kamikaze angrep på hverandre men de gir syklister god plass. Veiene er alt fra fine asfaltveier med god veiskulder til gjørmehull og sanddyner hvor man må dytte, jernbanespor, saltsletter, saltsletter med vann, grus, stein... Alt i alt er veiene og trafikken i Bolivia ingen grunn til ikke å sykle her! Veistandarden er variert og bilistene er snille. Det er dessuten ganske lite trafikk.
 |
| Vi sykler på Coipasa saltslette som for øyeblikket er full av vann |
 |
| Sandvei - noen ganger må man trille |
 |
| Men her er det fint å sykle Gjørme og salt |
 |
| Veien over Salar de Uyuni - Bolivias enkleste sykkelvei |
Klima og høyden
Birgit synes: Det er fryktelig kaldt om natta. Vi sykler jo her midt på vinteren og har ikke vært under 3500 moh på over en måned. Jo nærmere man kommer Titicaca, jo varmere blir det, men det er fortsatt kaldt om natta. Rett etter Ollague (passet mellom Chile og Bolivia) var det - 15 grader om natta, noe som var for kaldt for vårt utstyr. Vi sov derfor for det meste inne. Selv om det går bra å sykle i 3500 - 4000 moh (vi har jo syklet opp hit, så aklimatiseriengen skal være bra), sliter jeg med fjellturer (les: Mot nye høyder og alle vulkaners far: Vulkan Lascar (5600 moh) og Birgits bekjennelse etter en tur på fjellet: Chacaltaya, Bolivia, kanskje Sør-Amerikas høyeste vei)
 |
| Vi slår opp teltet ikke så langt fra Ollague-passet. Kald, tørr luft og høyden gjør at jeg blør en del neseblod |
 |
| God morgen! Godt å kjenne at sola varmer etter en kald natt i teltet |
Anders synes: På grunn av høyden så er det jevnt over nokså kjølig, om natta er det generelt under null grader, men ikke fullt så kaldt som det var i tilsvarende høyde lenger sør. På tross av at vi er på høyde med tropene har jeg ikke hatt så mye klær på meg når jeg sykler siden de sørlige deler av Patagonia. Sola tar også godt på dagen, og jeg blir fort solbrent om jeg ikke er påpasselig med solkremen. Ellers merker jeg best den tørre luften, det er vanligvis under 20% relativ luftfuktighet her, noe som merkes spesielt godt på natta når jeg våkner med knusptørr strupe. Det forsterkes selvsagt av at jeg puster hurtigere på grunn av den tynnne lufta.
 |
| Selv om det til tider var litt tungt å sykle i Bolivia, var det en opplevelse vi ikke ville vært foruten |
For flere bilder; sjekk Lynvingen på Facebook.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar eller hilsen til oss!